Hva er greia?

[W. Wallace]

Hvorfor er det så viktig å gifte seg?

(Kort spm for å unngå at jeg skal farge tråden av mitt syn.)

[Gjest Gjest]

Hvor viktig det sånn generellt og hvorfor er ikke så lett å svare på. Jeg kan svare på hvorfor det er viktig for meg. (beklager på forhånd alle skrivefeil, nå er det en dyslektiker her som nettopp kom hjem fra fest )

For meg hadde det med at jeg ønsket å "offentliggjøre" ofrholdet vårt. Det at vi giftet oss forandret lite for oss som forhold og par, vi er helt de samme som vi var før vi giftet oss. Men det å vite at vi to regnes som en familie i samfunnet, til tross for at vi ikke har barn syntes jeg er veldig godt å vite. Det at andre ser på oss som den samme enheten som det vi altid har vist at vi er liker jeg. De t er ikke sikkert vi noen gang kommer til å være barn, og det å formalisere forholdet vårt til tross syntes jeg er en fin tanke. Man kan være så mye i mot denne instisusjonen man bare vil, men den et likevel gjeldende med sin plass i samfunnet og den plassen dette forholdet har liker jeg å være i (selv om jeg mener at man ikke skal måtte være gift for å nå den statusen som par)

Det er egentlig vanskelig å forklare. For meg betyr løftene vi gav til hverandre mye også. Vi giftet oss borgerlig, og lovet å respektere hverandre og kjempe for vårt forhold. For meg betyr disse løftene veldig mye og har for akkurat oss som par bundet oss nermere sammen. Vi har kommet frem til en felles enighet om hva vi vil her i livet og for akkurat oss knyttet dette oss nermere sammen.

Papirer er bare papirer ja, men institusjonen betyr likevel en del. Jeg er glad for at jeg har den statusen i samfunnet ved at jehele verden er min mann sin nermeste. Kritisere institusjonen kan man gjerne, men jeg klarer ikke å forandre den, og denne statusen jeg nå er gitt liker jeg veldig godt. Jeg ønsker at hele verden skal se på vårt forhold som like seriøst som det vi gjør, noe vi oppnådde ved å gifte oss. Den rent praktiske og byrokratiske verdien har faktisk vist seg å være veldig sterk, og det er ekteskapet som institusjon heller enn romansen og selve vielsen/festen som i ettertid har vist seg å sette spor hos oss.

[Gjest Gjest]

Fordi man får en rekke juridiske rettigheter man ikke kan få på annet vis.

[viren]

Vi har barn, så for oss er det viktig å gifte oss før vi kjøper bolig (dette har med å kunne sitte i uskiftet bo osv om det skulle skje noe med en av oss).

[La Guapa]

-Det sender et viktig signal til de rundt oss og mellom oss.

- Juridiske rettigheter (han har barn fra før)

- Staten ser alvorlig på ekteskap...en må tenke seg mere om før en evnt. "pakker kofferten"

- Vi ønsket å vise hverandre at dette var noe vi virkelig satset på, og et forhold som betydde mer enn de vi hadde hatt før.

- Vi syntes at å gifte seg var en lite forpliktelse i forhold til å planlegge familie.

[Nigo-san]

Hvorfor er det så viktig å gifte seg?

(Kort spm for å unngå at jeg skal farge tråden av mitt syn.)

Kort svar: det er ikke viktig.

Den eneste grunnen til at man "bør" gifte seg, er det juridiske. Bortsett fra det er både selve inngåelsen og Den Store Festen fullstendig valgfrie øvelser, som man ikke "må" foreta seg hvis man ikke føler for det.

[Gjest Gjest]

Det kommer sikkert helt an på hvem du spør. Juridisk sett er jo samboere med felles barn snart mer eller mindre likestilt med ektepar.

For meg er det å gifte seg blitt en helt verdiløs handling. Den romantiske forestillingen om at nå er to blitt ett, den store festen, at forholdet er mer offentlig (hæ??!!, alle vet vel at man er sammen), er bare tull.

Det er ikke noe enklere å bryte opp et samboerskap enn et ekteskap. Begge deler er like ille.

Dette innlegget hadde sikkert gjort seg på bryllupsforumet

[Gjest Lily1]

For oss var det juridiske i forbindelse med barn og eiendom den direkte årsaken til at vi giftet oss.

Lovene har blitt en del endret etter den tid, og nå er samboeres rettigheter nesten likestilt med ektefellers, men den gangen var det ikke slik.

Er forøvrig helt ening med La Gaupa.

Og til siste gjest: Du sier at det ikke er enklere å bryte ut av et samboerskap enn et ekteskap... jeg visste ikke at det for eksempel hadde blitt tvungen megling ved samlivsbrudd mellom samboere med barn?

Er det kanskje en liiten forskjell mellom samboerskap og ekteskap likevel?

[Hjerteres]

For å bevise min kjærlighet til til ham.

Fordi det er ham jeg vil dele resten av livet mitt med, og jeg ønsker å vise alle rundt oss det.

