Avtale om barnefordeling

[Gjest Gjest_Marie_*]

Min venninne som er 28 år er gift med en mann som er 48 år. De har 2 barn sammen. Disse barn ble til mest av alt fordi hun ønsket seg barn. Han hadde 3 barn fra tidligere forhold og de barna er alle i 20-åra. Han fikk altså disse 2 barna med min venninne mest for tilfredstille hennes behov for å få barn. Det var ikke noe som var viktig for ham og han ville vel egentlig ha latt være å få flere barn.

De lever i et godt ekteskap og er lykkelige sammen. Han er en sprek 48 åring og ser bra ut og er ung til sinns og alt det der.

Men så er det så at de har skrevet en ektepakt og i denne ektepakten er det nedskrevet at om de skulle skilles så er det hun (altså min venninne) som skal ha det hele og fulle ansvaret for barna. Han vil betale et klekkelig underholdningsbeløp (han har meget god råd). Dette var en avtale de inngikk før barna ble til og en forutsetning for at det i det hele tatt ble noen barn.

Min venninne er også den som har det meste av ansvaret for barna i det daglige. Også det var avtalt.

Det er vel mest på grunn av sin egen alder han vil ha det slik og hun gikk med på det fordi det å få barn var et sterkt behov hos henne.

Hva synes dere om slike forhold og slike avtaler?

[Gjest Gjest_Bea_*]

Vil bare si at jeg synes dette er veldig trist for barna - om foreldrene skulle skilles. Skal de liksom miste kontakten med faren de da bare for at foreldrene har inngått en avtale om at faren ikke orker å ha noe omsorg for de om han må ha ansvar alene når han ikke bor med moren lenger???

Får håpe for barnas skyld at foreldrene klarer å holde sammen da!

[Gjest Gjest_Silke_*]

Synes dette høres fornuftig ut jeg.

Det var hun som på død og liv ville ha barn og da tar hun også konsekvensen av det. Det er muligens greit for noen menn å bare fraskrive seg ansvar. Men jeg forstår ikke helt at man kan klare det... Altså at man ikke vil ha noe ansvar utover det økonomiske for barna sine. Samtidig så er jo denne mannen veldig ærlig da. Det er jo så mange eldre menn som gifter seg på nytt og får nytt barnekull og da skal gjøre alt de ikke gjorde forrige gang. Denne gangen skal de liksom være GODE fedre. Kanskje denne mannen føler at han allerede har gjort sitt og derfor ikke er helt klar for barn igjen?

Jeg kunne aldri tenkt meg å få barn med noen under slike omstendigheter.... Heller vente til jeg traff en som ville dele foreldrerollen med meg eller være uten barn.

[Far til 2]

Enig med gjest_Bea ovenfor.

Å nedprioritere barnas rett til omsorg fra far, - allerede før de er født, er ikke riktig slik jeg ser det. Samtidig skal det sies at dette er de samme forventningene mange har ved et samlivsbrudd, selv om de ikke skriver avtale om det.

Jeg antar at de fleste mødre har hatt et nært og godt forhold til sin egen far, og jeg forstår derfor ikke hvorfor de vil frata egne barn omsorg fra far.

[Gjest Gjest_Marie_*]

Enig med gjest_Bea ovenfor.

Å nedprioritere barnas rett til omsorg fra far, - allerede før de er født, er ikke riktig slik jeg ser det. Samtidig skal det sies at dette er de samme forventningene mange har ved et samlivsbrudd, selv om de ikke skriver avtale om det.

Jeg antar at de fleste mødre har hatt et nært og godt forhold til sin egen far, og jeg forstår derfor ikke hvorfor de vil frata egne barn omsorg fra far.

TS/Marie her.

Det er ikke moren som vil frata barna omsorg fra far (selv om hun indirekte er med på det). Det var faren som satte dette som krav for at han i det hele tatt skulle være med på å lage barna. Min venninne hadde nok foretrukket at de hadde hatt delt ansvar og at denne avtalen aldri var satt opp. Men hun elsker mannen og vil leve med ham - og hun ville ha barn.

Jeg stiller egentlig mest spørsmål til hvordan en far kan gjøre noe sånt jeg?

Og selvfølgelig også til at en moderne kvinne kan gå med på noe som egentlig er veldig gammeldags i mine øyne - altså ta det hele og fulle ansvaret for barnas oppvekst alene selv om hun har en mann som er barnas far.

[Lizzee]

For meg ville litt av vitsen med å få barn falle bort om jeg ikke skulle dele foreldreoppgaven med barnas far. Og det gjelder både i et samliv og etter et samlivsbrudd.

[Leanne]

det er vel noe spesielt.. men på en måte skjønner jeg mannen også.. han er 48 år og har allerede vært gjennom småbarns perioden tidligere..

Han ville jo også ha nye barn med ny kone, så jeg vil jo tro at han har lyst på barn og er glad i barna nå som de er blitt til... men at han kanskje kjenner sine egne begrensninger.. at han ikke vil sitte med hovedansvaret for barna hvis de skulle skille seg.. men når hun skal ha hele og fulle ansvaret, vil vel ikke det bety at han ikke kan besøke barna?? evt ha de hos seg innimelllom...

mine foreldre er 51 og 52, svigers er noen år eldre.. Jeg og mannen min har skrevet en viljeserklæring på hvem vi ønsker at skal få den daglige omsorgen for våre barn og har rett og slett skrevet at vi ikke ønsker at noen av besteforeldrene skal få dette da vi mener de blir for gamle.. (og belastningen blir for stor, de blir slitne osv...)

