Hvis alle visste at brudgommen har vært utro...

[Gjest Gjest_Mira_*]

Venninna mi gifter seg til vinteren.

Mannen hennes har vært notorisk utro i flere år...og på verst tenkelige måte.

Hun har brukt venner som en slags terapi, kan du si så det er mange som vet om eskapadene hans - OG det faktum at han aldri hadde innrømmet det om hun ikke hadde tatt ham på fersken..

Må legge til at hans frieri kom ETTER at han ble oppdaget og blir oppfattet som en avledningsmanøver av de fleste.

Hun velger å gifte seg med ham i allikevel- og ære være henne for det...

Men jeg lurer veldig på hva hun egentlig føler ...når hun står der oppe ved alteret og halve kirken vet hva slags kjøter han har vært...

Synes synd på henne også....

Hva ville du tenkt ?

[DDuck]

Uff det er vanskelig...

Med all min medfølelse til henne som må leve med kjøteren og ingenting av min sympati til han. Håper han virkelig virkelig har så dårlig samvittighet at det gnager på han hvert sekund!!

[Gjest Piper]

Høres ut som et bryllup er viktig for henne, for ellers klarer ejg ikke helt å forstå hvordan noen kan vurdere bryllup når man har et slikt forhold.

Som venninne ville ikke jeg orket å være en støttespiller for henne, for hun lærer jo tydeligvis ikke noe av hans utroskap. Han fortsetter, og hun aksepterer det og bruker venninnen som støttespillere for å klare å komme seg igjennom dette. Når det skjer en gang så er det helt greit å være en støtte, men jeg ville ikke vært en støttespiller siden det har skjedd mange ganger.

Og han bryr seg helt sikkert ikke om hva andre måtte tenke, for han tenker jo bare på seg selv uansett. Og venninnen din tenker tydeligvis bare på bryllupet, og bryr seg sikkert ikke om hva andre måtte tenke hun heller. Et flott ekteskap de to kommer til å få, men jeg er sikkert på at de kommer til å være skilt om noen år. Slike forhold varer en stund, men til slutt vil en av de velge seg vekk fra det. Hvem det blir kan jo bli et godt veddemål blant vennene, om man skal se det slik.

[Humleblomst]

Slike forhold varer en stund, men til slutt vil en av de velge seg vekk fra det. Hvem det blir kan jo bli et godt veddemål blant vennene, om man skal se det slik.

Uff, du har et poeng. Er en trist situasjon dette, men vi vet jo ingenting om hva som er grunnen til at hun vil gifte seg. Det virker som om det er en av to grunner:

1) Hun er forelsket i tanken på å være brud, og hun tror at dette er den eneste sjansen hun har.

2) Hun er livredd for å være singel og alene.

Hadde det vært min venninne hadde jeg syntes det var vanskelig å bare å sitte å se på, hadde nok prøvd å innlede en samtale. Før bryllupet, fortrinnsvis. Men det er jo en viss risiko for at hun ikke vil høre eller tenke, siden hun faktisk skal gifte seg med ham. Så jeg hadde nok sett situasjonen litt an, og kanskje tatt det opp med henne hvis jeg trodde det kunne komme noe godt ut av det.

[LilleMy28]

Velger hun å gifte seg med han så har hun tatt valget om at hun er villig til å leve med han slik han er, det skal hun i så tilfelle ha respekt for.

MEN dersom hun tror ting vil bli annerledes når de blir gift så lurer hun seg selv.

[Pumpkin!]

Jeg ville nok tenkt at det er synd at hun tydeligvis ikke tror hun fortjener bedre enn som så.

[Alice Ayres]

Jeg ville ha tenkt at det nok ikke ville ha vært det valget jeg hadde tatt, men hva vet man egentlig? Jeg velger å tro at jeg hadde dumpet drittsekken, men hvordan man tror man vil handle og hvordan man egentlig handler kan være to vidt forskjellige ting.

Støtt venninnen din, du.

[Gjest nextlife]

Jeg hadde tenkt at hun har tatt sitt valg, sikkert etter en del overveielse og med grunner hun (antakeligvis) ikke deler med alle. Lever hun godt med det, bør andre også gjøre det.

[Gjest Piper]

Jeg hadde tenkt at hun har tatt sitt valg, sikkert etter en del overveielse og med grunner hun (antakeligvis) ikke deler med alle. Lever hun godt med det, bør andre også gjøre det.

Lever hun godt med dette, når hun bruker vennene sine som terapi? Og skal venner egentlig være en tømmeplass for en som tydeligvis ikke klarer å se sitt eget beste? Hvor mye kan man egentlig forlange av vennene sine?

Jeg har mer respekt for mine venner enn som så, og hadde jeg valgt å ta slike valg ville jeg også valgt å ikke bruke mine venner. Jeg mener man da får leve med sin egen avgjørelse, og spesielt når man ikke lærer av den. Noe hun tydeligvis ikke har gjort, siden hun bruker vennene sine som terapi. Hva skal egentlig mannen gjøre i det forholdet? Eller er ikke det viktig, bare han blir hennes mann?

[Alice Ayres]

Lever hun godt med dette, når hun bruker vennene sine som terapi? Og skal venner egentlig være en tømmeplass for en som tydeligvis ikke klarer å se sitt eget beste? Hvor mye kan man egentlig forlange av vennene sine?

Jeg har mer respekt for mine venner enn som så, og hadde jeg valgt å ta slike valg ville jeg også valgt å ikke bruke mine venner. Jeg mener man da får leve med sin egen avgjørelse, og spesielt når man ikke lærer av den. Noe hun tydeligvis ikke har gjort, siden hun bruker vennene sine som terapi. Hva skal egentlig mannen gjøre i det forholdet? Eller er ikke det viktig, bare han blir hennes mann?

Skal vi igang med denne diskusjonen igjen...

[Jade]

Huff... Dette kan ikke ha vært et enkelt valgt. Får håpe hun har gjort det riktige valget, og at mannen hennes også har valgt - henne - og kun henne! Det er nok godt for henne å ha støtte. Både tidligere da hun oppdaget utroskapen. Og nå når hun skal gifte seg. Tvilen er nok der, men følelsene er nok sterkere.

Vi kan ikke velge hvem som er rett for veninnene våre. Vi kan bare støtte dem og være der for dem, enten de velger rett, eller blir dypt såret - gang på gang. Snakk fornuft med henne. Ikke la henne lukke øynene for virkeligheten. Har han først vært utro, kan det skje igjen (Eller kanskje ikke). Men ikke be henne avlyse bryllupet, eller uttrykk hvor mye du misliker mannen hun skal gifte seg med. Dette kan føre til at hun kommer til å unngå å være med deg, fordi hun vet du ikke liker han.

Jeg har vanskelig for å tro at noen kan gifte seg fordi de "er redd for å miste sjangsen for å bli gift". Hadde ikke dette vært mannen hun ville dele resten av livet med, så hadde hun aldri tilgitt han for utroskapen hans (ihvertfall sier min logiske sans meg det). Så får vi bare håpe det er gjensidig...