[Gjest Gjest]

For oss var det juridiske i forbindelse med barn og eiendom den direkte årsaken til at vi giftet oss.

Lovene har blitt en del endret etter den tid, og nå er samboeres rettigheter nesten likestilt med ektefellers, men den gangen var det ikke slik.

Er forøvrig helt ening med La Gaupa.

Og til siste gjest: Du sier at det ikke er enklere å bryte ut av et samboerskap enn et ekteskap... jeg visste ikke at det for eksempel hadde blitt tvungen megling ved samlivsbrudd mellom samboere med barn?

Er det kanskje en liiten forskjell mellom samboerskap og ekteskap likevel?

Praktiske forskjeller, ja noen små. Følelsesmessige, nei.

Jeg har vært gjennom begge deler.

[Lissi]

Snart vil samboere få samme rettigheter som de som er gift. Det blir bra.

[Gjest Gjest]

Tidligere i mitt liv har jeg ansett giftemål som "tull", bare en formalitet. Selv var jeg av den oppfatning at jeg ikke viste om jeg ville gifte meg, og om jeg skulle gjøre det skulle jeg iallefall være over 30.

Men har vært sammen med min kjære i 2 år nå, og det rare av alt er at jeg begynner å tenke litt på giftemål. At jeg faktisk har lyst. Det er følelsene til han som gjør denne lysten... kanskje det kommer av at jeg innser at det er denne mannen jeg vil dele resten av livet med, og at jeg derfor er livredd for å bli forlatt, ect, for det er bare han jeg vil. Kanskje det er derfor jeg vil gifte meg, fordi jeg da tror inni meg at forholdet blir mer stabilisert og sikkert. At det blir vanskeligere å bryte opp.....Grøsser bare med tanken om han skulle finne på å forlate meg....da hadde jeg blitt singel resten av livet og levd med lengsel til døden inntraff meg....

[Gjest Casey]

Hvorfor er det så viktig å gifte seg?

(Kort spm for å unngå at jeg skal farge tråden av mitt syn.)

Fordi da har paret markert det formelt foran gjester og hverandre at de vil leve sammen i fremtiden. Da blir relasjonen mer forpliktende, partene føler seg unike og utvalgt i seleksjonsspillet og spesielt kvinnen i forholdet kan slappe mer av da den "tryggheten" ekteskapet er gir henne en følelse av at hun kan slå seg mer til ro, få barn og ikke bekymre seg for at mannen finner en annen kvinne. Selvsagt er dette en illusjon, men det en illusjon som er et godt alternativ til religion: den trøster mennesket.

Ekteskapet er altså en formalisert juridisk og følelsesmessig begivenhet og avtale som trøster og beroliger partene som inngår den.

Endret 26. april 2008 av Casey

[KCam]

Heisann, kommer susende inn fra bryllupsforumet for å svare på denne

Grunnen til at jeg sa ja til å gifte meg er at jeg elsker den mannen som spurte, og jeg ønsker å dele livet med han. Jeg er ikke et naivt fjols som tror at dette vil komme automatisk bare man setter ringen på fingeren, men at man fremdeles må jobbe videre med forholdet. Forskjellen er at man forplikter seg til å jobbe... Ekteskapet er for meg den rammen jeg ønsker å stifte familie i. I tillegg synes jeg det er en fantastisk erklæring om kjærlighet at man foran venner og familie lover å holde sammen livet ut.

[Hedda-78]

Jeg kan ikke komme på noen god grunn til å ikke gifte seg, dersom man allerede vet at man vil dele resten av livet sammen.

[Gjest Gjest]

Tidligere i mitt liv har jeg ansett giftemål som "tull", bare en formalitet. Selv var jeg av den oppfatning at jeg ikke viste om jeg ville gifte meg, og om jeg skulle gjøre det skulle jeg iallefall være over 30.

Men har vært sammen med min kjære i 2 år nå, og det rare av alt er at jeg begynner å tenke litt på giftemål. At jeg faktisk har lyst. Det er følelsene til han som gjør denne lysten... kanskje det kommer av at jeg innser at det er denne mannen jeg vil dele resten av livet med, og at jeg derfor er livredd for å bli forlatt, ect, for det er bare han jeg vil. Kanskje det er derfor jeg vil gifte meg, fordi jeg da tror inni meg at forholdet blir mer stabilisert og sikkert. At det blir vanskeligere å bryte opp.....Grøsser bare med tanken om han skulle finne på å forlate meg....da hadde jeg blitt singel resten av livet og levd med lengsel til døden inntraff meg....

Syns du det at man er livredd for å bli forlatt er en god grunn til å gifte seg?! Og at forholdet dermed skal bli stabilt og sikkert? Man har ingen garantier her i livet, dessverre.

[Fjellrypa]

For meg og min mann var det ikke et spørsmål om juridiske rettigheter eller praktiske ordninger. Vi var så gammeldagse at vi følt det var naturlig å først markere at vi hadde valgt hverandre gjennom et bryllup, for deretter å forsøke å få barn.