[Tule]

hei

og sete op en slik avtale kan vere fornuftig siden man ike vet hvordan det er i et brudd før man er opp i det.

jeg mener da at avtalen bør ineholden den nødvendige klausulen som sikrer barnas ønske /behov om det skule vere anerledes en det man trode nar man skrev avtalen

jeg ma og si meg lit enig med siste her, dene manen er 48 ar han blir gamel når barna vokser opp, jeg vil tror at om di ike skal dele likt sa er det vel best at di er hos mor om hun er i stand til det

hilsen

[Gjest men]

Denne avtalen er neppe gyldig, da barnas beste vil telle høyere. Men selvsagt kan ingen tvinge far til omsorg om det skulle bli aktuelt.

[Gjest Gjest]

Min venninne som er 28 år er gift med en mann som er 48 år. De har 2 barn sammen. Disse barn ble til mest av alt fordi hun ønsket seg barn. Han hadde 3 barn fra tidligere forhold og de barna er alle i 20-åra. Han fikk altså disse 2 barna med min venninne mest for tilfredstille hennes behov for å få barn. Det var ikke noe som var viktig for ham og han ville vel egentlig ha latt være å få flere barn.

De lever i et godt ekteskap og er lykkelige sammen. Han er en sprek 48 åring og ser bra ut og er ung til sinns og alt det der.

Men så er det så at de har skrevet en ektepakt og i denne ektepakten er det nedskrevet at om de skulle skilles så er det hun (altså min venninne) som skal ha det hele og fulle ansvaret for barna. Han vil betale et klekkelig underholdningsbeløp (han har meget god råd). Dette var en avtale de inngikk før barna ble til og en forutsetning for at det i det hele tatt ble noen barn.

Min venninne er også den som har det meste av ansvaret for barna i det daglige. Også det var avtalt.

Det er vel mest på grunn av sin egen alder han vil ha det slik og hun gikk med på det fordi det å få barn var et sterkt behov hos henne.

Hva synes dere om slike forhold og slike avtaler?

ja man har jo ikke overskuddeti høy alder til tross han er sprek og ungdommelig. Barn krever sitt.

Men synes det er moe kynisk å skrive avtale ang barna før de er født. Man vet ikke hva fremtiden bringer.......

men det blir en bør hun må bære som har "presset" en mann til å bli far.

Hva om det skjer henne noe? stakkars mann.

[Gjest men]

ja man har jo ikke overskuddeti høy alder til tross han er sprek og ungdommelig. Barn krever sitt.

Men synes det er moe kynisk å skrive avtale ang barna før de er født. Man vet ikke hva fremtiden bringer.......

men det blir en bør hun må bære som har "presset" en mann til å bli far.

Hva om det skjer henne noe? stakkars mann.

Stakkars mann som har en 20 år yngre, sprek kone... Det har han sikkert ingen fordeler av, gamle kroken

[Gjest Sacy]

ja man har jo ikke overskuddeti høy alder til tross han er sprek og ungdommelig. Barn krever sitt.

Men synes det er moe kynisk å skrive avtale ang barna før de er født. Man vet ikke hva fremtiden bringer.......

men det blir en bør hun må bære som har "presset" en mann til å bli far.

Hva om det skjer henne noe? stakkars mann.

Man er da vel i stand til å ta seg av to barn når man er 48 år!!!! Og når han er 58 så er barna 10 år eldre . TS, du sier ikke noe om hvor gamle barna er - si at de er 1 og 3 år da.... Når mannen er 60 så er de 13 og 15 år.

Jeg vil ikke tro at det er alder og at man ikke er i stand til å ta seg av barn/ungdom når man er rundt 60. Her går det vel mer på innstilling og at denne mannen ikke var innstilt på å få flere barn og at det ikke var viktig for ham å få flere barn. Jeg synes at den unge kona burde ha respektert det og latt være å få barn med en som så tydelig var ferdig med å få barn.

Hvem er egentlig mest egoistisk her? Den unge kvinnen som får trumfet igjennom å få barn? Eller mannen som si ok men da får hun ta alt ansvaret?

[Leanne]

Jeg vil ikke tro at det er alder og at man ikke er i stand til å ta seg av barn/ungdom når man er rundt 60.

min svigermor hadde et hjerteinfarkt da hun var 59.. hun hadde ikke vært i stand til å ta vare på to tenåringsbarn nå...

så alder kan faktisk ha litt å si.. om man er frisk når man er 48 vil jo ikke gi noen garantier for fremtiden.. men det har jo ingen...

[Gjest Gjest]

min svigermor hadde et hjerteinfarkt da hun var 59.. hun hadde ikke vært i stand til å ta vare på to tenåringsbarn nå...

så alder kan faktisk ha litt å si.. om man er frisk når man er 48 vil jo ikke gi noen garantier for fremtiden.. men det har jo ingen...

Det var vel helsa og ikke alderen det da! Noen med dårlig helse kan få hjerteinfarkt ved langt lavere alder enn 59.

Man kan bli syk og ikke ha mulighet til å ta seg av barn når man er 30 også!

[Gjest Gjest_Beate_*]

Jeg forstår ikke vitsen med å få barn med noen som helst ikke vil ha flere barn. Denne kvinnen må være rimelig spesiell og egoistisk. Har hun ikke tenkt på barna da? Det er ikke bare hennes behov for å få barn som skal dekkes men barna skal også ha en far - det har de en rett til!! Men barnas behov for å ha en far i oppveksten er tydeligvis ikke så viktig som hennes behov for å bli mor.....