Er det greit å beholde noen ting for seg selv?

[Failure]

Er det OK å ikke fortelle alt til sin livspartner? Eller er det sånn at man skal kartlegge seg helt totat?

Ting man kanskje har gjort i fortiden som man helst vil beholde for seg selv pga hensynsmessing årsaker, som f.eks små løgner og diverse.

Man er da ikke verre person av den grunn, selv om det noen ganger tærer på samvittigheten? Og jeg regner med at ordtaker "tid leger alle sår" stemmer i noen situasjoner..

Selv er jeg i et forhold, og gjort en del unødvendige ting, som ofte kan betegnes for meningsløse, og dumme. Kan unnskyleds med "jeg var ung og dum, og nå vet jeg bedre" - men er det OK? Alt annet er jo oppriktig og sant, og fortid må da få være fortid. Ingen får heller nytte av å vite det, og heller skader det ingen, spesielt min livspartner på noen måte.

Så hva mener dere, er det greit å ikke fortelle om sine feilgrep? Feilgrep som fant sted for x antall år siden, eller måneder for den saks skyld..

Endret 24. april 2008 av Failure

[Carebear1]

Det er neppe bra for et forhold å hemningsløst brette ut alt av detaljer, både tabber og annet, med en gang. Noen ting bør man jo beholde for seg selv.

En annen ting er at man etter år sammen naturligvis kjenner hverandre godt, og det er jo naturlig at man lærer og erfarer nye ting om sin partner etter hvert.

Jeg synes ikke du skal legge ut om tidligere tabber til din partner med mindre det er avgjørende for forholdet dere i mellom, eller generelt betegnende for deg som person.

Du må selv ta en vurdering; prøv å forestill deg hva partneren din vil si om dette kommer frem om 5 år - blir han da sint for at du ikke har sakt noe før? Eller er det naturlig at du ikke har snakket om dette?

Det viktigste er i grunnen at du ikke fører den andre bak lyset. Gjør du ikke det ser jeg ingen grunn til at du ikke kan holde ting for deg selv- snarere tvert i mot!

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er greit at fortid er fortid. Om det er ting som påvirker det nåværende forholdet og sånt synes jeg man bør enten fortelle, eller jobbe med årsakene så problemet blir mindre. Men ellers må man vel ha lov til å holde noen ting for seg selv. Kanskje det føles naturlig å fortelle det en dag, hvis ikke kan det bare ligge...

[Failure]

Det er neppe bra for et forhold å hemningsløst brette ut alt av detaljer, både tabber og annet, med en gang. Noen ting bør man jo beholde for seg selv.

En annen ting er at man etter år sammen naturligvis kjenner hverandre godt, og det er jo naturlig at man lærer og erfarer nye ting om sin partner etter hvert.

Jeg synes ikke du skal legge ut om tidligere tabber til din partner med mindre det er avgjørende for forholdet dere i mellom, eller generelt betegnende for deg som person.

Du må selv ta en vurdering; prøv å forestill deg hva partneren din vil si om dette kommer frem om 5 år - blir han da sint for at du ikke har sakt noe før? Eller er det naturlig at du ikke har snakket om dette?

Det viktigste er i grunnen at du ikke fører den andre bak lyset. Gjør du ikke det ser jeg ingen grunn til at du ikke kan holde ting for deg selv- snarere tvert i mot!

Det er virkelig utrolig dumme ting, og som jeg til en grad skammer meg litt over. Men det er ting jeg har gjort under forskjellige omstendigheter fordi jeg ikke visste bedre, og var desperat.

Jeg vet ikke hvorvidt jeg er villig til å fortelle det, for å så kun lette på min egen samvittighet. Det han ikke vet om, har han ikke vondt av, selv om det ikke var noe ille. Jeg er vel den typen som får dårlig samvittighet for det minste, og det har noe med min dårlige egenverdi å gjøre, og hele tiden føler at jeg må være 100% ærlig om alt, og at en "hvitløgn" er nei nei. Men så enkelt er det ikke her i livet, og noen ting kan man virkelig ikke forutse...

Han hadde nok ikke blit sint hvis det kom frem om 5 år, mest fordi det er så meningsløst og teit. Føler jeg sitter i en klemme hvor jeg vil lette på min samvittighet, men på en anne side er jeg flau over mine feiltagelser, og vil heller beholde det for meg selv..

Sier meg enig, det er nok ikke bra for forholdet å kartlegge seg totalt, og at noen "hemmelighet" er tillatt..

[Pumpkin!]

Jeg syns ikke man trenger å vrenge sjela for alt den er verdt bare for å ikke ha noen hemmeligheter. Enkelte ting er helt irrelevant og helt unødvendig for den andre å få vite.

En trenger ikke fortelle alt en har foretatt seg før man traff hverandre, en må heller se på hvilken informasjon som er viktig å få fortalt, og hvorfor.

[Gjest Jente37]

Så hva mener dere, er det greit å ikke fortelle om sine feilgrep? Feilgrep som fant sted for x antall år siden, eller måneder for den saks skyld..

Bare dumt å fortelle kjæresten om alt. Hva som skjedde før h*n traff deg, er ingens Business. Faren er at midt i krangelens hete, blir sånt slengt tilbake i ansiktet på deg...!

Så lenge det ikke er snakk om kriminell eller andre alvorlige saker, ser jeg ingen vits med å fortelle "alt".

[Failure]

Bare dumt å fortelle kjæresten om alt. Hva som skjedde før h*n traff deg, er ingens Business. Faren er at midt i krangelens hete, blir sånt slengt tilbake i ansiktet på deg...!

Så lenge det ikke er snakk om kriminell eller andre alvorlige saker, ser jeg ingen vits med å fortelle "alt".

Ja, det skjedde vel før vi ble sammen, og selvfølgelig noen dumme ting mens vi var sammen.. men igjen det var så meningsløst, men likevel sliter det på samvittigheten min til tider.. Jeg vet ikke hvorvidt jeg burde nevne det nå, ettersom jeg glemte helt å være "gjest" men..

Ingenting kriminellt eller alvorlig.. bare veldig dumt og ubetenksomt.

[Gjest Venetia]

Du vil ikke si det da, så blir det lettere å vurdere om du bør holde det hemmelig eller ikke.

[Mann 42]

Du trenger da ikke å fortelle alt som er?

Jeg prater for eksempel aldri om ekser eller gamle forhold, ikke engang hvis jeg egentlig godt kunne tenke meg å snakke om tanker jeg gjør meg om de relasjonene.

[Ecolia]

Fortelle om ting som skjedde før dere ble sammen? Nei, med mindre du har behov for å prate ut om ting og sortere tankene - men kanskje ikke partneren din er den beste å gjøre akkurat dette med? Ikke fordi han skal dømme deg nord og ned, men det er noe med at man ikke har krav på å vite absolutt alt!

Du nevner også at det har skjedd dumme ting mens dere var sammen. For meg blir det noe helt annet. Da lyver du jo om noe som har skjedd, en del av hans liv.

[Gjest Gjest]

Hvis feilgrepet bare eksisterer inne i ditt hode nå, og ikke har andre konsekvenser for fremtiden, ville jeg latt være å fortelle. Men hvis det er noke som har ført til økonomisk rot, som kan skape problemer hvis dere skal ta opp lån sammen, el.l., ville jeg fortalt det. Det fortjener han å vite når han skal dele livet sitt med deg.

[Gjest Fisk73]

Jeg har selv en fortid som er full av hendelser, og ikke alle er jeg like stolt av og noen ting skulle jeg gjerne ha hatt ugjort. Men slik ER livet, vi har alle en fortid, noen mer "problemfylt" enn andres.

Selv valgte jeg å fortelle det som kunne påvirke vår felles fremtid, noe jeg ikke gjorde med letthet. Det er ikke alltid like moro å fortelle om hvor "dum" man har vært, men jeg er klar over at det kanskje kan dukke opp i fremtiden, og jeg ville gjøre min kjære oppmerksom på hva jeg har gjort. Selvsagt var faren slik at han kunne forlate meg, men den sjansen var jeg nødt til å ta.

Min erfaring er hvertfall at det meste kommer frem i lyset uansett, det er bare snakk om hvor lang tid. Det kan være venner som kommenterer noe, man forsnakker seg eller lignende. Selvsagt kan det hende at andre aldri får vite noe, men som noen andre sa her, hvordan tror du parteren din vil reagere om h*n får vite det om noen år?

Lykke til!

[Høstjenta]

Jeg vil nå si at man ikke trenger å fortelle alt, men det erunntak. Jeg hadde en lite flau hendelse da jeg gikk på folkehøgskole, traff min kjære et års tid etter folkehøgskolen og hadde ikke fortalt ham om dette, men så traff vi på en bekjent av meg fra skolen som min samboer også så vidt kjente, og truffet før gjennom meg, og denne vennen buser da ut med noe greier som jeg ikke hadde fortalt om..... Da ble det selvfølgelig litt rabalder, men det gikk jo over.

Så vil bare si tenk deg om når det gjelder hva du ikke forteller. Kan han få vite om det på andre måter? Da er det bedre at du forteller det selv!

Endret 25. april 2008 av Høstjenta

[Trampe]

Hvis det ikke er noe kriminelt eller alvorlig synes jeg ikke du må fortelle om det. Du forteller det du vil fortelle. Er det noe du vet han kommer til å reagere negativt på, og det er fare for at andre kan fortelle ham det, bør du vurdere å si det selv.

Jeg synes at det viktigste er at du ikke lyver hvis han tilfeldig spør. Løgner kan velte tilliten, uansett om man lyver om filleting.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg vil si at det kommer an på hvor mye det preger forholdet i dag. Om det gnager veldig på deg, og du føler at det skaper en slags avstand mellom dere, så ville jeg vurdert å si det. Om du ikke tror det påvirker deg eller dere nevneverdig, så mener jeg at man kan få lov til å ha sin fortid i fred.

Men det kommer også an på hva slags person man er. Jeg er en type som fort ville føle at store ting fra fortiden ville være en barriere for den ekte nærheten i forholdet, og jeg vil derfor legge alt på bordet selv om jeg vet at jeg ikke må.

Men det er ikke helt lett. Jeg fortalte samboeren helt nylig om noe jeg opplevde for mange år siden som var veldig vanskelig da det skjedde. Jeg hadde skjøvet det unna en stund, men da jeg begynte å tenke mye på det en periode, følte jeg at jeg måtte si det til samboeren, fordi det begynte å påvirke meg. Man er forskjellig og man ønsker forskjellige ting fra forholdet, men jeg er en person som er lett å lese, og samboeren min ville fort merket at det var noe jeg ikke fortalte. Jeg ville også forklare en merkelig reaksjon jeg hadde fått i en krangel pga. dette. For meg ville avstanden en hemmeligholdelse ville skape, være verre enn konsekvensene av å fortelle det. Men jeg vet ikke hvilket utfall du ville få av en slik avveining, med den personen du er og det du har opplevd.

[Failure]

måtte desverre slette alt ettersom ingen svart. Takk for alle svar !

Endret 25. april 2008 av Failure