jeg vil holde tett

[Gjest Gjest]

Saken er den at for litt over 3 år siden så møtte jeg min nåværende. Vi "holdt på" i nesten et halvt år før vi ble sammen. Før jeg møtte han, hadde jeg en elsker. Det som er, er at jeg var usikker på om jeg skulle bli sammen med min mann, mens vi datet og stod på. Jeg møtte derfor elskeren, 1-2 ganger. Jeg så kanskje ikke på det som så important på den tiden, og var ung.

Etter vi ble sammen har jeg helt rent mel i posen;) Og jeg har oppdaget at dette er mannen med stor M! Får mer og mer lyst til å gifte meg med han. Og det er i slike episoder jeg får " dårlig samvittighet". Jeg begynner å tenke at jeg kanskje faktisk var " utro" mens vi drev å datet/holdt på.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å bedra han, og jeg kommer aldri til å bli kvitt den dårlige samvittigheten som dukker opp innimellom. Men det kan jeg leve med. Jeg vil ikke ødelegge hans tillitt til meg, på grunn av dette her. Hadde jeg vist det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri møtt elskeren min den gangen. Jeg vet egentlig ikke hva som gikk av meg....mest sannsynlig trodde jeg på livet mine venner levde: " det er kult å knulle, det er kult å harve over menn". Etter jeg inngikk i forholdet har jeg innsett at det aldri var min stil....så jeg skjønner ikke hvorfor jeg levde slikt engang. Ikke var jeg særlig kåt heller på elskeren...Noen ganger er man bare UNG OG DUM!!

Men....jeg vet mange kanskje vil anse meg som umoralsk. Men jeg mener at når man ikke forteller om noe slikt med en gang, er det enda mer ondskapsfult og fortelle dette etter flere år. Hadde jeg fortalt det da, hadde han fått et valg. Forteller jeg det i dag, er det ikke sikkert han har et valg på samme måte...fordi han har følelser for meg.

Men det var det jeg skulle si. Tenk dere nøye om dere som har elskere, dater flere, ect...noen ganger innser man hvem man egentlig er, hva man egentlig står for selv, innerst inne, og da begynner man gjerne å angre på den personen man var før.

Det beste jeg har lært av dette, er at jeg har lært at jeg aldri kommer til å være utro. Jeg aldri kommer til å gjøre dumme ting som jeg tror folk rundt meg vil synes bra om. At jeg gjør ting for å virke kul...ect...

[Gjest *ylva*]

Saken er den at for litt over 3 år siden så møtte jeg min nåværende. Vi "holdt på" i nesten et halvt år før vi ble sammen. Før jeg møtte han, hadde jeg en elsker. Det som er, er at jeg var usikker på om jeg skulle bli sammen med min mann, mens vi datet og stod på. Jeg møtte derfor elskeren, 1-2 ganger. Jeg så kanskje ikke på det som så important på den tiden, og var ung.

Etter vi ble sammen har jeg helt rent mel i posen;) Og jeg har oppdaget at dette er mannen med stor M! Får mer og mer lyst til å gifte meg med han. Og det er i slike episoder jeg får " dårlig samvittighet". Jeg begynner å tenke at jeg kanskje faktisk var " utro" mens vi drev å datet/holdt på.

Jeg vet at jeg aldri kommer til å bedra han, og jeg kommer aldri til å bli kvitt den dårlige samvittigheten som dukker opp innimellom. Men det kan jeg leve med. Jeg vil ikke ødelegge hans tillitt til meg, på grunn av dette her. Hadde jeg vist det jeg vet i dag, så hadde jeg aldri møtt elskeren min den gangen. Jeg vet egentlig ikke hva som gikk av meg....mest sannsynlig trodde jeg på livet mine venner levde: " det er kult å knulle, det er kult å harve over menn". Etter jeg inngikk i forholdet har jeg innsett at det aldri var min stil....så jeg skjønner ikke hvorfor jeg levde slikt engang. Ikke var jeg særlig kåt heller på elskeren...Noen ganger er man bare UNG OG DUM!!

Men....jeg vet mange kanskje vil anse meg som umoralsk. Men jeg mener at når man ikke forteller om noe slikt med en gang, er det enda mer ondskapsfult og fortelle dette etter flere år. Hadde jeg fortalt det da, hadde han fått et valg. Forteller jeg det i dag, er det ikke sikkert han har et valg på samme måte...fordi han har følelser for meg.

Men det var det jeg skulle si. Tenk dere nøye om dere som har elskere, dater flere, ect...noen ganger innser man hvem man egentlig er, hva man egentlig står for selv, innerst inne, og da begynner man gjerne å angre på den personen man var før.

