Harry mat

[Tabris]

Hva med ketchup på vilt, da? Jeg hadde garantert aldri bedt vedkommende på middag igjen hvis noen hadde gjort noe slikt hjemme hos meg.

(Men for at dette ikke skal utarte til en ketchupdebatt - det samme hadde skjedd om vedkommende hadde helt Thousand Island over viltsteika. )

[Gjest Bellatrix]

Hva med ketchup på vilt, da? Jeg hadde garantert aldri bedt vedkommende på middag igjen hvis noen hadde gjort noe slikt hjemme hos meg.

(Men for at dette ikke skal utarte til en ketchupdebatt - det samme hadde skjedd om vedkommende hadde helt Thousand Island over viltsteika. )

Jeg hadde bare tenkt at vedkommende hadde litt rar smak. Kunn godt ha invitert på vilt igjen.

[Brunhilde]

Den ultimate harryopplevelsen for meg må bli:

-Pølse i brød med rekesalat!

Ja, når du først nevner det... McDonaldmat er harry, syns jeg.

[Gjest Gjest]

Sånne som spiser SAMME slags mat hver lørdag med familien er harry!

Taco eller biff med bernaise hver bidige lørdag. Harry.

[Gjest kokeras]

Jeg spiser "harrymat" og nyter den.

Har absolutt ikke sansen for middagsretter som er bygget i høyden,med noen gresstrå på toppen og noen sauseskvetter spredt på tallerkenen.

[Gjest Casey]

Jeg spiser "harrymat" og nyter den.

Har absolutt ikke sansen for middagsretter som er bygget i høyden,med noen gresstrå på toppen og noen sauseskvetter spredt på tallerkenen.

Hallo, det finnes en mellomting her.

[Gjest Frosk]

- Riflet pommes frites med Thousand Island

- Kebab

- Syltelabber

- Gris

- Vilt

- Hønsefrikasé

- Kneipbrød og loff

- Stekesmør

- Meierismør

- Castello ost

- Blåaktig muggoster

- Leverpostei

- Tunge og rogn

- Reker

- Makrell i tomat

- Medisterfarse/deig

- Sylteagurk

- Tyttebærsyltetøy

- Ribbe

- Tradisjonell norsk brun saus

- Tradisjonell norsk fiskegrateng

...og mye mer?

Mye forskjellig her, men nesten ingenting av dette vil jeg betegne som harry. Tradisjonsmat syns jeg ikke er harry - heller ikke vilt? Tyttebærsyltetøy? Neh...

Men riflet pommes frites med Thousand Island, så definitivt! (Og makrell i tomat kan godt forbys )

[Gjest Eurydike]

Hva med ketchup på vilt, da? Jeg hadde garantert aldri bedt vedkommende på middag igjen hvis noen hadde gjort noe slikt hjemme hos meg.

(Men for at dette ikke skal utarte til en ketchupdebatt - det samme hadde skjedd om vedkommende hadde helt Thousand Island over viltsteika. )

Jeg hadde bare tenkt at vedkommende hadde litt rar smak. Kunn godt ha invitert på vilt igjen.

Enig med Bellatrix her - vilt kan for meg ikke bli harry, rett og slett. Reinsdyrkebab eller andebrysttaco er feks ikke harry, bare veldig rart.

[Gjest Zia]

Jeg er ikke særlig tilhenger av å klassifisere mat som harry, da jeg ikke liker matsnobberi. Jeg foretrekker heller adjektiver som god, vond, sunn og usunn.

- Riflet pommes frites med Thousand Island

- Kebab

- Syltelabber

- Gris

- Vilt

- Hønsefrikasé

- Kneipbrød og loff

- Stekesmør

- Meierismør

- Castello ost

- Blåaktig muggoster

- Leverpostei

- Tunge og rogn

- Reker

- Makrell i tomat

- Medisterfarse/deig

- Sylteagurk

- Tyttebærsyltetøy

- Ribbe

- Tradisjonell norsk brun saus

- Tradisjonell norsk fiskegrateng

...og mye mer?

Jeg synes faktisk det er ganske harry å mene at norsk tradisjonsmat er harry.

Dessuten er det litt merkelig å betegne mat og ingredienser som stjernekokker (som f.eks. Eyvind Hellstrøm) bruker som harry.

Så hvis man lager ketschupen selv så er den ikke harry? *prøver å lære*

Jepp.

