Skaffe ny katt når man har en fra før?

[Gjest Gjest_cia_*]

Jeg har hatt en rasekatt i fem år, innekatt, men er av og til litt ute (kommer kjapt inn igjen). Hun er vanligvis alene frem til ca 14.30, av og til lenger. Hun er veldig oppmerksomhetssyk når vi kommer hjem, og vi prøver selvsagt å følge opp dette så godt vi kan, men det passer jo ikke alltid like godt. Vi er ellers veldig mye hjemme og katten er alltid der vi er. Vi vurderer å skaffe en katt til, helst av samme rase, så hun har noen å leke med mens vi er borte. Hun er kjærlig mot oss eierne, litt mer skeptisk til andre mennesker og direkte hatsk mot andre katter når hun er ute . Fremmede katter blir effektivt jaget bort. Derfor lurer jeg veldig på om det i det hele tatt er mulig å introdusere en ny katt i hjemmet? Som sagt har vi hatt henne i fem år og hun har tilgang på alle rom i leiligheten, alt er hennes territorium altså. Den eventuelle nye katten vil i utgangspunktet også bli inne for det meste.

Noen som har erfaring med dette?

[Pusemamma]

Min pusejente var ca tre år da jeg fikk en til jentepus på 3 mnd. Den eldste er veldig bortskjemt så jeg var jo spent hvordan det skulle bli og siden de er forskjellige raser. De første dagene ble det en del fresing fra den eldste og sår mjauing fra den lille. Etter noen dager la den lille seg foran det store og ble rundvaske. Men dette er for og konstantere rangen så nå etter to år er de bestevenner. De er innekatter. Lille pus prøver stadig og irritere store pus og de er veldig morsommer der de springer rund og leker. Alt i alt har det gått veldig bra hos meg, men en kan jo ikke garantere at katten din vil akspetere en kattunge. :katt:

[Arkana]

Den eldste katten vår (hunnkatt) hadde vært alene med oss i 6 år da vi fikk en ny og som din hadde hun tilgang til hele leiligheten og var veldig bortskjemt. Den nye katten var en kattunge, også hunnkatt. De var begge innekatter det første året før vi flyttet og de ble utekatter. Vi gjorde ikke noe spesielt da vi fikk den minste, bare slapp henne ut i leiligheten og lot henne utforske på egen hånd, og det gikk over all forventning. De aksepterte hverandre raskt (til tross for at den yngste katten var veldig uredd og syntes den eldste var en spennende lekekamerat, noe den eldste ikke alltid syntes så mye om). De har aldri vært bestevenner som sover tett omslynget, og den yngste blir frest til når hun er for leken med den eldste, men de sover ved siden av hverandre de fleste netter og har helt tydelig glede av og selskap i hverandre.

[Gjest Sisu]

Det er vel ofte slik at den minste ikke akkurat ypper til bråk i starten når den "vet" at den er minst?? Vi lurer også på å skaffe en kattevenn til vår egenrådige steriliserte hunnkatt, men spørsmålet er om det kan være smart med en hannkatt isteden for en hunnkatt som "småsøsken"? Noen som vet?

[S_Dreams]

Jeg har selv en hunnkatt som var ganske så sær med andre katter. Hun løp enten og gjemte seg eller så jagde hun de vekk. Så tok jeg imot et kattungekull fra Dyrebeskyttelsen for å ha i fosterhjem. Det var en kattemamma og hennes 6 unger. Skal si det ble liv i leiren:) Men det gikk bra til slutt. Vi beholdt en av kattungene selv, en gutt. Han var tøff og rolig og brydde seg ikke om at hun freste til ham. Og etter at alle de andre pusene var flyttet, så har disse to blitt kjempegode venner. De leker sammen, sover sammen og vasker hverandre. Hadde aldri trodd det for et år siden at hun kunne gå så godt sammen med en annen katt. Så mitt råd til deg er at har du en katt som er litt usikker på andre katter, så velg en kattunge, ikke en voksen katt. Det er samme hvilket kjønn, hvis begge to er kastrert/sterilisert. Og ikke gi opp, hvis det ikke går med en gang. Det kan ta noen måneder. Men du verden for en forandring det ble her.

