Er det noen du ikke har fortalt til din livspartner?

[Gjest *Ylva*]

Er det virkelig uærlighet å beholde noen ting for seg selv? Som kun vil skape kaos og problemer? Noe du vet ikke kommer til å komme ut jo mindre du ikke forteller om det selv..

Det kan være alt fra løgn til utroskap.

Samvittigheten gnager sikkert, men det er fornuften som sier nei til å fortelle det..?

[Gjest utlogga nå]

Ja det er mange ting jeg holder skjult for min mann fra fortida. Det er ingen poeng i å fortelle om ting jeg har opplevd, og lagt bak meg. Feks selvmordsforsøk, aborter, vold, pedofile overgripere og andre uhumskheter. Alle har vi en fortid hvor vi har gjort ting vi angrer på eller vært utsatt for ting vi skammes over. Jeg holder det for meg selv og ser ingen vits i å belaste ham med mine spøkelser så lenge det ikke plager meg nevneverdig. Jeg kan jo nevne at jeg er et helt vanlig menneske, høyt utdannet, alltid arbeidet, respektert og flerbarnsmor. Tror de fleste har mer eller mindre grums i fortida si.

Men ting som har skjedd mens jeg har vært sammen med min mann, synes jeg han har krav på å få vite.

[Alice Ayres]

Du spesifiserer ikke om det er fortid eller nåtid det er snakk om, så jeg skal dekke begge.

Jeg tror dette med hvor mye man forteller vil avhenge av forholdet man er i. I noen forhold kan det nok gå greit å fortelle mye, i andre kan det være lurere å la fortid i størst mulig grad være nettopp - fortid. Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av å fortelle "the whole truth and nothing but the truth", ikke fordi jeg sier at man skal lyve, men fordi jeg tror at man faktisk har behov for å ha noen "rom" som er private og dermed separate fra partneren. Jeg tror at for mye symbiose kan føre til det motsatte av nærhet. Man føler seg kvelt og fylles av en voksende trang til å ikke tilbringe tid sammen med sin partner.

For å ta et spesifikt eksempel. Hvis jeg, i et tidligere forhold har vært utro, tror jeg ikke jeg ville ha valgt å fortelle dette til min nåværende partner. Hva tror du resultatet av en slik "tilståelse" ville føre med seg? Jo, jeg tror med nokså stor sikkerhet at dette ville ført til at min nåværende partner ville fått tillitsproblemer i forholdet vårt.

Hvis det dreier seg om nåtid, og scenarioet er det samme, ville jeg heller ikke sagt noe. Jeg tilhører de som mener at å tilstå utroskap er et utslag av ren og skjær egoisme - og ikke et ønske om å være ærlig overfor den svekede part. Nei, man tilstår kun for å lette sin egen samvittighet. En tilsåelse av utroskap eller alvorlig løgn vil bare forårsake mistillit.

Så ja, det er så definitivt ting jeg aldri vil fortelle min partner. Er det synonymt med uredelighet? Nei. Noen mener at å ikke fortelle er det samme som å lyve. Jeg er uenig med det utsagnet. Hvis det var sant, ville enhver ting man ikke fortalte sin partner være en løgn. Jeg ville heller ikke fortalt min partner om ting som irriterte meg ved den nære familien hans. Dette fordi de bor så langt unna, og de få gangene jeg er der er såpass korte at jeg heller lar vær å bry meg enn å fortelle ham om det som irriterer meg ved dem, - og fordi jeg vet at dette ville såre mannen min. Det er liksom ikke verdt det å skulle fortelle ham.

Jetg ville aldri fortelle min partner om utroskap. Ikke engang om det førte til at jeg ville ut av forholdet. Å si til mannen min at ikke bare er jeg ferdig med forholdet, men guess what? jeg har også vært utro, ville ikke vært annet enn hjerteløst.

[Gjest *ylva*]

Du spesifiserer ikke om det er fortid eller nåtid det er snakk om, så jeg skal dekke begge.

