Barn som bor alene sammen med mor

[Gjest Gjest]

OK, så du vil heller være uten informasjon og kunnskap? Du tror ikke at slik kunnskap kan ha en nytte likevel da? Kanskje slik kunnskap fører til at mødre som er helt alene med barna sine lettere søker støtte og hjelp og er mer oppmerksom på faresignaler og forebygging?

Om akkurat dette ja, siden det ikke kommer noe fruktbart ut av det for meg. På den annen side så er det jo ingen bombe at en god far er med på å styrke barnet. Men som sagt, å dvele ved dette stoffet gidder jeg ikke.

Det å søke om hjelp har jeg tenkt på mange ganger, men jeg tør ikke. Jeg er livredd for at ungene skal komme til noen som vil skade de på et eller annet vis. Da er det tross alt bedre å være hjemme til mamma, selv om hun er sliten. Og som du sier, livet går jo ikke på skinner hele tiden i kjernefamilien heller.

Disse statistikkene sier jo heller ikke at barn som lever med alenemødre=problemer eller at det er en lovmessighet her. De sier vel heller at en støttende farsfigur i tillegg til en mor kan være med på å redusere problemer. Jeg tror vel ikke at noen tror at barn av alenemødre er dømt til et problemfylt liv? I såfall skjønner jeg jo at det ikke er lystig lesning.

Mitt eksempel (som jeg innrømmer er litt dårlig) er: Hva gjør det for en som har røkt 60 sterke sigaretter om dagen i 50 år å få informasjon om at røyk kan føre til lungekreft. Er vel neppe noe man kan gjøre for å reversere/bøte på problemet da, og den personen har vel neppe noe valg som kan gjøre stort fra eller til. Men skal man da unnlate å opplyse fordi det blir leit for den som ikke lenger har noe valg? Skal man unnlate å opplyse om fordelene med morsmelk for å skåne de som ikke fikk til amming? Skal man unnlate å opplyse om farene ved å puste inn svevestøv for å ikke gjøre de som bor langs traffikerte veier uten mulighet til å flytte bekymret?

Men enig i at det er dårlig eksempel.

Jeg klarer tydeligvis ikke å formidle hva jeg tenker omkring dette, eller så er vi bare uenig. Ammeproblemer har jeg også vært borti, og har mine meniger der også. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg aldri pressa puppen på ungen min, slik som jeg gjorde etter å ha blitt indoktrinert med at morsmelk alltid er best. Så ja, jeg synes man skal være forsiktig med å være så bombastisk.

[Gjest Tigress]

- men hva er løsningen? Velfungerende farsfigur på blå resept?

Jeg betviler ikke at dette stemmer, men det føyer seg inn i rekken av forskningsresultater som forteller noe viktig om et problem, men derimot ikke peker på noen løsning...

Forskning treng ikkje komme opp med løysingsforslag.

[Gjest Gjest]

Som nevnt tidligere er det ikke det å bli skilt i seg selv som er det store problemet - det er når den som ikke har det daglige samværet svikter. Og DET burde man egentlig til en viss grad kunne forutse før man får barn med dem... tror jeg.

Jøss, tror du virkelig det!? Ække du en voksen dame da, og vet at folk kan overraske, både på godt og vondt? Dette er i alle fall min erfaring. Men hvis det er snakk om vold eller rus, forstår jeg tankegangen din, Mysan. Bortsett fra det finnes ingen garanti. Det kan jammen gå alle veier!

[mysan]

Jeg personlig burde i hvert fall ha sett hva som kom den gangen om jeg hadde latt det gå litt lenger tid... noen år f.eks. før jeg fikk barn slik at jeg var 22 år og dum som et nek...

Moren min så det og advarte meg, det samme gjorde mannens bror... men skulle jeg høre? Hehe, men det er meg... de fleste gjør neppe mine erfaringer.

[Embla s]

Om akkurat dette ja, siden det ikke kommer noe fruktbart ut av det for meg. På den annen side så er det jo ingen bombe at en god far er med på å styrke barnet. Men som sagt, å dvele ved dette stoffet gidder jeg ikke.

Det å søke om hjelp har jeg tenkt på mange ganger, men jeg tør ikke. Jeg er livredd for at ungene skal komme til noen som vil skade de på et eller annet vis. Da er det tross alt bedre å være hjemme til mamma, selv om hun er sliten. Og som du sier, livet går jo ikke på skinner hele tiden i kjernefamilien heller. icon_wink.gif

Men det er jo ikke snakk om at alenemødre ikke er skikket til å ha omsorg for barna sine eller at de per def trenger hjelp, eller skal være nødt til å sende bort barna sine! Det jeg tenkte på var mer at alle foreldre bør være oppmerksom på faresignaler, slik at de kan hjelpe barnet sitt/være i forkant, ta i mot tilbud fra helsesøster om samtalegrupper for barn, osv. Og det er absolutt mange barn fra "de beste A4/kjernefamilier" som sliter med ulike ting. Det at mor og far lever sammen eller at far er engasjert betyr ikke at man er forsikret mot at barnet skal få problemer på den ene eller andre måten.

