Barn som bor alene sammen med mor

[mysan]

Barn som vokser opp med en aktiv farsfigur, har færre psykiske problemer som voksne. Det viser en svensk studie.

Det viser seg at barn som bor alene med mor, oftere får psykiske problemer sammenliknet med hjem der begge foreldre er til stede.

Undersøkelsene forskerne så på, viser at personer som har vokst opp med en positiv farsfigur har:

• Mindre sannsynlighet for å begynne å røyke
  
• Redusert sannsynlighet for å havne i trøbbel med politiet
  
• Økt sjanse for å utvikle gode forhold blant begge kjønn
  
• Bedre resultater på skolen
  

Står i KK.

[Gjest Gjest]

Hva med barn som bor alene med far?

[Embla s]

Det er jo egentlig ikke så merkelig at man kan finne statistiske tendenser på dette. Vi vet jo at gode og tilstedeværende omsorgspersoner er bra for barn, og det sier seg vel selv at jo mer god voksenkontakt barn får, jo bedre er det. Og det sier seg vel også selv at eneforsørgere blir mer slitne og ofte har mindre ekstra overskudd til å dekke alle behov enn hvis det er to engasjerte foreldre som drar lasset sammen. Det er vel også oftere at aleneforsørgere har dårlig økonomi og sliter med følelse av å ikke strekke til på alle områder fordi de er alene.

[Gjest Casey]

Hva med barn som bor alene med far?

TS, hvor hadde KK hentet sin kilde fra? Jeg ble ikke overrasket over resultatet.

Jeg skulle anta at barn som bor alene med far stort sett blir like velfungerende eller bedre velfungerende enn barn som bor alene med mor. Men jeg har ingen forskning som støtter opp om det synet.

[mysan]

Kilde: Helsenett.no

[Gjest Gjest]

- men hva er løsningen? Velfungerende farsfigur på blå resept?

Jeg betviler ikke at dette stemmer, men det føyer seg inn i rekken av forskningsresultater som forteller noe viktig om et problem, men derimot ikke peker på noen løsning...

[Gjest Gjest]

Barn som bor med 2 menn, må da bli fantastisk perfekte.

[mysan]

Saken er vel egentlig at de trenger to velfungerende foreldre, og begge kjønn. Homofile foreldre som lever i parforhold bør således være veldig oppmerksomme i forkant og sørge for at barnet også får sterke voksenpersoner i livet sitt av begge kjønn.

Skilte foreldre kan også helt sikkert gi ungene sine en trygg og harmonisk oppvekst, såfremt de selv makter å være voksne og sette barnas behov fremfor sine egne barnslige krangler.

Det er vel kanskje når den ene forelderen er mer eller mindre fraværende (også innenfor et ekteskap) at det går utover ungene.

Endret 24. april 2008 av mysan

[Embla s]

Saken er vel egentlig at de trenger to velfungerende foreldre, og begge kjønn. Homofile foreldre som lever i parforhold bør således være veldig oppmerksomme i forkant og sørge for at barnet også får sterke voksenpersoner i livet sitt av begge kjønn.

Skilte foreldre kan også helt sikkert gi ungene sine en trygg og harmonisk oppvekst, såfremt de selv makter å være voksne og sette barnas behov fremfor sine egne barnslige krangler.

Det er vel kanskje når den ene forelderen er mer eller mindre fraværende (også innenfor et ekteskap) at det går utover ungene.

Jeg tror også det er viktig for barn med omsorgspersoner og rollemodeller av begge kjønn. Uten at det nødvendigvis betyr at barnet må bo sammen med begge rollemodellene. Utover det, så tror jeg det du siterer fra KG er uavhengig av kjønn og at det rett og slett betyr at barn profitterer på å bo sammen med to omsorgspersoner kontra alene med mor eller far. At fokus er på alenemødre og "tilstedeværende fedre" tolker jeg som en refleksjon over at det er flere alenemødre enn alenefedre, og det er flere fraværende fedre enn mødre.

[absinthia]

Ikke så rart når de har dobbelt så mange tilgjengelige voksne tett innpå seg, kanskje. Som en motvekt kan jeg nevne at det finnes undersøkelser som viser resultater på at sønner av alenemødre er flinkere til å ta sin del av husarbeidet, når de blir gift/får samboer, enn de med to foreldre som bor sammen.

Jeg for min del er datter av en alenemor, med en mor som også var alenemor, det som skiller meg fra mine medsøstre som har hatt mer kontakt med sin far/er oppvokst med menn i huset, er at jeg er betydelig mer selvhjulpen og samtidig mindre kritisk til menn når de skal gjøre det som før ble kalt "kvinnfolkarbeid". Det er synd at ingen forsker på egenskaper man tilegner seg som er positive, for man gjør ofte det, som en kompensasjon for noe som "mangler".

"Nød lærer naken kvinne å spinne"

[Gjest Gjest]

- men hva er løsningen? Velfungerende farsfigur på blå resept?

Jeg betviler ikke at dette stemmer, men det føyer seg inn i rekken av forskningsresultater som forteller noe viktig om et problem, men derimot ikke peker på noen løsning...

Nettopp! Litt sånn "strø salt i sårene". Så jeg tror jeg vender det døve øret til, og later som ingen ting.

[Gjest Gjest]

Ikke så rart når de har dobbelt så mange tilgjengelige voksne tett innpå seg, kanskje. Som en motvekt kan jeg nevne at det finnes undersøkelser som viser resultater på at sønner av alenemødre er flinkere til å ta sin del av husarbeidet, når de blir gift/får samboer, enn de med to foreldre som bor sammen.

Jeg for min del er datter av en alenemor, med en mor som også var alenemor, det som skiller meg fra mine medsøstre som har hatt mer kontakt med sin far/er oppvokst med menn i huset, er at jeg er betydelig mer selvhjulpen og samtidig mindre kritisk til menn når de skal gjøre det som før ble kalt "kvinnfolkarbeid". Det er synd at ingen forsker på egenskaper man tilegner seg som er positive, for man gjør ofte det, som en kompensasjon for noe som "mangler".

"Nød lærer naken kvinne å spinne"

Ja!! Det der med å være selvhjulpen synes jeg er et godt poeng. Jeg er alenemor til tre, og i vinter dro vi på hyttetur til fjells, kun oss fire. Og hva er det jeg hører? Jo, "du er tøff som gjør dette alene altså"!! Greit nok, hyggelig med ros, men når skulle jeg ellers dratt liksom. Jeg har ingen mann, da må jeg gjøre ting på egen hånd. Det skulle mange andre damer også prøve!

[Gjest Gjest]

Jeg skulle anta at barn som bor alene med far stort sett blir like velfungerende eller bedre velfungerende enn barn som bor alene med mor

Begrunnet med...?

Dette skulle jeg også gjerne sett mer forskning på, gitt...

Hvor trangsynte er det mulig å bli da? Mennesker har vokst opp under alle mulige variasjoner av forhold til alle tider!!! Alene med mor, alene med far, alene med besteforeldre. Mange søsken alene med mor, med far, med besteforeldre. Med tanter/onkler, med fosterforeldre, med seg selv, med eldre søsken. Med to foreldre som misjonærer eller ambassadører - omflakkende tilværelse og utrygg grunn til tross for to foreldre! Med to foreldre, som fiender. Med to foreldre, som perfekt par, men likevel blitt et menneske med problemer... Med far i reisejobb, med mor i nattskift. Med syke foreldre, med en forelder som dør. Med lesbiske foreldre, med homofile foreldre.

Det finnes INGEN fasit på dette! Du vokser opp, du møter andre barn, du møter elever i klassen sin, du møter folk på en høyskole, på en jobb - og formes. Av det som er i livet ditt, og av det som ikke er i livet ditt. Noen mennesker klarer seg. Noen mennesker klarer seg ikke. Sånn er livet.

Jeg er drittlei av stigmatisering av enkeltgrupper. Jeg ønsker meg et åpent og respektfullt syn på medmennesker, et syn som tar utgangspunkt i at alle mennesker uansett situasjon faktisk gjør det beste de kan, og at det i de aller fleste tilfeller er bra nok!

Og ja

sønner av alenemødre er flinkere til å ta sin del av husarbeidet, når de blir gift/får samboer, enn de med to foreldre som bor sammen.

Godt poeng - hvor er fokus på de positive aspektene ved ulike måter å leve på?

[absinthia]

Ja!! Det der med å være selvhjulpen synes jeg er et godt poeng. Jeg er alenemor til tre, og i vinter dro vi på hyttetur til fjells, kun oss fire. Og hva er det jeg hører? Jo, "du er tøff som gjør dette alene altså"!! Greit nok, hyggelig med ros, men når skulle jeg ellers dratt liksom. Jeg har ingen mann, da må jeg gjøre ting på egen hånd. Det skulle mange andre damer også prøve!

He-he,kjenner meg igjen her. Jeg er også 3-barnsmor.

Var på ett døgns fisketur med overnatting i telt, på fjellet sammen med minstemann som da var 2 år og 4 måneder, 3-4 km fra E6 og på en merket turistløype. Jeg hadde gitt beskjed om hvor jeg gikk og hadde mobil med.

Noen var kjempeimponerte over hvor tøff, modig og sprek jeg var, andre syntes visst at dette var et litt bekymringsverdig og vågalt sprell. Det skal sies at alle menn som sa noe på dette, syntes jeg var flink til å overlevere fine verdier til minstemann og syntes jeg var litt tøff, mens minst halvparten av damene tydeligvis syntes at jeg var halvgal som la ut på en sånn ekspedisjon uten en mann. Man skulle tro at jeg hadde tatt lillemann med på en typisk Lars Monsen langtur.