Jeg tror dette med hvor mye man forteller vil avhenge av forholdet man er i. I noen forhold kan det nok gå greit å fortelle mye, i andre kan det være lurere å la fortid i størst mulig grad være nettopp - fortid. Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av å fortelle "the whole truth and nothing but the truth", ikke fordi jeg sier at man skal lyve, men fordi jeg tror at man faktisk har behov for å ha noen "rom" som er private og dermed separate fra partneren. Jeg tror at for mye symbiose kan føre til det motsatte av nærhet. Man føler seg kvelt og fylles av en voksende trang til å ikke tilbringe tid sammen med sin partner.

For å ta et spesifikt eksempel. Hvis jeg, i et tidligere forhold har vært utro, tror jeg ikke jeg ville ha valgt å fortelle dette til min nåværende partner. Hva tror du resultatet av en slik "tilståelse" ville føre med seg? Jo, jeg tror med nokså stor sikkerhet at dette ville ført til at min nåværende partner ville fått tillitsproblemer i forholdet vårt.

Hvis det dreier seg om nåtid, og scenarioet er det samme, ville jeg heller ikke sagt noe. Jeg tilhører de som mener at å tilstå utroskap er et utslag av ren og skjær egoisme - og ikke et ønske om å være ærlig overfor den svekede part. Nei, man tilstår kun for å lette sin egen samvittighet. En tilsåelse av utroskap eller alvorlig løgn vil bare forårsake mistillit.

Så ja, det er så definitivt ting jeg aldri vil fortelle min partner. Er det synonymt med uredelighet? Nei. Noen mener at å ikke fortelle er det samme som å lyve. Jeg er uenig med det utsagnet. Hvis det var sant, ville enhver ting man ikke fortalte sin partner være en løgn. Jeg ville heller ikke fortalt min partner om ting som irriterte meg ved den nære familien hans. Dette fordi de bor så langt unna, og de få gangene jeg er der er såpass korte at jeg heller lar vær å bry meg enn å fortelle ham om det som irriterer meg ved dem, - og fordi jeg vet at dette ville såre mannen min. Det er liksom ikke verdt det å skulle fortelle ham.

Jetg ville aldri fortelle min partner om utroskap. Ikke engang om det førte til at jeg ville ut av forholdet. Å si til mannen min at ikke bare er jeg ferdig med forholdet, men guess what? jeg har også vært utro, ville ikke vært annet enn hjerteløst.

Jeg sier meg enig i alt du skriver, og du skriver utrolig bra og oversiktelig!

Jeg selv mener at det man ikke vet om har man ikke vondt av, og at man burde skåne sine nære for fine feilgrep ved å nettopp beholde det for seg selv.

Men hva er det du mener er en stor løgn?

[Karmela]

Jeg har valgt å la være å fortelle om at jeg har blitt voldtatt. Det har ingen hensikt å fortelle, og det er noe jeg skammer meg over.

[Alice Ayres]

Jeg sier meg enig i alt du skriver, og du skriver utrolig bra og oversiktelig!

Jeg selv mener at det man ikke vet om har man ikke vondt av, og at man burde skåne sine nære for fine feilgrep ved å nettopp beholde det for seg selv.

Men hva er det du mener er en stor løgn?

Et eksempel på en stor løgn for meg vil være at man jevnlig har frekventert en strippeklubb. Et annet vil være at man har jevnlig kontakt med en eks, hvor man har fortalt partneren at man ikke snakker sammen lenger.

[Pumpkin!]

Å fortelle hver minste detalj om alt som har skjedd og alt man har gjort ser jeg ikke hensikten med, en trenge ikke vite alt om hverandre.

[gompen]

Jeg ser ikke noe galt i at min kjæreste kjenner meg godt.

Det hjelper ham til å forstå hvorfor jeg reagerer og handler som jeg gjør i visse situasjoner, noe som er en stor fordel for kommunikasjonen oss imellom.

Det hjelper meg å vite at jeg ikke trenger å legge bånd på meg. Jeg trenger ikke å være bekymret for at noe jeg forteller vil endre hans syn på meg. Fortiden har formet meg til den personen jeg er, og jeg vil at hans oppfatning av meg skal gå utifra det.

Så hvilken skade kan fortid egentlig gjøre?

[Titti72]

Jeg har ikke fortalt alt om meg til min samboer, selv om vi er sammen på 11 året.