Vi snakket mye om det i ettertid, at for oss var det faktisk en forskjell å være gift. Jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva det var som forandret seg, men det var et sterkt og viktig bånd oss imellom.

[W. Wallace]

Tusen takk for alle kommentarer, det er priceless å få litt insikt fra alle kanter. Interessant emne med tanke på hvordan institusjonen står idag.

Før jeg begynner å kommentere vil jeg gjerne understreke at jeg ikke er skilmissebarn. Mine foreldre og besteforeldre og stort sett alle onkler og tanter er fremdeles gift. Jeg har aldri vært gift.

Jeg tar forøvrig for gitt at gjennom individuelle juridiske avtaler så kan samboerskap enkelt likestilles juridisk med ekteskap. Det er mitt utgangspunkt.

Jeg kan ikke komme på noen god grunn til å ikke gifte seg, dersom man allerede vet at man vil dele resten av livet sammen.

For å snu på hele denne kommentaren: Personlig kommer jeg ikke på noen god grunn til å gifte seg, dersom man allerede vet at man vil dele resten av livet sammen. Skal man gifte seg bare fordi "det er det man gjør"? Ekteskap for meg er dessverre svartmalt av alle jenters romantiske drøm om stort bryllup, en kjempefest og happily ever after. Det føles pretensiøst.

Vet man noe om ekteskapsstatistikk, vet man at happily ever after ofte er en illusjon. Vet man noen om utroskapsstatistikk, kan man enkelt kalkulere at happily ever after kanskje aldri har forekommet.

-Det sender et viktig signal til de rundt oss og mellom oss.

Hvilket viktig signal sender det?

Det kommer sikkert helt an på hvem du spør. Juridisk sett er jo samboere med felles barn snart mer eller mindre likestilt med ektepar.

For meg er det å gifte seg blitt en helt verdiløs handling. Den romantiske forestillingen om at nå er to blitt ett, den store festen, at forholdet er mer offentlig (hæ??!!, alle vet vel at man er sammen), er bare tull.

Det er ikke noe enklere å bryte opp et samboerskap enn et ekteskap. Begge deler er like ille.

Jeg er veldig på linje med deg. Dessuten stiller jeg meg spørsmålet: Hvis man har det bra som samboere, hvorfor velger man å forandre alt ved å gifte seg? If it ain`t broke, don`t fix it (Og hvis det er ødelagt bør man hvertfall ikke gifte seg).

For å bevise min kjærlighet til til ham.

Fordi det er ham jeg vil dele resten av livet mitt med, og jeg ønsker å vise alle rundt oss det.

For å stille et utrolig dumt spørsmål: Vet han ikke om din kjærlighet til han fra før av?

Snart vil samboere få samme rettigheter som de som er gift. Det blir bra.

Amen. Selv om det kan ordnes individuelt er det latterlig at man må gå gjennom ekstraarbeidet.

Fordi da har paret markert det formelt foran gjester og hverandre at de vil leve sammen i fremtiden. Da blir relasjonen mer forpliktende, partene føler seg unike og utvalgt i seleksjonsspillet og spesielt kvinnen i forholdet kan slappe mer av da den "tryggheten" ekteskapet er gir henne en følelse av at hun kan slå seg mer til ro, få barn og ikke bekymre seg for at mannen finner en annen kvinne. Selvsagt er dette en illusjon, men det en illusjon som er et godt alternativ til religion: den trøster mennesket.

Ekteskapet er altså en formalisert juridisk og følelsesmessig begivenhet og avtale som trøster og beroliger partene som inngår den.

Er ekteskapet kvinnens sikkerhetsnett da med andre ord? Illusjonsargumentet ditt følger jeg, selv om jeg tenderer til å tenke på det meste som en illusjon.

[Gjest Bond]

Jeg er veldig på linje med deg. Dessuten stiller jeg meg spørsmålet: Hvis man har det bra som samboere, hvorfor velger man å forandre alt ved å gifte seg? If it ain`t broke, don`t fix it (Og hvis det er ødelagt bør man hvertfall ikke gifte seg).

Her snakker du litt mot deg selv - antyder du da at med giftemal forandrer faktisk noe? Fordi hvis det gjør det, da har det jo noe betydning på forholdet. Ellers - hvordan kunne det forandre noen ting?

[Gjest Gjest]

Jeg tar forøvrig for gitt at gjennom individuelle juridiske avtaler så kan samboerskap enkelt likestilles juridisk med ekteskap. Det er mitt utgangspunkt.

Problemet er at dette simpelthen ikke er tilfelle. Man må gjennom en vanvittig papirmølle for å likestille samboerskap fullstendig med ekteskap, og i de aller fleste tilfeller vil det være mer praktisk å bare gifte seg. Jeg har selv ikke noe romantisk forhold til ekteskap, jeg ser utelukkende på de praktiske nyttene det har.

For mer: http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=502761