Is this it??

[Gjest diandre gjest]

Sitter her og lurer på hva som har skjedd med livet mitt. Er samboer med med en gutt jeg har vært sammen med i flere år, men akkurat nå skjønner jeg nesten ikke hvorfor vi kunne bli sammen. Vi har ingen felles interesser, og forskjellen på oss blir bare mer og mer tydelig. Han er snill og god, men jeg lurer rett og slett på om dette er mannen i mitt liv. Vi krangler om alt og ingenting. Kan ikke diskutere noen av mine interesser med ham, for han er ikke interessert. Han er ikke noe praktisk, så skal noe gjøres, så er det jeg som må gjøre det. Skal noe ordnes vedr økonomi, reise osb så er det jeg som ordner det også. Føler meg mer som morra hans enn som kjæreste. Ønsker meg en litt mer likeverdig partner, eller iallefall en som jeg kan snakke med som forstår meg litt mer. Føler akkurat nå at han ikke er fornøyd med noe av det jeg gjør eller hvem jeg er, noe som også er tema i våre høylydte diskusjoner. Vi har ikke barn, og jeg vet ikke nå om jeg ønsker å få barn sammen med ham, for da er det vel ikke noen vei utenom. Men jeg begynner "å dra på åra" , så skal jeg få en familie så må jeg snart begynne nå. Sex har vi omtrent ikke, og det er også min feil. Synes han er blitt så sytete i det siste også, som et lite barn. Er bare så lei. Blir deperimert av hele situasjonen og det hjelper ikke akkurat. Men er jo fullstendig klar over at gresset kanskje ikke er grønnere på den andre siden.

Er dette livet, spør jeg meg. Er det virkelig sånn livet er?????

[Gjest Embla s]

Tja, hvem vet, lurer på det selv.

jeg tror at et dårlig forhold blir om mulig dårligere av at det kommer barn med i bildet. Med barn er man nødt til å sammarbeide, det er fryktelig slitsomt, man er nødt til å være raus med hverandre, og man bør ikke krangle (ikke så ofte i allefall ).. Også vil det bli om mulig, enda vanskeligere og tyngre å skulle gå fra ham, da sårer du ikke bare ham og deg selv lenger... (så det jeg prøver å si er: Det er kanskje en dårlig idè at du blir gravid når du tenker slik nå)?

Skjønner at du ikke har lyst til å være alene og at du er redd for å ikke treffe noen ny, men er du ikke ganske alene nå også da?

Uff. Vanskelig

[Gjest dorian]

Det kan være sånn, men det kan også være et forhold med masse spenning, forskertrang og likevekt

Har jeg hørt

dorian

[Gjest Anonymous]

synes det forholdet hørtes ut som en mare. en mann som oppfører seg som et barn, nei veit du hva!

[Catzy]

Får du noe ut av dette forholdet?

Kan du skrive ned 10 positive ting med ham og forholdet mellom dere?

5? 3? Du har jo skrevet ned mange negative, så ikke tenk så mye på det.

Hvis forholdet ikke gir deg noe som helst, og bare er stusslig, så er det kanskje like greit å gjøre det slutt. Hvis du begynner å mislike partneren din, så går det bare nedoverbakke, og ingen av dere vil være lykkelige.

Catzy

[Gjest Anonymous]

Du har selv kjørt samboerskapet ditt i feil spor.

Var det en sønn du var ute etter? Og var det en mamma HAN var ute etter? Neppe........

Dette er feil nr 1 i forhold til menn.

La aldri forholdet bli slik. Dere er ikke i familie. Og dere er ikke venner. Dere er kjærester, og elskere. Fokuser på romantikken og erotikken. Dette er undervurdert spør du meg....

Fullt mulig at redning er på sin plass her. Men da må dere bestemme dere for om dere elsker hverandre.........eller ikke.

Klart tenningen er borte her. Man tenner jo ikke på sin mor eller sønn.

Men i det store og det hele. DU må selv bære ansvaret for hvordan dette har utviklet seg. Hvorfor har du så stort kontrollbehov? Hvorfor ikke la HAN fikse det meste? Har du egentlig gitt han sjansen? Da vil hans følelse av å være NYTTIG, og å BIDRA i forholdet komme til han.........

Dette er visst svært dyrebart for en mann i et forhold.

At dere to er fullstendig passivisert i forhold til hverandre forstår jeg fullt ut.

Står ikke forholdet til å redde, så trøst deg med at du i alle fall har lært noe av dette. Forhåpentligvis din samboer også. Dere gjør nok ikke samme feil igjen....eller......

Man lærer så lenge man lever.

Og det finnes en løsning på det meste. Bare vær mottakelig for det.

[moonmood]

Jeg nekter å godta noe slikt. Gå ut av forholdet, det kan være hardt, for alltid vil man jo ha noe, men når du finner noen du liker igjen og det klaffer, så er plutselig alt verdt det :D