Det beste jeg har lært av dette, er at jeg har lært at jeg aldri kommer til å være utro. Jeg aldri kommer til å gjøre dumme ting som jeg tror folk rundt meg vil synes bra om. At jeg gjør ting for å virke kul...ect...

Ikke si noe, la fortid være fortid, og gå videre med livet ditt. Alle mennesker begår feil. Du får ingenting ut av fortelle han dette. Det er noe du må gjøre opp med deg selv.

Lykke til.

[Gjest Bond]

Det skjedde jo da du datet, dere var jo ikke helt sammen ennå?

Uansett, jeg synes ikke du har grunn å føle deg skyldig, og jeg synes heller ikke at du skulle fortelle ham. Hva skulle han da få ut av det? Hvorfor trenger han å vite dette?

[Gjest mitt svar]

Ingenting å ha dårlig samvittighet for i og med at det var i begynnelsen! I USA virker det som normalen å date flere til man bestemmer seg for å være "ekslusive", i Norge er det vel ikke så vanlig. At ikke alle gjør det betyr ikke at det er feil eller unormalt! Det gjorde deg tydeligvis enda mer sikker på at du har valgt rett mann. Vær glad for det, vær glad for at du har funnet din, alt du har sagt her inne har vært til ære for ham.

[Lissi]

Legg det bak deg;)

[Gjest Gjest_maren_*]

Jeg synes at hvis du sliter med dårlig samvittighet så må du gjøre noe med det. Og hvis dere ikke hadde forpliktet dere til hverandre på denne tiden du holdt på med begge så kan det vel ikke ha noe å si for hva dere føler for hverandre nå?

Han vil kanskje ikke like at du hadde sex med en annen bak hans rygg, men kan vel ikke se på det som utroskap heller?

Hvis han vet at du var litt ung og dum før i tiden så vil han sikkert ikke ha noe problemer med dette da.

[Pumpkin!]

Nei, dette burde du holde for deg selv.

Dere drev og datet og ting var ikke avklart, ergo har du ikke gjort noe galt, og det er ikke absolutt alt man trenger å nevne.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at hvis du sliter med dårlig samvittighet så må du gjøre noe med det. Og hvis dere ikke hadde forpliktet dere til hverandre på denne tiden du holdt på med begge så kan det vel ikke ha noe å si for hva dere føler for hverandre nå?

Han vil kanskje ikke like at du hadde sex med en annen bak hans rygg, men kan vel ikke se på det som utroskap heller?

Hvis han vet at du var litt ung og dum før i tiden så vil han sikkert ikke ha noe problemer med dette da.

Nei, vi hadde ikke forpliktet oss. Det jeg tenker kanskje gjør at jeg har dårlig samvittighet innimellom er fordi vi aldri snakket om det. Vi snakket liksom ikke om at det var greit at vi kunne ha oss med andre, ect. Kanskje han tok det som en selvfølge at vi ikke drev på med andre...Han er en følsom kar, har jeg innsett i ettertid;) Eneste grunnen til at jeg har dårlig samvittighet er jo fordi jeg er så glad i han, og det er han jeg vil gifte meg med. Det er derfor jeg grøsser ved tanken på at jeg skulle ha såret han..." og da spør jeg meg selv: Såret jeg han da jeg hadde meg med andre mens vi allerede hadde datet, hatt sex, snakket om å bli sammen, ect".

Men...Hadde det ikke vært for at jeg var så glad i han, og han er så herlig...og at dette hadde vært en annen fyr...ja så hadde jeg ikke hatt noe dårlig samvittighet. Jeg får dårligsamvittighet fordi jeg har sterke følelser for ham:D Men nå skal jeg legge det bak men, spist er spist, og jeg gjorde jo ikke noe jeg ikke fikk lov til, ettersom vi aldri hadde snakket om det.

[Gjest Tigress]

Det er derfor jeg grøsser ved tanken på at jeg skulle ha såret han..." og da spør jeg meg selv: Såret jeg han da jeg hadde meg med andre mens vi allerede hadde datet, hatt sex, snakket om å bli sammen, ect".

Du har jo ikkje såra han når han ikkje veit noko, og ikkje blir han såra heller om du ikkje fortel om dette til han!

[Olive]

Har gjort akkurat det samme som deg, og det har jeg tenkt å holde tett om

[waco]

Så finner mannen med stor M utroskapen ut på bryllupsferien fordi at elskeren din er tilfeldigvis også på samme sted.

Dere jenter som bare tror man kan tie om alt, dere burde skamme dere.

[Gjest Bond]

Hva er det å finne ut? Hun var jo ikke utro eller noe?