Som Eurydike skriver, blir mat som "folk flest" liker, betraktet som harry av de som ønsker å være trendy i matveien. Så når folk flest bytter ut kinakål med ruccola, er det ikke interessant lenger for matsnobber. Det ultimate snobberiet i matveien, og som jeg har gjort meg skyldig i selv noen ganger, (noe som antakelig betyr at jeg er en snobb ) er å omfavne mat som folk flest synes er harry, som f.eks. biff med béarnaise og rekecocktail. Men da er det viktig å lage alt fra bunnen, og ikke benytte seg av hel- og halvfabrikata. Jeg har en liten mistanke om at litt av grunnen til at rosévin (heldigvis!) er tilbake for fullt etter å ha vært blodharry gjennom hele 80- og 90-tallet også delvis skyldes dette.

Jeg driter fullstendig i hva som er harry, så lenge det smaker godt. Derfor spiser jeg gjerne ruccola, og det kommer jeg til å fortsette med så lenge jeg lever - uavhengig av trender i matveien.

Hva med ketchup på vilt, da? Jeg hadde garantert aldri bedt vedkommende på middag igjen hvis noen hadde gjort noe slikt hjemme hos meg.

Enig! Dvs. jeg er litt mindre streng enn deg, jeg kunne nemlig vurdert å invitere dem igjen.

Grunnen til at jeg ville reagert på dette skyldes ikke at jeg synes at ketchup på vilt er harry - jeg bryr meg som sagt ikke om mat er harry eller ei, men snarere det at smakene jeg hadde brukt tid på å få avstemt ville druknet fullstendig. Jeg ville derfor sett på det som en fornærmelse, og jeg ville syntes at gjestene hadde ødelagt maten jeg hadde lagt krefter i å tilberede.

[Betsy]

Jeg synes at de som er så fordømt trendy at de mååå ha fancy mat med vanskelig uttale hver bidige dag er harry! Særlig dersom de attpåtil mååå skryte av det...

:kaffe:

[Scheherazade]

Jeg leste en restaurantanmeldelse her om dagen der anmelderne var indignert og sjokkert fordi de fikk hvitløksbrød til maten, dette var så harry, og noe som burde vært forbudt fra årtusenskiftet, visstnok. Hvitløksbrød er kjempegodt, syns jeg!

[Gjest Eurydike]

Jeg driter fullstendig i hva som er harry, så lenge det smaker godt. Derfor spiser jeg gjerne ruccola, og det kommer jeg til å fortsette med så lenge jeg lever - uavhengig av trender i matveien.

Her er jeg selvsagt enig (selv om min ironiske tone i denne tråden og matvanene mine sånn ellers sikkert får mange til å tro noe annet).

Men hvis et av kriteriene for harry mat er "ketchupsyndromet", dvs mat helt uten fine smaksnyanser, så smaker harry mat per definisjon faktisk ikke særlig godt, og du spiser det ikke.

Sagt på en annen måte: noe eventuelt sosialt stigma knyttet til mat bryr jeg meg ikke om (så jeg beiter stadig flittig på ruccolaen ), men jeg er nøye på at det skal smake godt, og det er avgjørende for hva jeg spiser og lager. Det er i hvertfall det jeg liker å tro. Men innerst inne er jeg nok langt mer påvirket av sosialt spill og tilhørighet også i matvalgene mine enn det jeg vil innse og innrømme.

Endret 26. april 2008 av Eurydike

[Gjest Gjest]

- Riflet pommes frites med Thousand Island

- Kebab

- Syltelabber

- Gris

- Vilt

- Hønsefrikasé

- Kneipbrød og loff

- Stekesmør

- Meierismør

- Castello ost

- Blåaktig muggoster

- Leverpostei

- Tunge og rogn

- Reker

- Makrell i tomat

- Medisterfarse/deig

- Sylteagurk

- Tyttebærsyltetøy

- Ribbe

- Tradisjonell norsk brun saus

- Tradisjonell norsk fiskegrateng

...og mye mer?

Du viser en påfallende manglende innsikt i hva som er harry.

[Tabris]

Jeg spiser nå gjerne vilt med rødvin til på søndagen og makaroni med ketchup på dagen etter. At man påpeker at noe kan anses som "harry-mat" betyr jo ikke nødvendigvis at man ikke spiser det selv.

[Gjest Zia]

Men hvis et av kriteriene for harry mat er "ketchupsyndromet", dvs mat helt uten fine smaksnyanser, så smaker harry mat per definisjon faktisk ikke særlig godt, og du spiser det ikke.

Nemlig. For det er som sagt ikke fordi det er harry at jeg ikke ville finne på å servere ketchup til viltmiddagen, men fordi det dekker over smaksnyansene i maten. Og det igjen er antakelig årsaken til at mange ville kalt det harry.

