Gjest Gjest_Dora_* Skrevet 26. april 2008 #1 Skrevet 26. april 2008 Mannen min har superheltsyndrom. Han må være helten -hele tiden. Vi møttes faktisk ved at han reddet livet mitt fra en farlig hund. Jeg tenkte aldri over at hunden tilhører tremenningen hans... Jeg tror han tenner kraftig på å redde meg. Men jeg mistenker også at han lager situasjonene selv på forhånd. Det er for mye til å skylde på tilfeldighetene... 1. jan. 2007. Nyttårsrakett plystrer forbi meg. Min mann jager bort en ungdomsgjeng som visstnok hadde siktet på oss. 23. jul. 2007. Vi leier en robåt som synker midt ute på tjernet. Han har selvsagt med seg en vinkort fra gårsdagens kalas. Tetter båten og øser den med støvelen. 8. aug. 2007. opptrer svært profesjonellt og geleider meg ned i kjelleren når skyting høres utenfra. Skyteren ble aldri identifisert, men nevøen hans som er 13 år gammel, skrøt av å ha fått låne en pistol av mannen min. 3. feb 2008. Full mann antaster meg, og mannen min dukker opp fra intet og jager mannen uten våpenbruk. 26.apr. 2008. Dytter meg bort fra fortauet idet en bil nesten kjører over meg. Registreringsnummeret husket jeg, og fant ut at Forden tilhører tremenningen hans. Er dette tilfeldig, eller lager han situasjoner?
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2008 #2 Skrevet 26. april 2008 Spesielt. Hvis dette faktisk er seriøst ment så må jo mannen være gal. Hvem arrangerer farlige situasjoner for å leke helt? Det høres nesten for latterlig og sprøtt ut til at det kan være sant. Når det er sagt, så er det ikke akkurat vanlig å bli utsatt for så mange uhell/nesten-ulykker som det du lister opp her, så hvem vet... Hvis du virkelig mistenker at han står bak det hadde jeg pakka sekken og løpt alt jeg kunne hvis jeg var deg. Normale mennesker utsetter ikke kjæresten sin for fare.
Embla s Skrevet 26. april 2008 #3 Skrevet 26. april 2008 Jeg er mest imponert over at han klarte å tette en lekk/synkende båt med en vinkork jeg. Det er jo akkurat som i tegnefilmene! Hvis dette hadde vært reelt, så hadde jeg sagt at du ikke burde være sammen med en fyr som arangerer nesten-ulykker og ting som kan minne om forsøk på å drepe/skade deg. Kanskje dere burde begynne med rollespill/amatørteater så han kan få utløp der?
Gjest Yihaa Skrevet 26. april 2008 #4 Skrevet 26. april 2008 Det var litt for dårlig skrevet til å være troverdig. Bedre lykke neste gang!
Anamelona Skrevet 26. april 2008 #5 Skrevet 26. april 2008 Mannen min har superheltsyndrom. Han må være helten -hele tiden. Vi møttes faktisk ved at han reddet livet mitt fra en farlig hund. Jeg tenkte aldri over at hunden tilhører tremenningen hans... Jeg tror han tenner kraftig på å redde meg. Men jeg mistenker også at han lager situasjonene selv på forhånd. Det er for mye til å skylde på tilfeldighetene... 1. jan. 2007. Nyttårsrakett plystrer forbi meg. Min mann jager bort en ungdomsgjeng som visstnok hadde siktet på oss. 23. jul. 2007. Vi leier en robåt som synker midt ute på tjernet. Han har selvsagt med seg en vinkort fra gårsdagens kalas. Tetter båten og øser den med støvelen. 8. aug. 2007. opptrer svært profesjonellt og geleider meg ned i kjelleren når skyting høres utenfra. Skyteren ble aldri identifisert, men nevøen hans som er 13 år gammel, skrøt av å ha fått låne en pistol av mannen min. 3. feb 2008. Full mann antaster meg, og mannen min dukker opp fra intet og jager mannen uten våpenbruk. 26.apr. 2008. Dytter meg bort fra fortauet idet en bil nesten kjører over meg. Registreringsnummeret husket jeg, og fant ut at Forden tilhører tremenningen hans. Er dette tilfeldig, eller lager han situasjoner? Sorry, jeg klarer ikke å dy meg: For en komiker. Clark Kent; du har en utfordrer!!!
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2008 #6 Skrevet 26. april 2008 Ingen har så mye uflaks, selv ikke Donald. Det ser ut som han lager farer for å redde.
