Forlovelse

[Gjest Gjest_ella_*]

Jeg har en samboer på 23 år som er litt vanskelig når det gjelder folovelse og jeg kan ikke forstå hvorfor. (Jeg er 21år) Når vi har snakket om det har han sagt at han vil være sammen med meg for alltid og at han syns vi har det bra sammen osv..men han vil ikke forlove seg enda? Vi diskuterte dette for 1 år siden og begge var enige om at vi måtte hvertfall ha vært sammen i over 2 år og bodd sammen før det skulle skje noe. Nå er begge disse tingene oppfyllt og jeg går bare å venter å venter...Han er en rolig og snill mann som har en relativt kristen familie. Selv er han helt normal, familien min elsker han og jeg tror familien hans liker meg også. Han skylder selv på søskenene sine som ikke har hatt noe særlig hastverk med å gifte seg, så jeg tror det kan ha noe med at han er redd for hva moren skal si. Er det noen som har vært borti en sånn situasjon før?

[Gjest Pia 30.08.08]

Hmm... Tror jeg skal tie stille

Endret 28. april 2008 av Pia 30.08.08

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Hjelpe meg.

Hva stresser du etter?!? Prøver du desperat å jage denne tilsynelatende nærmest perfekte mannen vekk fra deg??

[Gjest Gjest]

Hjelpe meg.

Hva stresser du etter?!? Prøver du desperat å jage denne tilsynelatende nærmest perfekte mannen vekk fra deg??

Her jeg kommer fra blir det sett på som normalt å bli forlovet. Jeg stresser ikke, bare føler at jeg er klar for å gå et steg videre sammen med han..

[Fun Light]

La temaet ligge en periode - du vil vel ikke at han skal fri bare fordi han syntes han måtte..?!

La kjæresten din få være med på lasset også, han trenger også å "eie" denne store avgjørelsen..

Hvis dere skal være sammen resten av livet - hva er det da å stresse med?

[Fun Light]

Forlovet for å være forlovet - eller forlovet for å gifte seg innen en viss tid..?

[Gjest Gjest_gul_*]

Jeg var samboer fra jeg var 20 til 26år med en mann jeg følte meg sikker på at jeg ville dele livet mitt med. Han følte seg også sikker på at det var oss. Vi pratet mye om dette og hadde i praksis bestemt oss for å gifte oss med en gang vi var ferdig med studiene (av økonomiske grunner) men forlovet oss ikke formelt sett ettersom jeg ikke ville ha en offisiell greie før vi satt dato. I slutten av studietiden innså vi begge at vi vokste fra hverandre og valgte å gå hvert til vårt (uten såre følelser)

Jeg fant etterhvert drømmemannen min og vi skal gifte oss om 3 måneder. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke pushet gjennom en offisiell forlovelse i sin tid. Kjipt å være forlovet flere ganger med ulike menn.

Jeg mener ikke at man ikke kan finne drømmemannen når man er under 25, men det skjer ganske mye personlighetsutvikling mellom 20 og 30 år. Dersom dere deler oppfatning av at det er dere resten av livet, så har du jo fått bekreftelsen du trenger uansett. Gi det litt tid slik at det ikke er den ene som pusher den andre til å fri, men at det skjer naturlig når det føles rett.

[Alice Ayres]

Dere bor sammen. Dere er relativt unge. Sier som flere andre her; ikke mas. Det er vel ingenting som endrer på seg om dere er forlovet eller ikke. Når dere er klare for å gifte dere, vil det derimot være naturlig å forlove seg. Nyt å være unge og samboende, og forsøk å "glemme" forlovelse for en stund.

[Sol79]

De verste gutter/menn vet er mas og tjas..

Lurer likevel litt, vil du forlove deg for å forlove deg eller for å gifte deg?

Om det er det første, hva er poenget?

[Jade]

Dere er jo bare "ungdommer". Dere har god tid på dere. La han bli klar, så spør han deg nok etterhvert. Du vet jo at han vil være sammen med deg for alltid, så slå deg til ro med at du har funnet kjærligheten, og at han elsker deg. Bryllup kan dere ta når dere har vært sammen enda noen år, og er etablerte. Det koster jo en del penger også.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Her jeg kommer fra blir det sett på som normalt å bli forlovet. Jeg stresser ikke, bare føler at jeg er klar for å gå et steg videre sammen med han..