Sagt på en annen måte: noe eventuelt sosialt stigma knyttet til mat bryr jeg meg ikke om (så jeg beiter stadig flittig på ruccolaen ), men jeg er nøye på at det skal smake godt, og det er avgjørende for hva jeg spiser og lager. Det er i hvertfall det jeg liker å tro. Men innerst inne er jeg nok langt mer påvirket av det sosialt spill og tilhørighet også i matvalgene mine enn det jeg vil innse og innrømme.

Jeg ser du forsøker å komme med en halvpinlig innrømmelse her, men jeg er ikke helt sikker på om jeg tror på deg. Mener du virkelig at du ville laget litt annerledes mat dersom det hadde vært andre typer mat som hadde vært typisk for de miljøene du ønsker å føle tilhørighet til?

Man blir naturligvis påvirket av trender i matveien, av den enkle grunn at man blir påvirket og inspirert av det man leser. Og når matbladene og matspaltene i avisene er dominert av en bestemt type mat, vil det naturligvis føre til at man lager mer av den maten selv. Det er nesten uunngåelig.

[skanky]

Jeg synes at de som er så fordømt trendy at de mååå ha fancy mat med vanskelig uttale hver bidige dag er harry! Særlig dersom de attpåtil mååå skryte av det...

:kaffe:

Enig!

En kan vel trekke inn smaksosiologien til Pierre Bourdieu i denne debatten. Eliten innen mat-feltet kan aldri bli harry, fordi de har så mye respekt og peiling at de kan definere hva som er bra og samtidig være avant garde i sine valg ("snobbe nedover") uten å få tyn. Er man en mesterkokk, så er det bare innovativt å toppe en fancy dessert med marshmellows eller servere en pølserett i fint selskap.

De som blir mest harry, blir etter min mening de som ikke har peiling men prøver veldig hardt å ha det for å nå opp til eliten. Dette er gjengen som spiser sushi, gåseleverpaté og pesto - og skryter av det. Samtidig fnyser de gjerne høylytt av taco og pølser. De kjenner ikke normene i feltet godt nok til at de kan tillate seg å bryte det de tror er reglene og de har heller ikke fått med seg at eliten er over sushi (iallefall maki kjøpt på Deli DeLuca) for lenge siden.

Det er noe litt mer sjarmerende over de som gafler i seg løvsteik med bearnaise, riflet pommes frites og gjerne en sidesalat bestående av kinakål og thousand island. Selv om dette kanskje er" det ultimate harrymåltidet", så prøver de iallefall ikke å late som det ikke er det.

[Tabris]

De som blir mest harry, blir etter min mening de som ikke har peiling men prøver veldig hardt å ha det for å nå opp til eliten. Dette er gjengen som spiser sushi, gåseleverpaté og pesto - og skryter av det. Samtidig fnyser de gjerne høylytt av taco og pølser. De kjenner ikke normene i feltet godt nok til at de kan tillate seg å bryte det de tror er reglene og de har heller ikke fått med seg at eliten er over sushi (iallefall maki kjøpt på Deli DeLuca) for lenge siden.

Det er noe litt mer sjarmerende over de som gafler i seg løvsteik med bearnaise, riflet pommes frites og gjerne en sidesalat bestående av kinakål og thousand island. Selv om dette kanskje er" det ultimate harrymåltidet", så prøver de iallefall ikke å late som det ikke er det.

Et flott eksempel på dette er vel TV-serien Frasier.

[Gjest Evine]

Jeg synes faktisk at matsnobber er det mest harry`e jeg kan komme på. Når man må kalle erterstuing for ertepurè og potetstappe for potetpurè - da tenker jeg mitt ..

Men så er jeg en smule snobbete selv også ... på mange vis, jeg føler meg feks. ikke helt tilpass i butikken når sønnene har bedt meg kjøpe Grandiosa til dem .. ehh ..

[Dru]

Lurer på om jeg skal ha taco til i kveld og biff med bernaisesaus i morgen, så kan jeg ta pølser med ketschup og sennep på mandag. Er sennep også harry, forresten?

I kveld skal vi ha biff med "bærné" og i morgen skal vi ha taco. Vi bytter de "vanlige" dagene for dette, så da er vi ikke fullt så harry. Lissom.

Jeg gir blanke i hva folk spiser og skal jeg først ha pølse på narvesen så forlater jeg ikke kiosken uten at den har fått rekesalat på seg. Pølsa, altså. Ikke kiosken.

Endret 26. april 2008 av Dru

[Gjest Casey]

Du viser en påfallende manglende innsikt i hva som er harry.

Heldigvis er det jeg som definerer hva jeg synes er harry.