Vil også si at jeg syns det er leit om du tar slik info til deg på en måte som gjør at du blir bekymret, trist og redd. Da er det sikkert bedre å hoppe over slike artikler! :klemme:

Jeg klarer tydeligvis ikke å formidle hva jeg tenker omkring dette, eller så er vi bare uenig. Ammeproblemer har jeg også vært borti, og har mine meniger der også. icon_wink.gif Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg aldri pressa puppen på ungen min, slik som jeg gjorde etter å ha blitt indoktrinert med at morsmelk alltid er best. Så ja, jeg synes man skal være forsiktig med å være så bombastisk.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Og jeg vet godt hvordan det føles å ikke få til amming samtidig som man presses av "ammepolitiet". Det er en grense mellom å informere om fordelene ved amming og hjelp/støtte til amming og det å få mødre som av en eller annen grunn ikke får det til, til å føle seg dårlige. Men det at mødre som ikke får til å amme blir utsatt for "ammepolitiet" som i mange tilfeller kanskje bare gjør ting verre, betyr jo ikke at det er noe galt med informasjonen om at amming er en veldig bra ting for barnet! Det er vel heller måten noen bruker denne informasjonen på som blir veldig feil?

[Gjest Gjest]

Jeg personlig burde i hvert fall ha sett hva som kom den gangen om jeg hadde latt det gå litt lenger tid... noen år f.eks. før jeg fikk barn slik at jeg var 22 år og dum som et nek...

Moren min så det og advarte meg, det samme gjorde mannens bror... men skulle jeg høre? Hehe, men det er meg... de fleste gjør neppe mine erfaringer.

Du er i alle fall ikke alene om å foreta dumme valg! Og historien gjentar seg, rett og slett fordi vi er mennesker. Det er vel de færreste som faktisk er veldig voksen, og gjør de rette valgene som 22-åring? Jeg tror flaks og tilfeldigheter også spiller inn. Det er bare å slå på tv'n eller lese i et eller annet blad det, så ser du at folk er folk, uansett hvilke gode intensjoner de måtte ha.

Man skulle jo for eks tro at ungdom/unge voksne ikke ble ufrivillig gravid med tanke på all den infoen vi har i dag, men hvem tenker på det når det går hett for seg?

Nei, man må stå for de valgene man har tatt, være raus med seg selv og gjøre det beste ut av situasjonen!

[Gjest Gjest]

Vil også si at jeg syns det er leit om du tar slik info til deg på en måte som gjør at du blir bekymret, trist og redd. Da er det sikkert bedre å hoppe over slike artikler! :klemme:

Jeg blir alltid imponert over deg Embla s! Du er virkelig god på det å diskutere på en saklig måte. :klemme tilbake:

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Og jeg vet godt hvordan det føles å ikke få til amming samtidig som man presses av "ammepolitiet". Det er en grense mellom å informere om fordelene ved amming og hjelp/støtte til amming og det å få mødre som av en eller annen grunn ikke får det til, til å føle seg dårlige. Men det at mødre som ikke får til å amme blir utsatt for "ammepolitiet" som i mange tilfeller kanskje bare gjør ting verre, betyr jo ikke at det er noe galt med informasjonen om at amming er en veldig bra ting for barnet! Det er vel heller måten noen bruker denne informasjonen på som blir veldig feil?

Ja, det er desverre det.

[Gjest Frk Åberg]

Men det er jo nettopp det jeg sier; jeg har kommet frem til at jeg gjør mitt beste, og at det er bra nok! Hva skal jeg da med slik info? Jeg har vært alene i 5 år med ungene mine, og de ser sin far max 3 ganger pr år. Kan du fortelle meg hva jeg får ut av denne forskningen?

Men som jeg sa i første innlegget mitt, så lukker jeg ørene for sånt. Som enslig mor møter jeg stadig på ting som gjør meg sårbar pga min posisjon, så for meg er det viktig å styrke meg, og da trenger jeg ikke høre sånt som at pappa er toppen.

Jeg tenker at det at du ikke har nytte av denne forskningen ikke betyr at andre i lignende situasjon ikke kan ha det. Noen ganger må man bare innse at man gir alt det man har mulighet for, selv om det hadde vært optimalt å bo sammen med den andre forelderen. Kanskje man på andre områder kan tilby noe bedre enn det mange samboende foreldre kan, og at disse totalt sett klarer seg like godt som barna som vokser opp i en kjernefamilie med andre problemer.

[Gjest men]

Som nevnt tidligere er det ikke det å bli skilt i seg selv som er det store problemet - det er når den som ikke har det daglige samværet svikter. Og DET burde man egentlig til en viss grad kunne forutse før man får barn med dem... tror jeg.

Hva gjorde at du selv ikke så eller tok signalene fra din egen eks på alvor da? Dere har jo hatt noen år sammen når dere produserte hele 3 barn.

[mysan]

Jeg så, jeg gremmet meg og jeg var ung, teit og uten selvtillit nok til å be fyren ryke og reise. Han ville ikke sluppet unna med det i dag, for å si det sånn.