Hysterisk 3 åring og samvær

[Suzy]

Trenger hjelp og råd;

Jeg er "ste-mor" til ei jente som akkurat har fylt tre år. Dvs jeg bor sammen med pappa'n til barnet. Hun bor hos mor, men er hos oss tre dager annenhver uke. Vi har vært sammen i snart to år og jeg har ei jente på elleve fra før som bor hos oss.

De siste tre gangene vi skulle ha samvær "ville ikke" treåringen til oss. Etter et oppklarende møte med mor fikk vi høre at ungen ikke har villet til oss på nesten et år, men at moren har fått henne til å dra likevel. Problemet er at treåringen har oppført seg ille når hun har kommet hjem til mor igjen etter samvær hos oss. Hun har vært aggresiv, vanskelig og til og med bitt seg selv i raseri. Dette ligner ikke henne i det hele tatt. Hun er vanligvis veldig grei å ha med å gjøre.

Det hører med til historien at ungen er snill som et lam hos oss og det ikke er noen problemer (utover det som er helt normalt) når hun er hos oss...

Har noen opplevd noe liknende eller har noen gode teorier om hva som er problemet?

Jeg tror det er reinspikka trass og at jenta tyranniserer moren. Vi er, etter det jeg vet, en del strengere enn mor, men jeg er ikke strengere mot henne enn jeg er mot min egen.

Problemet må uansett løses så HJELP!!

Suz

[Gjest Martin]

Sikker på at moren snakker sant da? At dette ikke er et spill for å nekte samvær?

Jeg har lest og hørt så mye om samværsproblematikk at jeg har mistet alle illusjoner.

Om dette er riktig, er det vel knapt så mye dere kan gjøre vel? Det er jo hos moren jenta oppfører seg slik.

[Gjest salma]

En liten teori; jenta er i trassalderen. Datteren min hadde en slik periode i den alderen, og det gikk selvfølgelig bare utover mamma, hun var snill som et lam til både besteforeldre og barnehage.

Ikke noe rart at det stort sett bare går ut over mor. Det er jo henne hun har det nærmeste forholdet til, ettersom det er de som deler hverdagen.

[Suzy]

Jeg tror ikke det er noe spill fra morens side. Jeg opplever henne som veldig real.

Jeg har ei venninne som har opplevd noe av det samme med datteren sin - i samme alder. Jeg tror som sagt at det er et forsøk fra barnets side på å styre moren - MEN hvor mye kan jeg, som ste-forelder, si?

Jeg har lyst til å si at jeg syns hun skjemmer bort barnet ved å la henne bestemme når hun skal, eller ikke skal til faren. En tre-åring bør ikke bestemme slikt, mener jeg...

Suz

[Gjest salma]

Datteren min er fire og et halvt, og hun bestemmer når hun vil til besteforeldre på begge sider. Vil hun ikke, så slipper hun, og spør hun etter dem ringer vi og avtaler.

Hun skal ikke få bruke det mot dere ("får jeg ikke viljen min vil jeg ikke komme til dere mer"), men av og til er det godt å være i ro hos mamma en god stund, og SÅ er man klar for "den store verden" igjen.

Skjønner at det er noe annet med far enn med besteforeldre. Denne jenta er jo også yngre enn min datter. Men det er ikke alltid "lumske" hensikter bak når barnet ikke vil reise bort. Av og til har de bare behov for å være litt i ro.

[NonJuan]

Hei Suzy!

Trist å høre. Jeg skjønner deg godt. Det er ikke lett å være "reserve-mor". Man blir liksom satt litt på siden.

Men her synes jeg du rett og slett bør si ifra til barnets far, at du har noen meninger og om du bør/kan sette disse i spill.

Det kan også virke som om ungen har det mye bedre hos dere.... men såå leser jeg dette!

Jeg har selv en sønn på tre år. Han får ikke herse med meg. Sier jeg Nei så er det nei! Sånn er det bare... Det blir endel "mamma..... pappa så sinna" Han er en kjempegutt til de grader, men da han er sliten pg trøtt er han litt av :x pump!

Men som sagt snakk ut med barnets far.... finn ut hvor du kan trå til eller hjelpe denne konflikten!

[Suzy]

Takk for oppmuntringen Non Juan!

