Gå til innhold

Vil gjerne forlove meg


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Gifteklar_*
Skrevet

Okei, her er greia:

Jeg og samboeren min går på femte året, vbodd sammen i 2 år (24 år). De siste 6 mnd har jeg har jeg hatt en "trang" etter å gifte meg, litt av grunnen er kanskje at jeg egentlig begynner å få lyst på barn, men vil veldig gjerne være gift et par år først...ikke akkurat det at den biologiske klokken tikker, men vet hva jeg ønsker meg av denne delen av livet. :rødme:

Jeg har sagt til samboeren at jeg elsker ham veldig mye og jeg vil veldig gjerne gifte meg med ham (hadde sagt ja hvis han fridde i dag), men at jeg har ingen planer om å presse ham eller skyndte på ham, jeg er klar når han vil.

Og det er det som er ganske viktig for meg, er helt for at kvinner kan fri, men i vårt forhold har jeg ofte vært den som har "pushet" på og han har kanskje bare "diltet" litt etter (f.eks når vi flyttet inn sammen), så derfor er det viktig for meg at det er han som frir når han føler at det er rett..sånn at det ikke bare blir en ting han gjør for og føye meg....

Så nå går jeg rundt med et slags konstant "savn" etter å bli fridd til, samtidig som jeg vet at det mest sannsynligvis ikke kommer til å skje med det første - fordi han ikke er typen.

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg enten kan få kvittet meg med "savnet" eller oppføre meg på en måte som gjør at han får mer lyst til å fri til meg?

Må jeg bare innfinne meg med at det er sånn den fantastiske mannen jeg har funnet meg er, og derfor så må jeg bare vente?

(Er foresten også redd for at han aldri skal fri, og at vi slår opp åsså sitter jeg der helt alene om 5 år....) :sjenert:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har dere snakket om det?

Og da mener jeg ikke bare at du sier til han at du vil gifte deg med han, har dere satt dere ned og skikkelig snakket om det? Slik at han faktisk vet hvor mye det betyr for deg. Og slik at du får vite hvordan han står på det å gifte seg i det hele.

Noen folk tar ikke så tungt på det, og føler ingen trang til å gifte seg, og dermed vil de rett og slett ikke tenke på det.

"(Er foresten også redd for at han aldri skal fri, og at vi slår opp åsså sitter jeg der helt alene om 5 år....)" <- det kan fint skje selv om dere gifter dere.

Skrevet

Ventet i lange tider på at min kjære skulle fri til meg. Forsto til slutt at han ikke tenkte på det en gang. Han er en sindig type som ikke så det store ved et frieri. Tror vi jenter er mer opptatt av den delen enn menge menn. Til slutt gjorde jeg det selv. Jeg tennte masse lys, skrev spørsmålet på en hjerteformet plakat og hadde noen ord og et fint dikt klart. Det er kjedelig å måtte gjøre det selv, men ellers ville det aldri bli gjort. Hans versjon av frieri er "Vi kan vel gifte oss" bakt inn i en samtale. Ingen kneling og roser der nei.....

Gjest Septima
Skrevet

Kjenner meg veldig igjen :)

Men er vel ikke annet å gjøre enn å vente til han blir klar. Kjæresten gikk ned på kne etter 6 år, og jeg ble veldig overrasket. Og det var verdt å vente på ;)

Skrevet
Kjenner meg veldig igjen :)

Men er vel ikke annet å gjøre enn å vente til han blir klar. Kjæresten gikk ned på kne etter 6 år, og jeg ble veldig overrasket. Og det var verdt å vente på ;)

Ja...det er litt det jeg også tenker, at det beste er og bare vente. For jeg har jo sagt til ham at jeg vil gifte meg, og at jeg vet nå at jeg vil gifte meg med ham....men for meg er det viktig at det er noe vi vil, ikke bare jeg.... huff....skulle ønske han også ville snart :rødme:

Skrevet

En vennine av meg venter og venter på frieriet. Da skuddår kom ba vi henne fri, men hun gjorde det ikke. Hun vil at han skal gjøre det. Til oss sa han at han hadde sagt JA om un hadde fridd da. Men å fri selv (han) nei det gjør han ikke.. forstå det den som kan.

Noen gangre må man bare ta saken i egne hender.

Skrevet

Hva sa han da du sa at du ville gifte deg da? Var han enig i at han ville gifte seg etter hvert? Jeg har kompiser som ikke vil gifte seg, og jeg har kompiser som bare er veldig treige.. Så man må vel nesten bare finne ut hva den andre har tenkt om saken?

