Vi ønsker oss hund på for. Har du noen erfaringer?

[Gjest Glad i hund]

Hei alle hundemennesker!

Vi er en familie på 2 voksne og 4 barn.

Vi bor og er studenter i Oslo, og har naturlig nok studentøkonomi vi må ta hensyn til, så vi kunne tenke oss å ha en hund på for istedet for å betale 10-20.000 for å kjøpe en.

Jeg, mor i huset, har hatt hund "i alle år", men måtte omplassere mine to firbeinte for 3 år siden da jeg ble alene med sønnen min og ikke klarte å ta meg av både hus og barn og hunder alene. Jeg følte at hundene mine ikke fikk dekket sine behov for aktivitet (hadde jakthund og trekkhund) og stimulering etter at jeg ble alene, og valgte med tungt hjerte å omplassere dem. Begge var 6 år gamle og godt voksne, men heldigvis fikk de gode, nye hjem hos folk som kunne gi dem alt de trengte.

Nå er jeg igjen i en stabil livssituasjon med mann og unger, men noen mangler, og det er et firbeint familiemedlem.

Både jeg og min mann er vokst opp med hund, og vi tror fast på det at barns oppvekst med hund kontra en barndom uten hund er en stor fordel, og ikke minst en berikelse!

Men hvordan går vi frem for å få bli forverter for en valp, som etter et kull eller to, blir vår egen til odel og eie?

Noen her som har erfaring?

[Gjest _Hufsa_]

Hva skjer hvis du og mannen din en dag går fra hverandre, selv om det kanskje er utenkelig akkurat nå?

Vil du da ha bra nok økonomi og tid til å kunne ta deg av både hund og 4 barn som student?

[Frey]

Hva med omplasseringshund?

Men hvis dere ønsker å være forvert bør dere først finne ut hvilken rase som passer dere, for så å ta kontakt med oppdrettere av denne rasen. Det er viktig at dere har god dialog og godt samarbeid med oppdretter, og at oppdretter ikke bor for langt unna dere. Se på nkk.no for å lese en standard forvertsavtale - mange bruker denne som mal for sine avtaler.

[Gjest ts]

Hva skjer hvis du og mannen din en dag går fra hverandre, selv om det kanskje er utenkelig akkurat nå?

Vil du da ha bra nok økonomi og tid til å kunne ta deg av både hund og 4 barn som student?

Det var ikke dette jeg spurte om, og helt ærlig syns jeg slike spørsmål er utrolig tåpelige.

[Gjest ts]

Hva med omplasseringshund?

Men hvis dere ønsker å være forvert bør dere først finne ut hvilken rase som passer dere, for så å ta kontakt med oppdrettere av denne rasen. Det er viktig at dere har god dialog og godt samarbeid med oppdretter, og at oppdretter ikke bor for langt unna dere. Se på nkk.no for å lese en standard forvertsavtale - mange bruker denne som mal for sine avtaler.

Takk for svar.

Omplasseringshund har vi kommet frem til at vi ikke har lyst på denne gangen.

Jeg har hatt to omplasseringshunder. Den ene var riktignok bare 4 mnd da jeg overtok han, og den andre var 2-3 år gammel.

Det var forsåvidt ikke noe problem i og for seg, men valpen slet veldig med adferdsproblemer og sterk separajonsangst, og det tok meg 3 år med intens jobbing for å få dempet denne adferden, samt gjøre han tryggere på å være alene.

Nå ønsker vi oss primært en valp som vi kan "forme" selv, hvor vi kjenner opphavet og oppdretter.

[Gjest Gjest_lille my_*]

Det var ikke dette jeg spurte om, og helt ærlig syns jeg slike spørsmål er utrolig tåpelige.

Jeg tror ikke personen som skrev dette mente dette på noen frekk måte..