Gjest Gjest-M- Skrevet 26. april 2008 #7 Skrevet 26. april 2008 Kanskje dere begge kan få roller i "Frustrerte Fruer?" Dere hadde nok glidd rett inn, begge to
Gjest Jente37 Skrevet 27. april 2008 #9 Skrevet 27. april 2008 Mannen min har superheltsyndrom. Han må være helten -hele tiden. Vi møttes faktisk ved at han reddet livet mitt fra en farlig hund. Jeg tenkte aldri over at hunden tilhører tremenningen hans... Jeg tror han tenner kraftig på å redde meg. Men jeg mistenker også at han lager situasjonene selv på forhånd. Det er for mye til å skylde på tilfeldighetene... 1. jan. 2007. Nyttårsrakett plystrer forbi meg. Min mann jager bort en ungdomsgjeng som visstnok hadde siktet på oss. 23. jul. 2007. Vi leier en robåt som synker midt ute på tjernet. Han har selvsagt med seg en vinkort fra gårsdagens kalas. Tetter båten og øser den med støvelen. 8. aug. 2007. opptrer svært profesjonellt og geleider meg ned i kjelleren når skyting høres utenfra. Skyteren ble aldri identifisert, men nevøen hans som er 13 år gammel, skrøt av å ha fått låne en pistol av mannen min. 3. feb 2008. Full mann antaster meg, og mannen min dukker opp fra intet og jager mannen uten våpenbruk. 26.apr. 2008. Dytter meg bort fra fortauet idet en bil nesten kjører over meg. Registreringsnummeret husket jeg, og fant ut at Forden tilhører tremenningen hans. Er dette tilfeldig, eller lager han situasjoner? Seriøst?! Mannen er jo helt sprø. Selv ikke engang i filmer, kommer helten så manger til redningen!! Det er helt opplagt at han skaper disse situasjonene og det han gjør er potensielt livsfarlig. hva om han mister kontroll over situasjonen og du virkelig blir utsatt for fare? Jeg hadde blitt utslitt av en slik person og seriøst vurdert å avslutte forholdet. For min egen sikkerhetsskyld.
Gjest Helen Parr Skrevet 27. april 2008 #10 Skrevet 27. april 2008 Og hva i all verden er galt med superhelter?????
Småsmurf Skrevet 27. april 2008 #11 Skrevet 27. april 2008 23. jul. 2007. Vi leier en robåt som synker midt ute på tjernet. Han har selvsagt med seg en vinkort fra gårsdagens kalas. Tetter båten og øser den med støvelen. Jeg trur du er sammen med MacGyver!
Gjest Lily1 Skrevet 27. april 2008 #12 Skrevet 27. april 2008 1. jan. 2007. Nyttårsrakett plystrer forbi meg. Min mann jager bort en ungdomsgjeng som visstnok hadde siktet på oss. Det har mannen min gjort et par ganger også... hmmm 23. jul. 2007. Vi leier en robåt som synker midt ute på tjernet. Han har selvsagt med seg en vinkort fra gårsdagens kalas. Tetter båten og øser den med støvelen. Det samme har jeg gjort... (mistet bunnpluggen, tettet med vinkork som lå i båten, og øst med skoen altså) Jeg tror jeg gjorde det for ikke å bli alt for våt, men ubevisst kan det jo hende at jeg gjorde det for å "redde" mannen...) 8. aug. 2007. opptrer svært profesjonellt og geleider meg ned i kjelleren når skyting høres utenfra. Skyteren ble aldri identifisert, men nevøen hans som er 13 år gammel, skrøt av å ha fått låne en pistol av mannen min. Det har jeg heldigvis aldri opplevd! 3. feb 2008. Full mann antaster meg, og mannen min dukker opp fra intet og jager mannen uten våpenbruk. Det har jeg opplevd flere ganger med mannen min, og andre kjærester. 26.apr. 2008. Dytter meg bort fra fortauet idet en bil nesten kjører over meg. Registreringsnummeret husket jeg, og fant ut at Forden tilhører tremenningen hans. Det samme gjorde mannen min, bortsett fra at det ikke var en tremenning som kjørte bilen, det var min mor. Er dette tilfeldig, eller lager han situasjoner? I tillegg til en drøss andre episoder hvor vi har "reddet" hverandre. Lurer på om både mannen min og jeg har et "superhelt-syndrom"... Det er kun en episode her som jeg synes høres på kanten ut, og det er skytingen. Resten kan skje hvem som helst, når som helst.
Gjest Fjellsippa Skrevet 27. april 2008 #13 Skrevet 27. april 2008 Hvis jeg var deg ville jeg holdt meg unna tremenningen hans.