Skrevet
Hva sa han da du sa at du ville gifte deg da? Var han enig i at han ville gifte seg etter hvert? Jeg har kompiser som ikke vil gifte seg, og jeg har kompiser som bare er veldig treige.. Så man må vel nesten bare finne ut hva den andre har tenkt om saken?

Hehe, ja han vil gifte seg en gang...men han har ikke sagt at det nødvendigvis er meg han vil gifte seg med... Han vil ha flere barn, og gleder seg nok egentlig til hele denne delen...litt av "problemet" tror jeg at han har litt "peter pan syndrom", tror litt av tankegangen hans er at han vil gifte seg en gang, men det er jo lenge til....ser alltid litt ut som om jeg har slått ham når jeg minner ham på at han er samboer i midten av 20 årene :gjeiper: f.eks. når jeg sier: "tenk at det er 10 år siden vi konfirmerte oss", ser han litt sjokkert ut :fnise:

Og som nevnt tidligere så er jo noe av problemet at jeg egentlig er ei veldig driftig "ta saken i egne hender" dame, og det liker han med meg....men akkurat i dette tilfellet vil jeg ikke mase, pushe osv. han er sindig og jeg er fyrrig... viktig for meg å understreke at grunnen til at han "må" fri er ikke fordi det passer i prinsessedrømmen min, men det er veldig viktig for meg at han ikke føler seg mast inn i noe han ikke er klar for...

noen som forstår hva jeg mener med alt dette?

tror jeg trenger råd og forståelse og kanskje litt kjeft hvis jeg er tåpelig :fnise:

Skrevet

Jeg forstår deg kjempegodt. Mange menn har vanvittig god tid, også når det gjelder det å få barn. De er jo fruktbare til de er 50 uten problem.

Vi er forlovet men uten noen avtale når vi skal gifte oss. Han har heller ikke fridd til meg, det var jeg som ønsket at vi skulle forlove oss, og tok det opp med han.

Første gangen fikk han panikk, fordi han trodde vi måtte til sorenskriveren :fnise:

Jeg hadde samlet mye mot til å spørre om dette, og var redd for å få nei så dette var ingen hyggelig begivenhet. Men så kom vi på tema igjen hvor jeg forklarte at det var ikke innviklet. Det var vi som tok på oss en ring som et tegn på troskap og kjærlighet, et tegn på at vi ønsker være sammen. Ikke noe mer enn det i første omgang.

Vi har også snakket om hvis vi skal gifte oss, hvordan vi vil ha det. Men nei, jeg tror ikke jeg har en samboer som kommer til å gå ned på kne å fri til meg. Han er rett og slett ikke typen. Han er livredd forpliktelser pr nå :fnise:

Men han er godt på gli.

Skrevet

Men du maser jo når du nevner det! For alt du vet kan han ha hatt romantiske planer om å fri, som du "ødelegger" ved å bringe det opp på bane. For da vil det bare virke som om han "oppfyller ønsket ditt", i steden for at du forstår at det var et initiativ som vokste frem i ham selv. Så må han vente lenge nok til at de to episodene ikke kan knyttes sammen, men hvis du er "dum" nok til å ta det opp igjen, må han bare vente ytterligere, fordi du fortsetter å ødelegge "overraskelsen" hans.

Gi ham rom til å være den romantiske mannen som går ned på kne!

Skrevet
Men du maser jo når du nevner det! For alt du vet kan han ha hatt romantiske planer om å fri, som du "ødelegger" ved å bringe det opp på bane. For da vil det bare virke som om han "oppfyller ønsket ditt", i steden for at du forstår at det var et initiativ som vokste frem i ham selv. Så må han vente lenge nok til at de to episodene ikke kan knyttes sammen, men hvis du er "dum" nok til å ta det opp igjen, må han bare vente ytterligere, fordi du fortsetter å ødelegge "overraskelsen" hans.

Gi ham rom til å være den romantiske mannen som går ned på kne!

Kanskje man kjenner sin mann og hans holdninger så godt at man vet det ikke vil skje?

Skrevet
Kanskje man kjenner sin mann og hans holdninger så godt at man vet det ikke vil skje?

Og kanskje gjør man ikke det?

Skrevet
Og kanskje gjør man ikke det?

Min har fortalt meg hvor han står angående dette tema.

Han er skilsmissebarn. Så jo, JEG vet.

Skrevet
Min har fortalt meg hvor han står angående dette tema.

Han er skilsmissebarn. Så jo, JEG vet.

Men så er jo ikke du trådstarter heller ;)

Skrevet
Men så er jo ikke du trådstarter heller ;)

Men når folk stiller meg spørsmål, står jeg fritt til å svare i et forum???? :gjeiper:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...