Kanskje han også bør føle seg klar..?

[Gjest Bond]

Her jeg kommer fra blir det sett på som normalt å bli forlovet. Jeg stresser ikke, bare føler at jeg er klar for å gå et steg videre sammen med han..

Vil du bli forlovet fordi det er normalt og at andre gjør det?

Hvis du vil det for deg selv, hvorfor hastverk? Hvis dere er 'meant to be' da er jo dere sammen, hvorfor er det så viktig med forlovelse og bryllup da?

Å ha vært sammen for 2 år er jo da ikke så lenge heller i den alderen, synes jeg.

Endret 29. april 2008 av mrs_bond

[Gjest Elize]

Jeg var 21år og han var 22år da vi forlovet oss, så jeg synes ikke det er for tidlig. Vi hadde vært sammen litt over 2år da han fridde. Når vi gifter oss kommer jeg til å være 23år og han 24år. Men det er viktig at man forlover (gifter) seg av de rette grunnene, ikke bare fordi det er normalt.

[Gjest Gjest]

kanskje han venter på at puberteten skal kicke inn..

ja jeg syns dere er for unge til å stresse med dette bare fordi "alle de andre ungene gjør det"

[Gjest Gjest_Ella_*]

Har ikke noe med at det er normalt her elle fordi jeg vil være forlovet bare for det høres gøy ut. Jeg vil rett og slett bare bli voksen, starte familie, gifte meg med han. Føler det ikke er noe mer å oppleve som singel uansett, så jeg kan liksågodt etablere meg og oppleve ting sammen med han heller. Grunnen til at jeg nevnte at det er normalt å gjøre det her er jo fordi at da bør han ikke synes det er noe galt i å forlove seg tidlig. Ikke noe mer enn det Vi får se hvordan det går, jeg har ikke presset han til noe bare forhørt meg litt.

[Jade]

Hvis han skal fri, så er det enkelt å utsette det. Derfor kan jo du fri! Kanskje det "vekker" han litt. Han innser at det at søskene ikke gifter seg enda, ikke har noe med deres forhold å gjøre.

(at jenter kun kan fri på skuddårsdagen er bare tull)

Endret 1. mai 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

syns ikke du skal tvinge han til noe forlovelse. For om du frir og han faktisk er glad i deg, så kommer han neppe til å si nei om du frir.. Men om han føler seg klar for det er en annen sak.. og d er ingen god start for et langt samliv.

[Gjest Britta Brud]

"Jeg vil rett og slett bare bli voksen, starte familie, gifte meg med han"

Tror du bør bli nettopp det først. Ut i fra sånn som du skriver virker du som en lite reflektert og umoden jentunge. Det er ikke særlig romantisk å gå rundt å "forvente" å bli fridd til i nærmeste framtid. Det er noe som kommer naturlig, og som skal falle naturlig for begge to. Bli voksen, ta tiden til hjelp og ikke stress.

[pleiepike]

Ta tiden til hjelp. Ikke stress.. En må begge være klare for å kunne forlove seg. Nyt tiden sammen og ikke tenk på det. En vakker dag skjer det plutselig vet du

[Alice Ayres]

Har ikke noe med at det er normalt her elle fordi jeg vil være forlovet bare for det høres gøy ut. Jeg vil rett og slett bare bli voksen, starte familie, gifte meg med han. Føler det ikke er noe mer å oppleve som singel uansett, så jeg kan liksågodt etablere meg og oppleve ting sammen med han heller. Grunnen til at jeg nevnte at det er normalt å gjøre det her er jo fordi at da bør han ikke synes det er noe galt i å forlove seg tidlig. Ikke noe mer enn det Vi får se hvordan det går, jeg har ikke presset han til noe bare forhørt meg litt.

Det er vel ikke slik at det ene utelukker det andre. Selv om du ikke er forlovet, er du da ikke singel?