Når blir kunst til kunst?

[Gjest Gjest_alexander_*]

Når blir kunst til kunst?

Jeg sliter litt med å forstå dette, hvor skillet går mellom kunst og det som ikke kan betegnes som kunst. Jobber selv med hva jeg ville kvalifisere som kunstfoto, men her om dagen var det en som mente at det bare var et portrett (det arbeidet jeg viste han) fordi jeg ikke har noen formell utdannelse innen kunst (ennå) og det ikke har vært utstilt (ennå).

Så, når blir kunst til kunst?

[milla-mor]

Det blir kunst når kunstneren dør

Endret 26. april 2008 av milla-mor

[Gjest Gjest]

Godt spørsmål, sikkert med mange svært ulike svar

Jeg er litt enig i det vedkommende sa til deg, jeg mener at det ikke er sannsynlig at "hvem som helst" som tar bilder/maler/lager skulpturer, lager kunst - samtidig finnes det jo flere eksempler på selvlærte kunstnere (holdt jeg på å si, det er vel nesten feil ord) som har oppnådd stor anerkjennelse i de profesjonelle miljøene. Men det forutsetter gjerne at de blir antatt til utstillinger hvor det også deltar profesjonelle (utdannede) kunstnere og som blir juryert av folk med peiling (utdannede kunstnere, kuratorer o.l).

Så man kan vel si at en må gjennom en "anerkjennelsesprosess" for å bli regnet som (profesjonell) kunstner, samme om en klarer å leve av å selge det man lager og sånn sett er proff. Når det er sagt kan det jo godt hende dine ting har høyere kunstnerisk verdi enn mange ting som blir utstilt og regnet som kunst. Men det virker som det er enda mer delte meninger om hva som er kunstnerisk verdi, enn om hvem som er kunstnere For eksempel har jeg inntrykk av at det i akademisammenheng kan bli utrolig mye fokus på konsept - konsept for konseptets skyld, noen ganger viktigere enn det jeg personlig tenker på som kunst som gir MEG noe; som har et originalt uttrykk, personlig stil, håndverksmessig og "tankemessig" kvalitet og en innfallsvinkel til verden som gjør meg litt glupere.

Konsept i seg selv klarer ikke jeg å se som det som gjør noe til kunst, for meg er det i utførelsen det evt ligger en kunsterisk kvalitet (men jeg har ikke problemer med konseptkunst egentlig).

For at kunstbegrepet skal ha mening for meg (altså at jeg kan bruke det til noe), velger jeg å bruke det slik at jeg skiller mellom det som gir meg noe ("bra kunst") og det jeg ikke får noe ut av, eller som virker dårlig ("dårlig kunst"). Men det er jo en ytterst personlig tolkning som ikke gir særlig mye mening for andre.

Uansett tenker jeg at "kunst" ikke er et objektivt kvalitetsstempel i seg selv, selv om man forutsetter en utvelgelsesprosess som i første avsnitt. Men det virker som endel oppfatter det sånn, på begge sider av gjerdet, med den konsekvens at endel utdannede kunstnere som er inne i varmen slipper unna med hva som helst (rett og slett), mens endel av "folk flest" blir usannsynlig provosert straks noe de ikke forstår fullt ut kalles kunst; fordi kunst av en eller annen grunn burde være enkelt/forståelig selv for folk uten filla interesse for feltet/"bra" basert på uvisse og antagelig varierende kriterier/uansett kunne vært gjort bedre av dattera mi på to osv... Rare greier dette Derfor velger jeg den personlige tilnærmingen så godt jeg kan, så blir jeg ikke sur.

Beklager rotete innlegg...

[Gjest Kunst student]

Jeg studerer kunsthistorie og har for ikke lenge siden hatt om temaet.

Kunst er rett og slett det kunstverden foretar seg. I Kunstverden har man sluttet å prøve å definere hva som er kunst og ikke, det er det bare de uinvidde som gjør. (Enkelte kunstnere som Odd Nerdrum har allikevel gjort et delevis lykket forsøk på å igjen stille spørsmål ved hva kunst er ved å kalle sine verk for kitch.)

Og hvem som er en del av kunstverden er det også kunstverden som bestemmer. En inngang er å ta utdannelse ved en av landets kunsthøgskoler.

[Gjest Gjest_alexander_*]

Takker for svar!

Jeg ville aldri kalt meg selv for kunstner, da jeg vet at det som skal til for å bli kalt en kunstner er å bli tatt opp av kunstforeningen f.eks, og det vil jo tilsi at man har hatt utstillinger og er "anerkjent". Det er vel egentlig ikke det spørsmålet jeg dveler ved i hovedinnlegget heller, men hva som gjør at et stykke arbeid går fra å være bare det arbeidet til å være et kunstarbeid? Er det det at man er kunstner som gjør at det ikke lenger bare er et arbeid, men et kunststykke?

I så fall er jeg litt usikker på hva man skal kalle sitt arbeid i mellomtiden, før man blir tatt opp av en kunstforening? Å ikke kalle det kunst før den tid vil jo tilsi at man ikke setter nok pris på sitt eget arbeid til at det kanskje blir feil å bli tatt opp som kunstner plutselig?

Og i en slik prosess, er det bare nye arbeider etter datoen man blir tatt opp som kunstner som teller som kunst, eller går gamle arbeider fra å være bare arbeid til kunst ved det øyeblikket man blir tatt opp i en forening?

