Barns fritidsaktiviteter

[LukaFrost]

Jeg lurer på hvor mange fritidsaktiviteter barna deres har? Da tenker jeg på organiserte aktiviteter.

Klarer dere å følge opp disse? Stiller der opp på fotballtrening/turnering, korps, turn, håndball osv.

Ofte er det jo slik at det følger med dugnad, henting og levering, basar, kakebaking og sånt når barna er med på noe. Er det noen som kjøper seg fri fra dette? Er det greit?

Jeg har inntrykk av at mange barn har en veldig aktivt fritid og lurer jo på hvordan tida strekekr til. Lekser skal jo også gjøres. Ungene takler kanskje dette bedre enn voksne?

[Embla s]

Her i huset har vi tre barne-fritidsaktiviteter akkurat nå fordelt på de barna som bor her. Tilsammen bruker vi 5-6 timer i uka, fordelt på to-tre ettermiddager. Så kommer kamper, cuper, helgesamlinger osv i tillegg. En av oss er også engasjert som trener på den ene aktiviteten, noe som innebærer noe ekstra.

Jeg ser at barneaktivitetene legger en del føringer for oss voksne, men syns det er helt greit. Mange av disse tingene er jo også en sosial arena for oss voksne, vi treffer andre foreldre og blir kjent med de andre ungene. Jeg tenker også at det er snakk om en begrenset periode på noen år hvor det betyr mye at vi legger vårt tilside og "ofrer" litt for at barna skal være aktive. Om noen år trenger ikke barna at vi engasjerer oss lenger, så da får vi heller ta opp igjen våre egne interesser og pleie egentiden

Endret 27. april 2008 av Embla s

[Gjest Gjest-M-]

Hvis man ikke ønsker å engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter, bør man begrense hvor mange aktiviteter de deltar på.

Unger i dag blir organisert fra de står opp, til de legger seg. De skal være med på alt.

Barn trenger også å slappe av, og bare leke fritt.

I barnehagen hvor jeg jobber, opplever jeg at barna ber for å få slippe å dra på turn, fotball, svømming, ski hva det måtte være, når de blir hentet om ettermiddagen.

En aktivitet i uka pr barn bør være nok, fram til de blir så store at de kan komme seg til og fra på egenhånd.

Husker den tiden jeg selv var aktiv, og da mine barn var det, hvor trist det var for de barna som hadde foreldre som aldri fulgte opp, eller interesserte seg.

[Gjest *Mim*]

Vi må pent følge opp fordi barna må kjøers til alt. Synes det er trivelig også, man blir jo kjent med andre foreldre.

Guttene har en aktivitet hver, men de er der heldigvis samtidig. Eldstejenta har nå ingenting, men har gått på forball i mange år. Yngstejenta er med på seks aktiviteter, men noen er direkte etter skoletid og krever ikke ekstra kjøring.

Kakebaking gjør jeg mer enn gjerne, men en ting jeg ikke er så glad i er bingodugnaden jeg må ta en gang i året (pr. barn). Fire timer i et kjellerlokale, pluss vasking i røykebua etterpå. I tillegg til kalendersalg, loddsalg, pluss kontingenter til hovedlaget og undergruppa blir det litt mye, synes jeg.

Endret 27. april 2008 av *Mim*

[Gjest Gjest]

Vi må pent følge opp fordi barna må kjøers til alt.

Nettopp dette har jeg reagert på. Særlig på cuper og andre kamper må man kjøre langt. En til to timer hver vei. Synes det er trist med så mye unødvendig kjøring. Synes det er trist at barneidrett er så lite miljøvennlig.

[Gjest Evine]

Mine barn var aktive i fotball i oppveksten .. og mannen min var trener for dem. Å være trener for barn og ungdom tar masse tid, krever mye arbeid - men så er det også enormt givende. Den dag idag - flere år etterpå har både mannen god kontakt med disse ungdommene .. man lærer dem å kjenne på en litt annen måte enn man ville gjort ellers.

Jeg forstår ikke helt hva slags idrett barna deres driver som krever kjøring inntil 2 timer pr vei? Hvis det er snakk om håndball og fotball så er det som regel kun ved turneringer kjøringen kan bli litt lengre .. Men det er da lov å komme med forslag til turneringer som ligger nærmere. Våre lag deltok kun på èn turnering som lå 2,5 timers kjøring unna ... men da lå de over på den lokale skolen .. noe også de andre lagene gjorde. De vanlige kampene gikk i nærområdet .. det er først når de blir større at de havner i serier med lag som ligger lenger borte .. Ihvertfall dersom man er bosatt i tettbygde strøk.

Uansett så oppfordrer jeg alle foreldre til å delta i størst mulig grad. Kjør til kamper og turneringer .. ta gjerne med besteforeldre og tanter/onkler også .. Ungene elsker store heiagjenger .. og det er med på å sveise foreldre sammen. Å kjenne foreldrene til de andre ungene er gull verd når ungene vokser til ..

Hvis det er strevsomt så råder jeg heller ungene til å delta på ferre aktiviteter og dermed få tid til å gjøre den ene aktiviteten skikkelig .. men god oppfølging fra foreldre/foresatte .. Heller èn ting skikkelig enn tre ting halveis er ihvertfall mitt råd.

[Far til 2]

Hos oss er et av barna med på 2 aktiviteter, mens det andre er med på 1 aktivitet.

Mens jeg var samværsforelder var dette med å følge opp barna på organiserte fritidsaktiviteter nesten eneste muligheten jeg hadde til å være sammen med dem. Dette har jeg fulgt opp så godt jeg kan også etter at jeg ble bostedsforelder.