Kattugla Skrevet 27. april 2008 #14 Skrevet 27. april 2008 Jeg trur du er sammen med MacGyver! Hehe, det var den første tanken som slo meg og..
Gjest Gjest Skrevet 27. april 2008 #15 Skrevet 27. april 2008 8. aug. 2007. opptrer svært profesjonellt og geleider meg ned i kjelleren når skyting høres utenfra. Skyteren ble aldri identifisert, men nevøen hans som er 13 år gammel, skrøt av å ha fått låne en pistol av mannen min. 26.apr. 2008. Dytter meg bort fra fortauet idet en bil nesten kjører over meg. Registreringsnummeret husket jeg, og fant ut at Forden tilhører tremenningen hans. Hvis vi skal late som det her er ekte da: Hadde du ikke klart å gå ned i kjelleren alene? Og hvordan greide du å oppfatte registreringsnummeret på en bil som må ha kjørt ganske fort(?) når du ble dyttet ut av veien? (du fulgte jo tydeligvis ikke med på bilen fra før siden han måtte dytte deg vekk)
Gjest Reka Skrevet 27. april 2008 #16 Skrevet 27. april 2008 Jeg trur du er sammen med MacGyver! Jeg og!
Gjest Casey Skrevet 28. april 2008 #17 Skrevet 28. april 2008 Mannen min har superheltsyndrom. Han må være helten -hele tiden. Vi møttes faktisk ved at han reddet livet mitt fra en farlig hund. Jeg tenkte aldri over at hunden tilhører tremenningen hans... Jeg tror han tenner kraftig på å redde meg. Men jeg mistenker også at han lager situasjonene selv på forhånd. Det er for mye til å skylde på tilfeldighetene... 1. jan. 2007. Nyttårsrakett plystrer forbi meg. Min mann jager bort en ungdomsgjeng som visstnok hadde siktet på oss. 23. jul. 2007. Vi leier en robåt som synker midt ute på tjernet. Han har selvsagt med seg en vinkort fra gårsdagens kalas. Tetter båten og øser den med støvelen. 8. aug. 2007. opptrer svært profesjonellt og geleider meg ned i kjelleren når skyting høres utenfra. Skyteren ble aldri identifisert, men nevøen hans som er 13 år gammel, skrøt av å ha fått låne en pistol av mannen min. 3. feb 2008. Full mann antaster meg, og mannen min dukker opp fra intet og jager mannen uten våpenbruk. 26.apr. 2008. Dytter meg bort fra fortauet idet en bil nesten kjører over meg. Registreringsnummeret husket jeg, og fant ut at Forden tilhører tremenningen hans. Er dette tilfeldig, eller lager han situasjoner? Ærlig talt...du høres ut som en drama queen.
Gjest Gjest_Linda_* Skrevet 28. april 2008 #18 Skrevet 28. april 2008 Om dette du har skrevet er sant, skjønner du nok allerede at mannen din er litt smågal, siden veldig mange har problemer med å skjønne at det går an. Men så har jeg jo hørt liknende historier, menn som blir "syke" for å få litt ekstra oppmerksomhet fra konen eller kjæresten. Det er ikke måte på hva folk får seg til å gjøre for å få litt positiv oppmerksomhet fra sin elskede. Jeg har hørt verre, men synes likevel han er i samme kategori som fyren som våknet en morgen og var blind i noen uker. Han gikk til et utall leger, alle friskmeldte ham. Likevel holdt han narrespillet oppe, helt til han plutselig fikk synet tilbake. Da forsvant stemmen. Kjæresten puslet med ham, inntil hun avslørte ham. Men da hadde de vært i avisen sånn at vi alle fikk det med oss. Flaut? Hvorfor må du reddes hele tiden forresten? Er du ikke i stand til å jage bort fulle menn og andre superstreker? Og hvorfor har du ikke fortalt ham at du vet det var tremenningen som kjørte bilen, og var medvirkende i flere av episodene? Gå på!!! Vær en skikkelig nordisk KVINNE! Ikke la ham redde deg. Bli rasende, så stopper han.... eller skaper en verre situasjon.. best å redde skinnet, løp (eller svøm) så fort du kan!
La Guapa Skrevet 28. april 2008 #19 Skrevet 28. april 2008 Det høres ut som min mann. Vi fikk motorstopp og fire punkterte dekk på vinterfjellet den 27 januar 2001. Han reparerte bilen med to hårnåler og en tyggis. Jeg mistenker også at dette var arrangert.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå