Pus banket opp av nabokatt

[Tralla la]

Vi har flyttet til et nytt nabolag. Etter å ha holdt pus inne en liten uke, fikk han gå ut i hagen litegrann, og det så ut som om han har skjønt hvor døren er. Slapp han ut på egen hånd i går, noe han var overbegeistret over - han travet avgårde og så kjempehappy ut.

Etter ti minutter hører jeg skriking og baluba - og oppdager at nabokatten går til angrep på pusen min. Fikk jaget vekk nabokatten, og pus ble ikke nevneverdig skadet - selv om det lå store pelsdotter igjen i blomsterbedet (og hvordan bedet så ut etterpå skal jeg ikke gå inn på en gang!)

Katten min er kastrert, men jeg tror ikke nabokatten er det - har sett at den har skvettet på diverse hjørner og slikt. Spørsmålet mitt er: Vil pusen min måtte leve med risikoen for å bli skambanket av nabokatten for evig tid, eller er dette slikt som går seg til?

Regner med at det er en ren revirkamp, siden min katt ikke sender ut noen "jeg vil ta damene dine"-signaler. Vil revirene kunne justeres, eller har han bare å lære seg å frykte nabokatten og dermed stikke av når han ser den? Noen andre som har erfaringer med dette?

Det var mye katter der vi bodde før også, men aldri noen som slåss. Hvorfor kan ikke folk ta ansvar og kastrere kattene sine?

[Wildy]

Selv en kasterert hannkatt vil beskytte sitt område mot nykommere.....

[:-) anna]

Akkurat sånn v ar det da vi flyttet hit også.

Naboene hadde to katter en ukastrert hankatt og en hokatt, mens vi kom med en kastrert hankatt.

Katten vår fikk juling hver bidige dag ei lita stund. Men det gikk over. Det var jo alltid en slags stillingskrig da. Var begge ute samtidig var de veldig "bevisste på hverandre".

Det handlet nok om å forsvare sitt revir. Faktisk så ble det mye bedre da hokatten døde. Det virka som om hankatten skulle forsvare henne, på et vis.

[Tabris]

Hvis de som eide huset før dere ikke hadde katt, så er det en rimelig stor sjanse for at deres eiendom er den andre hannkattens revir. Som andre også har vært inne på, så vil det nok være krig en liten stund mens begge forsøker å tilpasse seg den nye situasjonen.

[Tralla la]

De som eide huset før hadde ikke katt, nei.

Huff, synes bare så synd på pusen min og vil ikke at han skal bli mishandlet så han ikke vil gå ut mer. Han elsker nemlig å få tasse rundt ute, selv om han ikke streifer langt.

Han så temmelig forvirra og pjuskete ut etter bataljen i blomsterbedet. Vi får håpe det går seg til etter hvert og at den andre innfinner seg med å måtte dele reviret sitt.

[Gjest Gjest]

Jeg vet enkelte hjelper sin egen katt til å hevde revir akkurat rundt hushjørnene. Er din katt betydelig svakere enn den andre kan det være en ide, slik at han ikke ender opp som et skjelvende nervevrak innendørs.

Følg litt med når katten er ute, og "tilby" assistanse med å være endel ute når katten din lufter seg. Da får han mulighet til å få oversikt over trær (fluktområder), og det at du er der vil gjøre at han vet at han kan søke seg til deg om naboen kommer i fullt krigshumør.

[Tralla la]

Det var en god ide ja. Tror jeg skal armere meg med vannpistol og se om jeg kan bidra til at rivalen innretter seg, hehe.

[Gjest Gjest]

I såfall må du være GOD på å sikte, slik at du ikke treffer din egen katt med et uhell

Som regel holder det å stille seg bak din egen katt, stirre, og kremte høyt og tydelig hver gang nabokatten kommer for å se over reviret sitt.

Men pass litt på at du ikke ender opp med en katt som er veldig obs på at det er du som er den som passer på, og er mer eller mindre hjelpesløs på egenhånd. Det er plagomt i lengden å måtte være med ut hver gang de vil trekke frisk luft, spesielt midtvinters rundt klokka 02

[Tralla la]

Det med vannpistolen var egentlig bare en spøk

Det jeg lurer på nå, er hvor lenge jeg kan forvente å hjelpe til på denne måten før forholdene kommer seg? Det er kanskje veldig individuelt?

Katten min kan vel sies å være av den litt redde og tilbakeholdne typen, ihvertfall i situasjoner som er ukjente for han. Tror det skyldes at han ble lagt ut for å dø som kattunge, og at han var døden nær da han ble reddet og adoptert av meg.

[Gjest Gjest]

Ikke godt å si om det var spøk, mor mi var bevepnet med vannpistol i flere måneder av gangen pga at vi hadde en meget nervøs liten frøken, og en branne av en nabokatt. Det gikk seg egentlig aldri helt til, men han var skjeldere og skjeldnere tett i husveggene i det minste.

Helt umulig å si hvor lenge det står på. Med den katten jeg nevner over var det rundt 10 år, helt til hun døde. Men hun tilpasset seg de t greit egentlig. Var alltid med og hentet posten, og avisen, og med barna ute og lekte. På vinteren var dt så forferdelig mye vått og ekkelt på bakken at selv om vi skjelden så nabokatta så gikk hun svært skjelden ut for å bli med ut for å stelle rundt fuglebrettet, det var jo kaldt må skjønne

Med litt flaks: Noen uker/måneder? Kommer også mye an på den andre katten. Men bygg opp din egen katt, vis han rundt, og la han få oversikt over mulige fluktruter.