[Gjest Gjest-S]

Det er viktig å være tålmodig.Jeg adopterte en voksen hunnkatt fra Dyrebeskyttelsen,og hadde en hannkatt fra før.I begynnelsen kan det nok bli endel konfrontasjoner,men etterhvert vil de fleste katter akseptere hverandres nærvær.I møte med fremmede katter ute i hagen,står de to nå alltid sammen mot "inntrengerne",det er artig å se på Pass på å gi begge like mye oppmerksomhet Det er om å gjøre å få begge til å forstå at de ikke trenger å konkurrere med hverandre om mat eller oppmerksomhet fra deg,derfor kan det være lurt å la dem ha forskjellige matskåler også.

[Gjest Screemy]

-- Skaff en annen katt! Det går bra!

-- Om de ikke går som "hånd i handske" med engang så gjør de dette etterhvert-GARANTERT! Bare normalt når to katter møtes sånn.

-- Jeg tror nok at det lureste er at du skaffer en "babypus" mao. fra 12 uker.

--Tror at en katt fra før blir mer tilpasningsdyktig med en ny katt dersom pusen er liten!

-- Det blir litt fresing og ryggskyting i begynnelsen men dette er da helt normalt.

-- Voksne katter blir litt "redde" for en pusebaby som er så liten fordi dem syns den er litt skummel.

-- Tenk også på hva slags kjønn den nye skal være!

-- Jeg mener at det er lurest med en hannkatt ettersom du har hunnkatt fra før (husk da kastrering)

-- Jeg mener også at den katten du har nå vil bli lykkeligere dersom den får en kattevenn

Endret 28. april 2008 av Screemy

[Gjest Gjest_cia_*]

Tusen takk for svar alle sammen

Det aktuelle blir nok i såfall en kattunge, ja, og de er jo minimum 12 uker. Jeg hadde nok i utgangspunktet tenkt på nok en hunkatt uten det egentlig er så gjennomtenkt. Hva er grunnen til at jeg eventuelt burde ha en hannkatt? Sterilisering er en selvfølge.

Ellers ble jeg optimistisk etter å ha lest her. De fleste jeg har snakket med har frarådet meg å skaffe en katt til og sier at det aldri vil gå (men nå har de ikke spes peil på rase/innekatt heller, da). Jeg tenker jo også at det må være hyggelig å være to, men har altså vært litt bekymret både pga det andre har sagt og pga at katten min ikke akkurat virker overbegeistret for andre katter. Men hun er jo voldsomt kjærlig mot oss da.

Jeg ville selvsagt gitt dem hver sin matskål og vannskål, og selvsagt forsøkt å gi begge like mye oppmerksomhet. Men jeg ser for meg at det kan bli vanskelig.

I første omgang får jeg se meg om etter aktuelle kull tenker jeg

[Gjest Screemy]

-- Dette med kjønn vet jeg ikke så mye til iht. å skaffe en ny katt!

-- Jeg vet bare at hannkatt og hannkatt kan gå bra!

(mao. hunn/hunn = greit nok Hann/hunn= veldig greit Hann/hann=ofte ikke bra)

-- Hunnkatt og hunnkat tviler jeg derfor på, men det kan selvsagt gå bra det også!

-- Hann og hunn går nok bedre enn to like kjønn! Tror det bare:-)

-- Selv har jeg 2 hannkatter som går fint sammen og ei lita jente som går bra med begge! Ser imidlertid at hannene går bedre med hunnen enn hannene gjør sammen med hverandre!

-- Uansett er dem gode venner alle tre!

-- Når du sier du møter motstand vedr. å skaffe deg en katt til er dette tull og uvitenhet!

-- En innekatt har det mye bedre med en kamerat enn alene! Så lenge den er liten når dere tar den inn og dere viser den nye katten respekt og kjærlighet kommer kattene til å bli bestevenner etterhvert!

-- Selvsagt gi "gamle"katten like mye kos og opmerksomhet i innvendigsfasen(og elers selvsagt)

-- Egne matskåler er egentlig et must uansett, ellers kan dem "stresspise" dersom du eks. gir dem våtfor kun i en skål fordelt på 2 puser

-- Om dem får både våt og tørrfor så kan både tørrforskåla og vannskåla være felles.Tørrforskåla og vannskåla skal jo alltid være full!

Endret 28. april 2008 av Screemy

[Arkana]

Når det gjelder kjønn tror jeg det er mer tilfeldig om de passer sammen eller ikke. Katter har jo ulik personlighet slik som oss, og det påvirker jo også hvordan de forholder seg til andre katter, ikke bare kjønnet. Som sagt har vi to hunnkatter, og det fungerer veldig bra. Naboen har en hann og en hunn, og det fungerer bra det også, men i motsetning til våre to slåss de jevnlig og har i grunnen lite forhold til hverandre.