[waco]

hva det er å finne ut? Hæ?? hallo hu ser det ikke som utroskap engang dvs at dem kanskje deler kjønnsvorter for alt vi vet, er det kult at elskeren må skrive brev til helsemyndighetene at hu og mannen hennes må sjekke seg, eller at han finner ut pulinga på andre måter?

Er han virkelig mannen med stor M og er det virkelig sånn at man har tillit når man må hemmelighetholde alt? Og tro meg rykter sprer seg fort, det holder bare å tenke på hvor stort innflytelse tilfeldighetene har i våre menneskers liv.

Mitt råd er å fortelle det, da slipper man å heve skuldrene ha en angst om hvordan han vil reagere om han får høre det av en kompis av en kompis på fylla at neste kona hans har pult fetteren hans fordi hu ikke visste hvem penis som var best for henne.

her driver trådstarter å bortforklare alt med at hun var ung og dum og ikke kåt og blablabla. dette er jo noe alle forstå så langt fra sannheten hun kan komme, sannheten var hun holdt på med begge to, og det er utroskap fordi dem ikke vet om hverandre.

[waco]

La meg forklare det på en måte som gjør at dere forstår at det er utroskap. Om jeg ligger med en dame og hun ligger med en annen mann, ja da anser jeg det som brudd, og da kan ikke jeg ligge med henne igjen. Damer tenker annerledes, dere tenker at dersom dere ikke behøver å fortelle den andre mannen eller han første mannen så er det ikke noe å fortelle.

men det betyr ikke at det er noe mindre utroskap for det å bytte partner for å så bytte tilbake, og deretter bytte tilbake, og bytte tilbake igjen. to tre ganger hadde dette skjedd, dvs fem bytt, og det er ikke utroskap!!!!????

[Gjest Gjest]

Jeg holdt på med 2 på samme tid. Den ene av dem, ville ha noe mer med meg. Den andre var med på leken. Jeg var mer interessert i han som ville ha mer med meg, selvom jeg kun var med på leken. Han visste om at jeg holdt på med 2 allerede da. Fordi han spurte. Og han hadde fått det valget. Og han valgte å fortsette med meg, hvis jeg kunne være ærlig om at jeg likte han og kunne droppa han andre. Noe jeg gjorde etterhvert.

Men,så.. mens vi drev på videre (fortsatt ikke sammen) og jeg hadde droppet han andre gutten, så kysset jeg en annen. Jeg hadde også helt jævlig samvittighet selvom det ikke var noe "alvorlig" mellom oss, og valgte å fortelle det. Han ble ikke sint. Han ble så lei seg... Så lei seg, at han enda ikke har glemt det idag (det er 5-6mndr siden). Det er fordi, vi ikke hadde definert forholdet enda og jeg var fortsatt mer på den derre "la oss leke litt". Jeg visste hva han følte, men jeg kyssa fortsatt en annen. Det var veldig dårlig gjort, og det er noe av grunnen til at vi avsluttet alt forrige uke og nå er det helt over mellom oss.

Jeg er veldig for dette med å fortelle sannheten samme hva. Dere var ikke sammen på den tiden, og det kan hende at han forstår hvis han får vite det. Men så kan det hende han blir sur for at du løy så lenge og lurer på hva annet du har holdt fra han.

Jeg hadde ikke klart å leve med den dårlige samvittigheten, og ville ha fortalt det.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke klart å leve med den dårlige samvittigheten, og ville ha fortalt det.

Så...du mener at jeg, for min egen del bør fortelle det, fordi jeg da vil kunne lette på min dårlige samvittighet?? Ånei du;) Samvittigheten synes jeg skal få være slik den er. Dette fordi at når jeg innimellom får dårlig samvittighet ( om jeg tenker på det, selv om dette ikke skjer så ofte), så blir jeg minnet på hvor glad jeg er i mannen min. Sjansen er derfor lik null for at jeg vil finne på noe tilsvarende igjen. Synes ikke det er noe rettferdig at han eventuelt skal bli skuffet/lei seg, mens jeg skal få det " bedre". Uavhengig av hvordan han hadde reagert på dette, så hadde nok han lurt på hvorfor jeg først sier dette etter 3 år...Hva er pointe da liksom..

Problemet i dette situasjonen er jo at vi ikke hadde snakket sammen om hva som var tillatt og ikke. For det jeg vet kan jo han ha hatt en elskerinne på den tiden da vi møttes og holdt på... Men vi snakket aldri om det. Hadde vi feks snakket om det, og han kom med uttalelser om at det ville han aldri ha godtatt, så hadde jeg nok ikke gjort det. Men jeg tror jeg stilte meg spm på den tiden som..." vi er jo ikke sammen enda, og da er det jo ikke noe galt i det jeg gjør, ect".