Når foreldre ikke vet hvem du er

[Gjest Gjest]

Så sitter jeg og spiser middag med foreldrene mine igjen. Pappa bemerker at det skal bli lov for homofile å gifte seg. "Hva blir det neste - at man skal kunne gifte seg med dyr?" Og alle er enig om at dette er fullstendig naturstridig.

Utenom jeg, som ikke sier så mye. Men det legger de ikke merke til. Jeg lurer på om de noen gang kommer til å få vite hvem jeg er.

[Gjest Gjest]

For at folk skal vite hvem du er må du fortelle dem det. Det er ingen selvfølge at foreldrene kjenner avkommet sitt (desverre).

[Gjest Gjest]

Jeg synes iallefall du er mer enn bra nok som du er, og håper du en gang finner en du vil gifte deg med.

Håper du får et godt liv.

[camilla*]

Det er sån etankeløse kommentarer som gjør at du kvier deg for å si noe til dem om deg, vil jeg tro.

Men de er foreldrene dine, og de vil være glad i deg uansett.

[Gjest Gjest]

Så sitter jeg og spiser middag med foreldrene mine igjen. Pappa bemerker at det skal bli lov for homofile å gifte seg. "Hva blir det neste - at man skal kunne gifte seg med dyr?" Og alle er enig om at dette er fullstendig naturstridig.

Utenom jeg, som ikke sier så mye. Men det legger de ikke merke til. Jeg lurer på om de noen gang kommer til å få vite hvem jeg er.

Du vil nok en gang finne en passende anledning til å snakke med foreldrene dine om hvem du er.

Ellers skal du ikke se bortifra at dine foreldre muligens har en mistanke eller anelse. Foreldre vet mye, å det ofte før barna forteller noe selv. De venter kanskje at du skal fortelle de det selv, eller det kan hende at de fortrenger virkeligheten.