[Gjest Gjest]

Å skaffe en katt til vil gjøre katten du har nå veldig glad tror jeg.

Innekatt bør være 2 eller flere

[Gjest Gjest_Tone_*]

Er det noen som har råd angående hvordan jeg får to hannkatter til å godta hverandre!? Vi har en hannkatt på 13 uker. Fikk opprinnelig han og søsteren, men søsteren be syk å måtte avlives. Etter noen dager skjønte vi at vi måtte skaffe en ny katt. Stakkars kattegutten var jo så ensom å gikk å ropte etter hunkatten hele dagen.

Så vi gikk til anskaffelse av ny katt. En ny kattegutt på 11 uker. (som har til nå bodd sammen med 2 andre katter,to hunder å to rotter)

Det nye tilskuddet i familien har lådd seg fort til ro hos oss, men han er ennå ikke akseptert av han på 13 uker... Det er bare knurring og hvesing så snart nykatten nermer seg, ennå han ikke finnes fiendtlig innstilt.. Hva bør vi gjøre? Er så livredd for at de ikke skal akseptere hverandre...:/ var jo i beste mening at vi hentet en ny katt... hvor lang tid har dere erfaring med at det tar å venne dem til hverandre?

[Noli]

Er den eldste katten kastrert? Du risikerer at de fortsetter sånn helt til de er kastrerte begge to.

Min "regel" er at når jeg har en katt fra før, skaffer jeg ALLTID en hunnkatt, uansett kjønn på den første katten. Hunnkatter er langt mindre dominerende enn hankatter, og hankatter i puberteten er ekstremt slitsomme for de eldre kattene, særlig om den eldre er hunnkatt.

Hankatter er jo mye mer pågående enn hunnkatter, særlig seksuelt sett. Hunnkattene ligger bare der med rompa i været og venter på å bli "erobret", mens hankattene er de som skal "erobre". De prøver seg på alt innimellom.

[Gjest Gjest_Tone_*]

Er den eldste katten kastrert? Du risikerer at de fortsetter sånn helt til de er kastrerte begge to.

Min "regel" er at når jeg har en katt fra før, skaffer jeg ALLTID en hunnkatt, uansett kjønn på den første katten. Hunnkatter er langt mindre dominerende enn hankatter, og hankatter i puberteten er ekstremt slitsomme for de eldre kattene, særlig om den eldre er hunnkatt.

Hankatter er jo mye mer pågående enn hunnkatter, særlig seksuelt sett. Hunnkattene ligger bare der med rompa i været og venter på å bli "erobret", mens hankattene er de som skal "erobre". De prøver seg på alt innimellom.

Det er jo bare kattunger, så ingen er kastrerte=)

regnet med at det kom til å ga bra siden de er bare 11 og 13 uker ganle...

[msplum]

Det kan nok ta sin tid - vær tålmodig!

Jeg har 3 katter. Fikk den eldste gutten sammen med en annen katt. Denne døde etter ca 1 år. Jeg fikk da en jentepus. Det gikk strålende. Det tok bare noen få dager før de begge lå på fanget mitt og koste sammen. De er begge kastrerte/steriliserte.

Ca et halvt å etterpå falt jeg for en liten sjarmør oppe på dyrebeskyttelsen og kom hjem med enda en liten guttepus.

Det har vært en blandet opplevelse. Jentepusen min ble rasende på meg. De neste 4 månedene var hun knapt innom for å spise. Vi kunne ikke ta i henne og hun freste til alt og alle. Etterhvert roet hun seg ned og er nå enda mer kosete enn hun var før. Nå dilter hun etter oss overalt hvor vi går og vil nesten aldri gå ut. Hun har også godtatt lillegutt. De er ikke supre venner, men de kan ligge i nærheten av hverandre og det hender at de leker sammen.

Den andre guttepusen min brydde seg i grunnen svæt lite om at det kom en katt til. Han snudde stort sett ryggen til og gikk. Så de første månedene gikk det veldig greit mellom dem. Lillegutt ble kastrert når han var 6 måneder, og vi tenkte at nå roer ting seg - men det har i grunnen bare blitt verre. Den eldste katten freser og slår etter lillegutt bare han går forbi. Han kan også finne på å frese og slå etter jentepusen.