Det blir mange treninger og mye konkuranser, og noen ganger får jeg ikke tiden til å strekke til. Dette gjelder spesielt i helgene hvor barna skal delta i hver sin konkuranse på hvert sitt sted samtidig. Da forsøker jeg å få samværsforelder til å stille opp, eller noen andre foreldre tar med barnet.

Jeg forsøker så langt som mulig å være tilstede på treningene, men i de tilfellene de trener samtidig må jeg bytte litt på hvor jeg er. Det eldste barnet er dessuten så gammelt at det synes det er flaut at pappa er tilstede hver eneste gang .

Det barnet som er med på 2 aktiviteter vurderer å redusere til en aktivitet pga mye trening i den første aktiviteten.

Dugnadene er nok det jeg føler jeg har minst tid til. De gangene jeg er sammen med barna utenom aktivitetene ønsker jeg naturligvis å være sammen med dem og ikke bruke tiden på dugnader. Likevel blir noen dugnader gjennom året.

[ToveM]

Selvfølgelig følger vi opp ungene. Har alltid hatt unger på fotball, nå er bare yngstejenta igjen der. Jeg var lagleder på laget hennes, men nå har hun skiftet over til et jentelag, så nå slipper jeg det, enn så lenge. Mannen har i mange år vært lagleder på mellomste sønnen sitt lag, helt til han sluttet ifjor. Han har og sittet mange år i styret i fotballklubben, og hatt ansvar for tureringen klubben arrangerte hvert år. Og selvfølgelig stiller vi opp på kampene, begge to somregel hvis vi kan. Mellomsten spiller squash 2 ganger i uken, den krever egentlig bare kjøring frem og tilbake. For tungvint med buss (må ta to busser) og litt for langt til å sykle.

[Gjest *Mim*]

Nettopp dette har jeg reagert på. Særlig på cuper og andre kamper må man kjøre langt. En til to timer hver vei. Synes det er trist med så mye unødvendig kjøring. Synes det er trist at barneidrett er så lite miljøvennlig.

Det er lurt å kjøre sammen, men jeg er enig i at små barn bør slippe å reise timesvis for å spille en enkelt kamp. Da går jo hele kvelden.

Grunnen til at vi kjører til alt, er at vi bor usentralt. Er 5 km nedoverbakke til sentrum der de fleste aktivitetene foregår. De kan sykle ned etter hvert, men det er tøft med 5 km oppoverbakke etter endt trening...

[rugrat]

Det er forløpig bare 7-åringen som har fritidsaktiviteter. Det er allidrett en gang i uka og barnetreff annen hver uke. Han far bringer og henter til/fra idretten og stiller på dugnader.Begge stiller på oppvisninger. Jeg bringer og henter til/fra barnetreffen og stiller på utlodninger og familiefester.

Til høsten begynner 4-åringen på allidrett, og da stiller jeg som trener. Så ja, jeg vil absolutt si at vi følger opp etter beste evne. Det er noe av det som følger med når man får barn.

[Gjest Piper]

Akkurat nå er det bare minstemann som driver med noe, men han følger vi opp 100%. Det er trening to til tre ganger i uken, flere helger med konkurranser rundt omkring i hele Norge, og alt dette er vi med på. Vi er også med og lager til stevne, med å delta der det er behov.

Men jeg hadde ikke akseptert at han drev med mange andre ting, for han har gått av å ha det litt rolig også.

Men hadde broren vært aktiv med noe annet, ville vi selvfølgelig følgt han opp også. Men hadde to ting krasjet, måtte vi delt oss der den ene følgte dene ene og den andre han andre.

[Gjest Gjest]

Jeg følger opp så godt jeg kan. Men med 3 barn på barneskolen og en mann som er pendler så sier det seg selv at tiden kan bli litt knapp til alt man skulle gjort. Heldigvis kan vi samkjøre med andre foreldre på treninger. Alle 3 er på turn, de to yngste på hvert sitt fotball-lag og den yngste i tillegg på håndball i vinterhalvåret.

Men kamper, cuper o.l stiller jeg på så sant jeg ikke er på jobb eller på annen kamp. Det er viktig for ungene å ha foreldre som viser at de er interessert. Og selv om de begnner å bli store og litt flaue over sine foreldre så vil de fortsatt at vi skal stille opp.

I tillegg er det styremøter i IL, dugnader, foreldremøter, kalendersalg, loddsalg mm. Men hva gjør egentlig det? Det er slike ting man bare må påregne når man har unger i aktiv alder. Og bedre sosial arena for å bli kjent med dine barns venner, og deres foreldre finnes ikke. Snart begynner ungene å være mer ute enn hjemme, og da er det greit å i det minste vite hvem de er sammen med og hvem som er foreldrene.

[Gjest korpsmamma]

Dugnadene er nok det jeg føler jeg har minst tid til. De gangene jeg er sammen med barna utenom aktivitetene ønsker jeg naturligvis å være sammen med dem og ikke bruke tiden på dugnader. Likevel blir noen dugnader gjennom året.

Akkurat sånn føler vel de fleste foreldre for. Men nå er det engang sånn at dugnader må gjøres, å de som da må stille opp der foreldrene føler for å slippe, er oss som sitter i styret. Det er vi som må fylle plassene til de som ikke vil stille -i tillegg til vår egen plass- og det er vi som stiller gjennom hele året på treninger og "passer" på de barna som alltid bare blir satt av.

På mitt barns aktivitet er det faktisk foreldre jeg enda ikke har sett på de 2 1/2 årene mitt barn har vært med.