Det er ikke fordi jeg vil holde ting hemmelig, eller jeg ikke stoler på han, men noen ting er for privat.

Jeg har min bagasje, som han kjenner kanskje 80-90% av, men noen ting er for vondt å snakke om eller er bare noe jeg velger å fortrenge/glemme fordi jeg har kommet over det. Men han kjenner til omrisset av min historie, selv om han ikke kan detaljene.

Samme er det med han. Vi syns det er best, og det funker bra for oss.

Men f.eks. at min mor er alkoholliker er ingen hemlighet. Det tok noen år før han fikk den fulle sannheten, fordi jeg ønsket å skåne han, men når det gikk utover min livskvalitet, og jeg fikk en knekk, så fant vi begge ut at dette var en greie vi sammen måtte jobbe med.

[Lissi]

Min samboer vet alt om meg utenom antall sexpartnere. Jeg ønsker heller ikke vite dette hos han.

Jeg er veldig åpen så han vet det meste om meg. Har ingen hemmeligheter for han.

[Ce'Nedra]

Min samboer vet vel det aller meste om meg, bortsett fra ting som har med mitt tidligere sexliv å gjøre. Ser ingen grunn til å fortelle slikt.

[Gjest Chrissy82]

Jeg har fortalt både antall sexpartnere og at jeg har vært utro.. til min nåværende partner.. men jeg har ikke gått inn i detaljer når det gjelder disse to tingene. Det er liksom ingen vits og han har nok ikke lyst til å vite hvorfor og sånn heller.

Men jeg har fortsatt noen hemmeligheter for han som jeg ALDRI har tenkt til å fortelle han. Fordi jeg mener at han ikke trenger å vite det. Det vil ikke gjøre noe godt at jeg forteller det.

[Nabodama]

Det er endel ting han ikke vet, ja.

[Gjest Gjest]

Han vet alt.

Utroskap hadde jeg også fortalt, spesielt om det gikk over grensen til å bli fysisk. Jeg hadde ikke hatt rett til å utsette han for potensiell fysisk fare uten hans vitende.

[viren]

Jeg har ingen "mørke hemmeligheter" , og de tingene som har vært vanskelige har jeg valgt å fortelle. Rett og slett fordi de har vært med på å forme meg, og vil forklare mine holdninger og reaksjoner på et par ting som andre kanskje vil føle var i overkant om de ikke visste hvorfor det var slik.

[Gjest frk]

Dette har jeg tenkt mye på...Er snart 35, og har opplevd en del ting. F eks vold, svikt fra foreldre, avsluttet rusmisbruk, som har ført til andre problemer. Men kunne aldri levet med slike hemmeligheter i forhold til livspartner. Alt dette har gjort meg til den jeg er i dag, og for meg er det det viktigste i et forhold.

[Hjerteres]

Jeg har valgt å la være å fortelle om at jeg har blitt voldtatt. Det har ingen hensikt å fortelle, og det er noe jeg skammer meg over.

Du skammer deg over at du ble voldtatt, er da ikke du som skal skamme deg over det, men den som gjorde det. Nå syns jeg skikkelig synd på deg, må være en voldsom stor belastning for deg å bære, og så måtte skjule det i tillegg for din kjære.

[Malama]

Jeg har egentlig ikke noe sånn "skummel grums" i fortiden min jeg, så mannen vet nok det aller meste.

For all del, det er nok mye jeg ikke har fortalt ham, men det er ikke særlig bevisst, mer bare det at selv om jeg skravler ustoppelig så klarer jeg vel ikke fortelle ham ALT som har skjedd i mitt liv før jeg traff ham.

Og jeg har vel ikke fortalt alle detaljer om forholdet til eksen. Ikke at det var noe "skummelt" der heller, men det er jo ikke som om han har noen interesse av detaljer om hans familieforhold, vaner og denslags?

Men altså, jeg har nok ingen hemligheter. Men det er mest rett og slett fordi det ikke er noe "skummelt" der, så jeg har aldri måttet ta et valg om det var noe jeg ville fortelle eller ei. Jeg har vel bare levd et noe kjedleig liv...