samboer med barn fra tidligere forhold

[Gjest Gjest_gjest_*]

fant ut at jeg kansje kunne lufte meg litt her å kansje få litt feedback fra noen angående mitt syn på situasjonen...

jeg er i samboerforhold der han har to barn fra et tidligere forhold. i tilleg til dette så er det kommet et nytt tilskudd i familien. og han er snart halvåret.

saken er den at jeg føler meg totalt overkjørt (og brukt?) hans barn er her en hver sin dag i uken pluss annen hver helg, ferier kommer også i tillegg... jeg føler at jeg gir utrolig mye av meg selv, men aldri får noe i gjengjeld. med dette mener jeg at det er jeg som steller i huset, det er jeg som order med klesvask og alt slikt, ingen kan å rydde opp etter seg(de er såpass gamle at jeg mener at man kan beggynne å stille litt krav til de angående like ting, de er mellom 8-11 år). jeg er glade i dem, der er ikke det jeg sier,men at en far kansje kan være med å bidra litt han og...

Etter som samboeren min jobber og starter tidlig hjemme ifra, så er det jeg som er oppe med barna når det er skole, order med gym/svømme klær o.l. i mange tilfeller så er det jeg som må "passe" de, da verken moren eller faren har anledning. føler meg som barnepasser til tider... jeg føler et det blir tatt forgitt at etter som jeg uansett er hjemme med "mitt" barn. er det bare jeg som er irritabel eller?

føler meg utslitt å lei, og jeg irriterer meg over hver lille ting for tiden, har egentlig mer enn nok med meg selv å babyen min, da det har vært noen tussige måneder etter fødselen.

dette ble nok litt rotete men det er "pappa"helg denne helgen og jeg er utslitt og lei.

jeg bare spekulerer på hvorfor det bare er jeg som må gi av meg selv? og hvorfor jeg aldri får hjelp til noe så fremst jeg ikke ber om det. han ser da han og at jeg er klar, stiller aldri opp om natta, og meget skjelden på dagtid. og da må jeg i så fall be om det. men dette er kansje vanlig? bruker fedre å si fra om at nå er det mye tiss i bleien/avføring, å at det kansje må skiftes? "han har gulpet skal du ikke skifte body?" selv om han fult ut er kapabel til å gjøre dette?

nei nok fra meg for denne gang...

[Embla s]

Vet ikke hva som er vanlig, men om han sier "babyen må ha ny bleie/ny trøye" så syns jeg godt du kan se på ham og si "javel, hvorfor gjør du ikke det da?" Eventuelt ta det opp med ham, fortell at du syns det er slitsomt at alt med babyen faller på deg. Greit at det er du som er hjemme med babyen på dagtid, men i helger og ettermiddager må dere DELE på babyansvaret. Jeg syns du skal være klar på at du forventer en slik deling, og foreslå at han kanskje tar hovedansvaret for babyen en stund nå, slik at han kommer "i modus".

Når det gjelder hans barn, så er jeg mer usikker på hva jeg mener. Jeg syns jo i utgangspunktet ikke at det er så ille at stemor kan trå til for stebarna hvis far er borte el.l. men det er vel grenser her og... Kanskje du må ta opp dette med ham og? Fortelle ham at du syns det har gått over alle grenser og at du føler deg utnyttet både av han og av barnas mor(?), og at du nå må sette grenser og be om at de to tar ansvaret for sine barn en stund. Det betyr jo ikke at du ikke skal være glad i de og være sammen med de, men at du faktisk ikke ønsker å ha aleneansvar for stebarna. Det er jo ikke DEG de kommer for å ha samvær med, det er PAPPAN.

Vet ikke om dette var noen gode råd, mulig jeg er for svart/hvit. Men kjenner at jeg blir irritert på dine vegne. Samtidig skal du tenke på at ting kanskje lett sklir ut hvis du ikke er flink til å sette grenser og være tydelig om hva du syns er greit.

[Nabodama]

Som jeg ser det, har far hovedansvaret for de barna han har fra før, og medansvar for fellesbarnet.

Dette inkluderer også økt grad av deltakelse i husarbeid når barna hans er hos dere, og at han generelt tar seg av dem.

Men du må selv si fra hvordan du vil ha det. Sier du ingenting, men stilltiende godtar, kan du heller ikke forvente at ting forandrer seg.

[Lissi]

Da du ble sammen med han visste du jo at han hadde to barn, og at dette ville medføre samværsrett med far og at du kom til å bli stemor for disse.

At kvinner godtar å gjøre alt hjemme i huset kan de bare takke seg selv. Enten gjør man ikke en skit til de forstår at ting ikke blir gjort av seg selv, eller setter man seg ned og deler oppgaver.

Å gå rundt som en vaskehjelp, gjør du bare deg selv en bjørnetjeneste. Han har det utrolig behagelig, og vil ikke gjøre noe med situasjonen FØR du gjør noe med den!

[Gjest Gjest_gjest_*]

takk for svar

godt å høre synspunkter fra andre å ikke bare gå å tenke i det stille. jeg vet at jeg ikke er den personen som sier så alt for mye og heller biter i meg ting. men i ettermeiddag så hadde jeg en liten utblåsning fikk litt selvtilitt etter å ha fått hørd litt hva andre mener om ting. så da får man se hva fremtiden bringer

[Lissi]

takk for svar

godt å høre synspunkter fra andre å ikke bare gå å tenke i det stille. jeg vet at jeg ikke er den personen som sier så alt for mye og heller biter i meg ting. men i ettermeiddag så hadde jeg en liten utblåsning fikk litt selvtilitt etter å ha fått hørd litt hva andre mener om ting. så da får man se hva fremtiden bringer

Så flott!! Da kan du gå inn her å lese hver dag så får du litt mer selvtillit:)

Men å forklare han problemstillingen og hvor sliten du er samt gi han faste oppgaver er nok tingen så det ikke skal skli ut igjen.