Jeg mener ihvertfall ikke frekt det jeg kommer til å si nå, men du kommer nok til å oppfatte det som frekt for jeg opplever at du er i en slags forsvarsposisjon nå.

det burde du være egentlig, for du har tross alt revet et dyr bort ifra sin familie (deg) og gitt hunden til noen andre. dette er tøft for et dyr, og dette går jeg utifra at du vet -og det er nok derfor du allerede er i en forsvarsposisjon. fordi du vet det, og det sårer å høre det fra andre fordi at det å gi fra seg hunden var kanskje en siste utvei den gang.

det du må gjøre er å tenke grundig igjennom dette.

hva skjer hvis det blir slutt med din mann?

ja, jeg vet at det er smertefullt og se for seg, og kanskje helt fjernt å se for seg. men det Kan skje. alt kan skje..

det trenger ikke nødvendigvis å bli slutt mellom dere, men hva om han blir påkjørt i morra? klarer du deg uten han, med en hund og alle barna -som student?

hvis du helt ærlig kan svare ja på dette -så får du det fint fremmover med en ny firbeint i hus :D

jeg har ingen erfaring med å være forvært, men jeg har erfaring med hund. så råd om hund på for, det har jeg dessverre ikke

men tenk deg godt om først.

hvorfor vil du ha hund?

[Gjest ts]

Morn du.

Vi er en familie. Hva vil skje med meg og barna om han går bort? Det er litt verre, liksom. Men vi unnlater ikke å være en familie eller ha 4 barn av den grunn, gjør vi vel?

Ett av disse 4 barna er mitt barn, de andre er hans.

Jeg trenger ikke forsvare min avgjørelse om å omplassere hundene mine, like lite som jeg trenger å forsvare vår avgjørelse om å få hund på nytt.

Jeg har ingen problemer med å snakke om at jeg omplasserte hundene mine den gang, det er ikke snakk om å gå i forsvar. Jeg gjorde det med verdens beste samvittighet og har ikke angret ett sekund. Jeg er heller ikke så overbevist om at hunder lider av å bytte hjem. De er dyr, de er tilpasningsdyktige og de innretter seg fort i ny flokk.

Å ilegge hunder våre følelser er helt feil.

Spørsmålet mitt var ikke om vi bør skaffe oss hund. Det var om noen her hadde erfaring med å være forverter mtp samarbeid med hundens eier osv.

[Ugla]

Spørsmålet mitt var ikke om vi bør skaffe oss hund. Det var om noen her hadde erfaring med å være forverter mtp samarbeid med hundens eier osv.

Skal forsøke å svare på det du spør om (for det andre som ble kommentert her bør jo event. gjelde alle som skaffer seg hund..).

Jeg har vært forvert. Jeg skulle få overta hunden etter x-antall kull, og/eller når hunden ble x-antall år.

Det ble aldri aktuelt med noe kull, og jeg fikk overta den ett år før "tiden". Betalte bare omreg. til NKK.

I avtalen inngikk div. utstillinger, men "eier" var ansvarlig for henting/bringing og stell av hunden før utstilling. Samt kostnad (påmelding) til utstilling.

Jeg var ansvarlig for vaksinering o.l., samt fòr og daglig stell, selfølgelig. Jeg skulle behandle den som "min".

Jeg og "eier" hadde en fin dialog hele veien, også etter at hunden "ble min", og vi ble gode venner! Når jeg måtte avlive hunden p.g.a. alder/sykdom, skaffet h*n meg en ny (omplassering) av samme rase.

Med andre ord: jeg har bare god erfaring!

Som andre her sier: finn ut hvilken rase du vil ha, gå inn på hjemmesidene til de forskjellige oppdrettere. Ser at mange av de har annonse: "Kan noen tenke seg å være forvert for vår....". Event. ta direkte kontakt og hør. Oppdrettere har ofte kontakt med andre oppdrettere av samme rase, og kan kjenne noen de kan anbefale.

Lykke til!!

[NovaFlare]

Hvordan erfaringen av en foravtale vil være, avhenger fullt og helt av kjemien mellom deg og eieren av hunden. Og ikke skriv under på hva som helst, få gjerne noen andre til å se over for deg hvis du er usikker, mange oppdrettere skriver det utroligste i avtalene sine, og de har rett til det også, så du kommer ingen vei om du først har skrevet under. Men jeg ville aldri ha gjort det, synes det er en sjanse å ta. Skal jeg ha hund, skal den være MIN Og jeg vil gjøre hva JEG vil med den, uansett!