Frustrasjon....

[Gjest Utlogget østlending]

Jeg må bare få ut litt frustrasjon eller følelser et eller annet sted akkurat nå. For mange vil det sikkert ikke virke som store greiene, men akkurat nå bobler det litt over hos meg av leihet over andre i svigerfamilien. Min kjære er eldst av søsknene og søsteren som er i begynnelsen av 20-årene, vi er 27 år selv, har tidligere, 3 år siden, fått ei lita jenta, som er kjempe skjønn det er ikke det, nå er hun gravid igjen, med en ny fyr.

Nå har jeg og samboer begynt å prøve selv på en liten en og gleder oss masse til å kunne fortelle at vi er gravid, forhåpentligvis, vi har også snakket en del om bryllup og kanskje det kommer snart og. Men nå her om dagen kom plutselig nyheten og\m at søsteren hadde forlovet seg og skulle gifte seg neste vår, vi fikk bare høre det i en bisetning. På en måte hadde jeg gledet meg til å kunne invitere til det første bryllupet i familien.

I hverdagen bor søsteren på samme sted som familiene så de er ofte innom, vi bor ca 3 mil derfra og er ikke så ofte innom, men så er vi begge i full jobb, mens hun er student med en del fritid og benytter familien til en del barnevakt. Vi blir ofte oppringt når det er noe som trengs gjøres eller for å hjelpe til med et eller annet, med neste krav om at min kjære må hjelpe til, moren bor for så vidt alene med minste søsken. Her en gang vi alle var innom samtidig sa moren flere ganger at søsterens samboer er så flink til alt mulig rart, fikser både ditt og datt.

Så det er som kanskje egentlig er poengt mitt er at vi kanskje savner å få litt oppmerksomhet, det er alltid et eller annet med søsteren, selv både barn og bryllup er kjempekoselig og jeg er glad på hennes vegne, skulle jeg ønske at det snart var vår tur..... Så når det med deres forlovelse kom frem falt litt luften ut av meg fordi dette var noe jeg gledet meg til å kunne gjøre med familien, men siden de nå kom med det først er jeg redd for og føler allerede at vi kommer litt i andre rekke....

Ikke sikkert det er så mye fornuftig i det som jeg har skrevet, trengte bare å få ut litt frustrasjon om å alltid føle seg litt i andre rekke. Vi er gode nok når vi kan hjelpe med noe, ellers hører vi ikke så mye. Kanskje vi skulle fått barn og hatt bryllup for lenge siden for å sørge for at vi blir husket på.... Forresten bor vi langt unna min familie så derfor er det hans familie vi se oftest.

Huff, det hjalp å få skrevet ut tankene litt her:-)

[Malibulita]

Jeg syns du bekymrer deg for noe som ikke er reellt enda, jeg tviler på at dere vil bli glemt når dere får barn og gifter dere. For meg høres det ikke ut som at søstra har oppført seg på en sånn måte at du er sint på henne, men at hun rett og slett har kommet lenger i livet enn dere som er litt eldre! Det er jo ikke hennes "feil", og jeg skjønner at hun som er såpass ung er en del hjemme hos moren sin. Jeg er helt sikker på at ditt barn, den dagen det kommer, blir like godt mottatt! Deres bryllup kommer også til å bli like minneverdig, selv om det allerede har vært et bryllup i familien. Du må prøve å ikke bekymre deg så mye over dette, den eneste som får svi for det, er deg selv!

Når det kommer til det du sier om at det forventes av samboeren din stiller opp, vet jeg ikke hva slags ting dette gjelder. Mange mødre liker nok å få sønnene sine hjem for å hjelpe dem med noe, og selv tror jeg gutter liker å kunne hjelpe sin mor. Hvis det er snakk om mye arbeid, og samboeren din selv syns det er slitsomt, så må han begynne å vurdere litt mer hva han skal hjelpe til med og ikke.

Jeg forstår det også sånn at svigermor skryter mer av sin svigersønn enn av samboeren din? Her ser jeg to forskjellige forklaringer. Hvis det er sånn at moren din forventer hjelp av sin sønn, og tar det for gitt, mens hun blir svært takknemlig for hjelp fra svigersønnen, syns jeg dette høres urettferdig ut. Løsningen her kan kanskje være at du begynner å skryte av han? "Jøss, har han hjulpet deg å legge gulv på kjøkkenet, han er nå flink denne mannen min!" Da vil hun nok få øynene opp for det han gjør, og måtte si seg enig med deg, at han er veldig flink.