I neste øyeblikk hilser de pent på hverandre og alt er helt ok.

Jeg kan ikke si at de er venner, men de tåler hverandre og det går stort sett veldig greit.

Men som sagt - sånne ting kan ta tid. Ikke gi opp, det ordner seg. De forsøker bare å finne ut av maktforholdet seg i mellom.

[Gjest Gjest_Tone_*]

Det kan nok ta sin tid - vær tålmodig!

Jeg har 3 katter. Fikk den eldste gutten sammen med en annen katt. Denne døde etter ca 1 år. Jeg fikk da en jentepus. Det gikk strålende. Det tok bare noen få dager før de begge lå på fanget mitt og koste sammen. De er begge kastrerte/steriliserte.

Ca et halvt å etterpå falt jeg for en liten sjarmør oppe på dyrebeskyttelsen og kom hjem med enda en liten guttepus.

Det har vært en blandet opplevelse. Jentepusen min ble rasende på meg. De neste 4 månedene var hun knapt innom for å spise. Vi kunne ikke ta i henne og hun freste til alt og alle. Etterhvert roet hun seg ned og er nå enda mer kosete enn hun var før. Nå dilter hun etter oss overalt hvor vi går og vil nesten aldri gå ut. Hun har også godtatt lillegutt. De er ikke supre venner, men de kan ligge i nærheten av hverandre og det hender at de leker sammen.

Den andre guttepusen min brydde seg i grunnen svæt lite om at det kom en katt til. Han snudde stort sett ryggen til og gikk. Så de første månedene gikk det veldig greit mellom dem. Lillegutt ble kastrert når han var 6 måneder, og vi tenkte at nå roer ting seg - men det har i grunnen bare blitt verre. Den eldste katten freser og slår etter lillegutt bare han går forbi. Han kan også finne på å frese og slå etter jentepusen.

I neste øyeblikk hilser de pent på hverandre og alt er helt ok.

Jeg kan ikke si at de er venner, men de tåler hverandre og det går stort sett veldig greit.

Men som sagt - sånne ting kan ta tid. Ikke gi opp, det ordner seg. De forsøker bare å finne ut av maktforholdet seg i mellom.

I dag har det faktisk gått strålede med de to=) Nå leker de å herjer mye, å har tom.spist av samme matskål...ingen fresing heller=)

Ser ikke at de "koser" med hverandre, men så lenge de kan godta hveranre å leke sammen er jeg fornøyd=)

[hanbto]

viser til innlegg rett ovenfor mitt: så godt å lese om noen som har det litt som hos oss!!!!

har en voksen hunnpus fra før, sterilisert, og fikk en liten kattegutt til for en mnd siden. noen ganger går de rett forbi hverandre uten særlig notis av det, mens andre ganger slår hun etter han, freser osv. en sjelden gang hopper han på henne og krangling deretter. forventer ikke at de skal elske hverandre, men akseptere hverandre iallefall. fikk ny katt pga at den eldste skulle få en kamerat da hun avogtil blir mye alene..

får vel bare ta tiden til hjelp og håpe på det beste..

[Gjest trille21]

vi fikk 2 katt unger (jenter) for en mnd siden, som nå er ca 4 mnd.

slapp de ut for noen dager siden, den ene kom tilbake noen timer seinere, men den andre blei borte i over et døgn.

men problemet er nå at den som kom fort hjem, ikke liker den andre...

hun bare hveser og slår mot den andre..

de var jo kjempe gode venner før, hva kan ha skjedd ?

[Gjest Gjest]

jeg har en hun-og en hankatt.begge er unge og det er ca 6mnd imellom dem.tok litt tid før dem ble venner.men nå er dem vel avhengige av hverandre tror jeg.men...tenker man litt lengre enn vi mennesker gjør ofte om at alle skal bli venner...nå er jo egentlig ikke katter flokkdyr.det er selvstendige,ofte litt sære unnvikende dyr.en katt som har vært aleine i mange år har sitt territorie osv.en ny katt kan fort bli sett på som en inntrenger.vet om hjem der katter aldri går overens,selv om dem har bodd under samme tak i 10år.dem aksepterer hverandre ja.men det er ofte fresing og knuffing.og alltid en svak part.dette må da slite psykisk og på trivselen til kattene som skal leve under sånne forhold?