Bare litt filosofisk tenkning fra min side

[Gjest Gjest_alexander_*]

Og, jeg vil bare nevne at jeg ikke ønsker å være pompøs og overdrive det jeg arbeider med heller. Jeg har aldri sagt at jeg er en kunstner eller at jeg jobber med kunstfoto, men jeg er som sagt usikker hva jeg skal si når jeg får spørsmålet "hva driver du med?". Jeg føler det er viktig å skille det jeg gjør fra vanlig portrettfotografering, da det ikke er myntet som hverken motefotografering eller portrettfotografering (i studio-stilen).

Men jeg ønsker altså å jobbe med dette resten av livet og skal også ta en utdannelse innen en av Norges kunsthøyskoler, bare jeg føler meg klar nok (og kommer inn selvsagt)

[Gjest Gjest]

Slik jeg ser det er det ikke viktig å kalle arbeidene sine for kunst - uansett om man er kunstner/regner seg som kunstner/blir regnet som kunstner eller ei. Men det er jo som du nevner viktig å ta arbeidet seriøst, mer enn at man tenker på seg selv som en virrende hobbyfotograf eller liknende som arbeider mer eller mindre tilfeldig eller uten bevissthet.

For meg (er ikke kunstner, men jobber med tegning/kreativt) handler det egentlig mye om å så ofte som mulig prøve å lære mer; både teknisk og det som går på hva jeg synes er bra og mindre bra, og hvorfor. Og om å prøve å tenke klarere, uttrykke det jeg skal bedre enn forrige gang (her er vel et skille mellom meg og kunstnere; jeg uttrykker gjerne andres ideer på oppdrag, en kunstner jobber vel med egne tanker og selvdefinerte tema?). Å se og oppdage og gjenoppdage sammenhenger og røde tråder i det man er interessert i (på andre felt av livet også) og resultatene av arbeidene, og bruke alt dette til å fortsette å utvikle seg. Og å jobbe jevnt, ha det som jobb/livsstil/noe man "må". Seriøst nok for meg Det kan sikkert defineres enda mer spesifikt om man jobber mer (og forstår mer) innenfor kunstramma enn meg.

[Gjest Gjest_lotte_*]

Når blir kunst til kunst?

Jeg sliter litt med å forstå dette, hvor skillet går mellom kunst og det som ikke kan betegnes som kunst. Jobber selv med hva jeg ville kvalifisere som kunstfoto, men her om dagen var det en som mente at det bare var et portrett (det arbeidet jeg viste han) fordi jeg ikke har noen formell utdannelse innen kunst (ennå) og det ikke har vært utstilt (ennå).

Så, når blir kunst til kunst?

Men når jeg leser det her får jeg inntrykk av at det ble ment at kunst og portrett utelukker hverandre? Håper det er jeg som misforstår det du skriver, for portretter er absolutt kunst! Men det er dog forskjell på det du tar i fotoautomaten og det Håkon Gullvåg maler...

[Gjest Gjest_alexander_*]

Men når jeg leser det her får jeg inntrykk av at det ble ment at kunst og portrett utelukker hverandre? Håper det er jeg som misforstår det du skriver, for portretter er absolutt kunst! Men det er dog forskjell på det du tar i fotoautomaten og det Håkon Gullvåg maler...

Selvfølgelig utelukker ikke portrett og kunst hverandre. Litt vanskelig å forklare hva jeg mener muligens, men når går et fotoportrett fra å bare være det til å bli et kunstarbeid? Det betyr ikke at de utelukker hverandre, da jeg jo mener her at portrett godt kan være et kunstverk, men spørsmålet jeg stiller er når det går til å bli et kunstverk?

Jeg kan fint se forskjellen på et bilde man tar i fotoautomaten og et maleri av en kjent kunstner, det jeg lurer på er når det går fra å "bare" være et arbeid til et kunstarbeid. Mange gråsoner her som jeg nevner i tidligere innlegg:

I så fall er jeg litt usikker på hva man skal kalle sitt arbeid i mellomtiden, før man blir tatt opp av en kunstforening? Å ikke kalle det kunst før den tid vil jo tilsi at man ikke setter nok pris på sitt eget arbeid til at det kanskje blir feil å bli tatt opp som kunstner plutselig?

Og i en slik prosess, er det bare nye arbeider etter datoen man blir tatt opp som kunstner som teller som kunst, eller går gamle arbeider fra å være bare arbeid til kunst ved det øyeblikket man blir tatt opp i en forening?

[Gjest Casey]

Det finnes sikkert masse om dette på nettet, blant annet:

Many of the objects we identify as art today -- Greek painted pottery, medieval manuscript illuminations, and so on -- were made in times and places when people had no concept of "art" as we understand the term. These objects may have been appreciated in various ways and often admired, but not as "art" in the current sense.

ART lacks a satisfactory definition. It is easier to describe it as the way something is done -- "the use of skill and imagination in the creation of aesthetic objects, environments, or experiences that can be shared with others" (Britannica Online) -- rather than what it is.

http://www.arthistory.sbc.edu/artartists/artartists.html

http://www.ung.no/nyheter/1904_Hva_er_kunst.html

http://www.nettserier.no/_blogg/1078/