Det er kompliserende at jeg "bare" er ste-mamma. Mest av alt har jeg lyst til å sette mor og far foran meg og lekse opp. De kunne begge ta bedre tak i situasjonen etter min mening.

Skal stå på litt mer mot kjæresten min så vi kan få ting på plass ivertfall til ferietider...

Tror ikke det mangler på kjærlighet og omsorg fra mor's side i dette tilfellet - bare endel på disiplin. Hun mener blant annet at ungen skal få bruke tåtesmokk (hun får ikke det hos oss fordi hun allerede er sen til å snakke og trenger å lære seg det uten en "sutt" i veien) og hos dem er det ungen som tar telefonen (!). Mor fortalte (med et smil) at treåringen legger på om mor tar telefonen... :o

Jeg syns dette vitner om en tyrann in spe...

Skal få løst dette! Takk for innspill - vil ha fler :D

Suz

[Padmee]

Dette minner meg litt om min "tyraniske" jente på 3,7 år. Her i huset har vi og masse trøbbel med lydighet og "vondt-i-viljen"-problematikken. Jeg tror det eneste du kan gjøre er å ta dette opp med sambo slik at han igjen kan ta det opp med mor til barnet. Slik det høres ut for meg kan det være at mor har valgt den enkleste veg, noe som er veldig lett ofr å gjøre når en står midt oppi en konfliktfyllt situasjon, men på sikt er det den veien som gir mest arbeid. Det blir nemlig ikke lettere etter som barnet vokser opp. Men jeg tror at du som "ste"mor ikke skal blande deg så alt for mye inn ovenfor mor. Dette kan lett oppfattes som at du skal komme og "overta" barnet, og da kan mor komme i en forsvarsposisjon som bare skader mer enn det gagner. Ta dette opp med sambo du, og la han ta det videre, så skal du se at det sikkert ordner seg.

[Gjest Qlio]

Som stemor har du ikke så mye du kan gjøre..... annet enn å ta det opp med faren slik at han og moren kan løse det. Jeg håper det løser seg, sliter med det samme her (har en stedatter på snart 6 år). Håper, som deg, at alt ordner seg før ferien....

Lykke til!

[Suzy]

Takk Qlio - og lykke til med seksåringen og knøttet i magen :D

Suz

[Snuppeluppa]

Ville bare si at jeg var en slik liten trassig 3 åring selv.Mamma og pappa flyttet fra hverandre da jeg var 3,og måtte være med pappa annen hver helg.Jeg likte det ikke.For jeg var jo vant til at pappa skulle være hos meg,med mamma!!Så jeg tror dere må se det litt sånn,at hun sikkert synes det er vanskelig og måtte dra på "besøk" til pappa.Når hun helst vill ha han med seg hele tiden.

Og det hjelper nok ikke at hun er i trass alderen heller.Vet at min lille tre åring kan være et mareritt,selv om hun ikke har foreldre som ikke bor sammen.

Mitt råd er og ta tiden til hjelp.Det tok lang tid før jeg god tok at pappa hadde ei anna dame en mamma,og det tok enda lenger tid før jeg likte henne....No for øvrig er vi gode venninnernå ,og jeg liker henne kjempe godt.Men ting tar tid..

Snuppeluppa

[Gjest Mayamor]

Jeg tror at dersom denne 3-åringen får viljen sin - så er 1001 ute...

En 3-åring skal bare måtte finne seg i at det er mor og far som bestemmer.

Når min 6-åring hadde disse "byene" - fortalte jeg ham bare at han er et barn og vi som foreldre er voksne.

Enkelte ting får bare barn IKKE bestemme.

Han lurte da fælt på hva han kunne bestemme:

jo over lekene dine når du er alene...

Og det har han godtatt...

Husk at de fleste tyranner begynner i det små.

En 3-åring må få vite hvordan det hele ligger ann.

Du virker som en rolig og fornuftig person oppi det hele.

Kanskje det beste ville være å prate sammen med din samboer og barnets mor sammen...

Selv om du "bare" er stemor - betyr ikke det at du skal bare finne deg i alt heller.

Jenten var 1 år da du ble kjæreste med faren hennes - altså for liten til å huske noe fra tiden før du kom inn i bildet.

Hvor går grensen nå og hvor går grensen om 10 år på hva datteren skal få lov til å bestemme.

Grunnlaget blir dannet NÅ.

Lykke til.

Maya30