Det jeg synes var litt sært, var at enkelte tydeligvis ikke trodde at jeg var istand til å planlegge en tur på en fornuftig måte eller at jeg kunne klare meg 3-4 km, på en merket turistløype, selv om jeg tar en utdanning som går på natur og friluftsliv. Jeg tror ikke at en mann ville fått samme kommentarene.

[Gjest Casey]

Dette skulle jeg også gjerne sett mer forskning på, gitt...

Hvor trangsynte er det mulig å bli da?

Ja, samme her, skulle gjerne ha sett forskingsresultater på det med barn som bor med bare far. Det er mulig å bli svært, svært trangsynt.

Det finnes mange hysteriske og ustabile mødre, så jeg tror barn har godt av å bo med sine fedre. Veldig trangsynt og ingen forskning, men likevel.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle anta at barn som bor alene med far stort sett blir like velfungerende eller bedre velfungerende enn barn som bor alene med mor. Men jeg har ingen forskning som støtter opp om det synet.

Nei, selvsagt har du ingen forskning som støtter opp om dette svært så merkelige utsagnet. Men du må gjerne utdype hvorfor du mener alenefedre er bedre omsorgspersoner enn alenemødre.

Enn så lenge synes jeg det er tidenes dummeste utsagn.

[Gjest Gjest]

Det finnes mange hysteriske og ustabile mødre, så jeg tror barn har godt av å bo med sine fedre.

:himle:

Veldig trangsynt og ingen forskning

Fint at du ser det selv...

[Gjest Gjest_Helene_*]

- men hva er løsningen? Velfungerende farsfigur på blå resept?

Jeg betviler ikke at dette stemmer, men det føyer seg inn i rekken av forskningsresultater som forteller noe viktig om et problem, men derimot ikke peker på noen løsning...

Så du ser ingen nytte i å være klar over risikofaktorer?

Denne forskningen sier ikke at alle barn som bor med en forelder vil gjøre det dårligere på skolen, røyke og drikke etc etc.. Men det er større sannsynlighet for at akkurat denne gruppen av barn/ungdom gjør det.

Hvis aleneforeldre er klar over risikoen, så kan de også gjøre forebyggende arbeid..

Ellers så synes jeg det er litt rart å synes at dette er unødvendig forskning. For å komme med løsninger, så må en vel først være klar over at det ER et problem....

[Gjest Frk Åberg]

Dette er jo ikke sjokkerende nyheter, da det barn statistisk sett klarer seg bedre jo mer ressurser de har i livet sitt. To oppegående foreldre som har tid til dem, som lærer dem gode verdier, som har en sunn livsstil osv. I tillegg kommer barnets egne, mer medfødte ressurser.

Men det betyr jo ikke at en røykende og stressa alenemor med dårlig økonomi trenger å avle barn som det går dårlig med. Som andre påpeker, så handler det om sannsynlighet.

Jeg tror egentlig at dette med å vokse opp alene med mor, handler mer om at hun er alene, med alt det medfører, enn at det ikke er en farsfigur der. Selv om jeg mener at alle barn bør ha jevn voksenkontakt med begge kjønn, så tror jeg at det å vokse opp med to mødre er en helt annen situasjon enn å vokse opp med én mor.

[Gjest Gjest]

Jeg tror egentlig at dette med å vokse opp alene med mor, handler mer om at hun er alene, med alt det medfører, enn at det ikke er en farsfigur der. Selv om jeg mener at alle barn bør ha jevn voksenkontakt med begge kjønn, så tror jeg at det å vokse opp med to mødre er en helt annen situasjon enn å vokse opp med én mor.

Enig med deg. Dessuten tenker jeg litt at det hører jo noe med i historien om de som faktisk er alene med omsorgen; altså som ikke har en deltakende far, enten man bor sammen eller i større eller mindre grad deler på omsorgen. Er den fraværende foreldren uskikket, ønsker h*n ikke kontakt med barna, er det et helvete mellom mor og far osv betyr det vel at barnet preges av dette. Dessuten tror jeg det er viktig med flere omsorgspersoner fordi de gir barnet mer enn ett perspektiv på ting. Jeg har opplevd rare ting i barndommen, men det å ha hatt to foreldre som har kunnet gi litt forskjellige tolkninger, (og også det å ha søsken å diskutere opplevelser med) har kanskje gjort det lettere for meg å forstå og tro på MIN versjon.

Forvirrende også selvsagt, men man tillegger foreldres meninger mye vekt i perioder av livet, og det å ha flere å lene seg til har vært en styrke for meg. Jeg vet ikke hvor viktig det med kjønn er.