Den andre forklaringen på dette, kan være at du ikke har et fullstendig innblikk i forholdet mellom mor og sønn. De kan snakke om mye når du ikke er til stede, hun kan sette umåtelig pris på han, uten at du får greie på det. Kanskje er ikke han komfortabel med å fortelle deg hvor glad moren er for hjelpen hans, og kanskje er det heller ikke like naturlig for svigermor å snakke varmt om sin sønn mens andre er til stede.

[Gjest Gjest]

Beklager, men du har ingen sympati fra meg.

Du føler deg i andre rekke fordi søsteren til samboeren din får barn, forlover seg og gifter seg før deg/dere?? Det er noe av det mest usaklige jeg har hørt! At dere ikke har forlovet og giftet dere enda, er jo ingen andre enn deres "feil". Du kan ikke bli sur fordi andre gjør dette før deg! Andre kan ikke sitte på gjerdet og vente på at dere får gjort ting før de begynner - sånn er det bare ikke. Det er dessuten mange familier som har flere bryllup samme år, så at søsteren hans gifter seg neste år, er ikke noe hinder for at dere gjør det!

[flickan]

Jeg føler bare jeg må komme med en liten kommentar.Jeg skjønner at du hadde sett for deg at dere ville være først ute med bryllup, og at du synes det ble litt kjipt, men jeg håper du holder dette for deg selv. For det er egentlig en litt urimelig følelse, som din "svigerinne" ikke kan ta hensyn til.

Det første søsteren min sa (hun er singel) da jeg annonserte at jeg skulle gifte meg var: hæ? æsj, du er jo yngre enn meg (3 år), det er JEG som skal gifte meg først. Hele familien ble helt paff, og hun hadde bare bluntet ut med det, men det var litt sårende. Hun ba om unnskyldning etterpå, for hun hadde jo ikke ment det vondt, men jeg så på henne at hun synes det var sårt. Kanskje ekstra sårt fordi hun ikke er i nærheten av å kunne gifte seg enda, så lenge hun er singel. Dette har jeg full forståelse for, men synes likevel uttalelsen hennes tok mye av gleden ved å fortelle de store nyhetene.

[Gjest Gjest]

Alle kan vi vel ha litt irrasjonelle og urimelige tanker iblant, vi er bare forskjellige når det gjelder hvilke ting vi er irrasjonelle om, mener nå jeg. TS vet sikkert godt at dette ikke er logisk, men ville kanskje bare ha ut litt frustrasjon, verre trenger det ikke å være.

[Pokahonta]

Alle kan vi vel ha litt irrasjonelle og urimelige tanker iblant, vi er bare forskjellige når det gjelder hvilke ting vi er irrasjonelle om, mener nå jeg. TS vet sikkert godt at dette ikke er logisk, men ville kanskje bare ha ut litt frustrasjon, verre trenger det ikke å være.

Sant nok, og godt vi ikke skal sammenligne eller gradere problemer.

Likevel vil jeg minne TS på hvor godt hun har det og ønske henne en riktig god dag!

[flickan]

Alle kan vi vel ha litt irrasjonelle og urimelige tanker iblant, vi er bare forskjellige når det gjelder hvilke ting vi er irrasjonelle om, mener nå jeg. TS vet sikkert godt at dette ikke er logisk, men ville kanskje bare ha ut litt frustrasjon, verre trenger det ikke å være.

dette er jeg forøvrig helt enig i. Skjønte at TS bare hadde en utblåsning.

[Gjest TS]

dette er jeg forøvrig helt enig i. Skjønte at TS bare hadde en utblåsning.

Ja, jeg vet veldig godt at dette ikke er rasjonell tenking. Det er kun en utblåsning grunnet i overraskelse og av og til følelsen av at vi blir forventet å stille opp uten spørsmål, mens de er veldig snille som gjør det! Samt at søsteren klarer alltid gjøre noe slik at hun blir midtpunktet.

Jeg vet at jeg har det veldig godt i livet på mange av livets sider og jeg vil ha barn og gifte meg når vi er klar for dette. Det boblet bare litt over når dette dukket opp nå sammen med noen mindre ting som ligget i tankene en stund. Jeg er kjempeglad på hennes vegne og at hun nå har funnet en hun vil være sammen med og skal ha barn igjen. Men SELVFØLGELIG er ikke dette noe jeg snakker om til familien. Og det er ikke slik jeg føler det hver dag.

Jeg forventet ingen sympati, kanskje bare forståelse for en liten øyeblikks utblåsning som jeg selv ser at ikke er logisk. Takk til dere som så dette. Måtte bare få "sagt" det ut for at det skulle lette:-) Ingen venninner her på jobben jeg ville diskutert dette med. En god dag skal jeg også klare å ha, er ikke særlig "lang-irritert"