Vil gifte oss

[Gjest Ikke innlogget nå]

Vi har veldig lyst til å gifte oss, men vi klarer ikke helt bestemme oss for hvordan vi vil gjøre det.

Jeg har et lite "problem" med at jeg har nesten ingen venner, tror ikke det er noe galt med meg, jeg er bare en veldig sjenert person som ikke er så veldig utadvent. Har kanskje 1 god venninne, og ellers noen bekjente, dette er noe jeg egentlig ikke har noe problem med.

Så tenker jeg at om vi skulle gifte oss i kirka og ha fest etterpå, så vil det jo nesten ikke være noen fra min side, nesten bare familien min. Jeg tenker at dette kanskje vil bli litt "flaut" og vondt, på en måte.

Forloveden min har en stor vennegjeng, som etterhvert er blitt litt felles, men de er jo i utgangspunktet fra hans side. Vi er fra helt forskjellige plasser, så det ville bli veldig tydlig. Vil ikke invitere mennesker jeg ikke har snakket med på flere år. Alle andre rundt meg har masse venner, mens jeg har bare en..

Vi har tenkt tanken å reise bort, kanskje ta med noe av familie, og begrense det med de aller aller nærmeste vennene fra hans side, og min familie og venn..

Noen med lignende erfaringer eller tanker?

[Gjest Gjest]

Dere skal ikke måtte reise bort for å gifte dere på grunn av en slik situasjon. Viss det er det dere helst vil, så er det jo greit. Men jeg mener at det fint går an å gifte seg i kirken på hjemstedet, uten å invitere venner av den grunn. Dere kan jo invitere nærmeste familie - blir vel like koselig å samle de på hjemstedet som å reise bort med de? Viss venner av ham/dere spør om hvorfor de ikke blir invitert, og hvorfor dere har valgt å gjøre det på den måten, kan dere bare si at dere ikke ønsker noe stort bryllup, men et lite intimt sammen med familien. Så kan dere kanskje invitere vennene hjem til dere ved en senere anledning for å grille eller noe annet uformelt...

[DDuck]

er ikke du venner med hans venner eller deres kjærester da?

[Gjest Gjest]

Vi har veldig lyst til å gifte oss, men vi klarer ikke helt bestemme oss for hvordan vi vil gjøre det.

Jeg har et lite "problem" med at jeg har nesten ingen venner, tror ikke det er noe galt med meg, jeg er bare en veldig sjenert person som ikke er så veldig utadvent. Har kanskje 1 god venninne, og ellers noen bekjente, dette er noe jeg egentlig ikke har noe problem med.

Så tenker jeg at om vi skulle gifte oss i kirka og ha fest etterpå, så vil det jo nesten ikke være noen fra min side, nesten bare familien min. Jeg tenker at dette kanskje vil bli litt "flaut" og vondt, på en måte.

Forloveden min har en stor vennegjeng, som etterhvert er blitt litt felles, men de er jo i utgangspunktet fra hans side. Vi er fra helt forskjellige plasser, så det ville bli veldig tydlig. Vil ikke invitere mennesker jeg ikke har snakket med på flere år. Alle andre rundt meg har masse venner, mens jeg har bare en..

Vi har tenkt tanken å reise bort, kanskje ta med noe av familie, og begrense det med de aller aller nærmeste vennene fra hans side, og min familie og venn..

Noen med lignende erfaringer eller tanker?

Skulle nesten tro du var samboeren min, men jeg har ikke fridd enda.

Dette er en av grunnene til at jeg synes bryllup er litt vanskelig. Jeg har nok ikke noe lyst til et lite bryllup.

[Gjest TS]

^^

Jeg kjenner de jo litt, men ikke så godt.. Vi er fra forskjellige plasser, og bor en helt annen plass igjen - så da møter jeg dem ikke så ofte, ikke nok til å bli kjent. Dessuten er de fleste kameratene hans single, men veldig hygglige da..

Saken blir ikke noe bedre av at søstra mi (av alle mennesker), har gjort dette til et tema. Spør meg ofte om jeg ikke har noen venner igjen der jeg kommer fra, om det ikke er kjedlig å ikke kjenne flere der vi bor osv. Hun gjør det ikke for å være grei for å si det sånn..

Jeg kommer fra en liten plass, så det er få jevnaldrene der, og de har i 99 % av tilfellene flyttet etter ungdomsskolen eller vgs.

Jeg har flyttet mange ganger etter ungdomsskolen, og aldri kommet inn i noen vennegjeng eller noe.

[Gjest TS]

Skulle nesten tro du var samboeren min, men jeg har ikke fridd enda.

Dette er en av grunnene til at jeg synes bryllup er litt vanskelig. Jeg har nok ikke noe lyst til et lite bryllup.

Hva er situasjonen deres da? Er det hun som nesten ikke har venner?

[mariaogjahn]

Jeg er i samme situasjon selv. Ikke så mange venner jeg har kontakt med, men har etterhvert blitt mere kjent med hans vennflokk.

Vi gifter oss om to uker, og jeg synes ikke det gjør noe at omtrent alt av venner som er invitert er "hannes". Jeg kjenner de jo også, og tror ikke noen kommer til å reagere eller tenke over det. Prøv å ikke tenke på hva andre kanskje tenker. Men ha et bryllup slik dere selv ønsker det. Det er jo deres dag!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hva er situasjonen deres da? Er det hun som nesten ikke har venner?

Det er hun som er den sjenerte ja og har få venner.

[Gjest TS]

Det er hun som er den sjenerte ja og har få venner.

Synes du det er et problem? Sånn med tanke på bryllup og ellers? Tror du det kan bli "flaut" om dere gifter dere og det er få gjester fra hennes side?

[Gjest TS]

Jeg er i samme situasjon selv. Ikke så mange venner jeg har kontakt med, men har etterhvert blitt mere kjent med hans vennflokk.

Vi gifter oss om to uker, og jeg synes ikke det gjør noe at omtrent alt av venner som er invitert er "hannes". Jeg kjenner de jo også, og tror ikke noen kommer til å reagere eller tenke over det. Prøv å ikke tenke på hva andre kanskje tenker. Men ha et bryllup slik dere selv ønsker det. Det er jo deres dag!

Lykke til!

Tusen takk Godt å høre at det er flere! Vi har ikke satt dato enda, blir ihvertfall ikke i år. Tenker å kanskje gjøre en stor innsats i å bli kjent med hans venner nå, så kjenner jeg de godt til bryllupet (og senere tid selvfølgelig!). Vi kommer nemmlig til å flytte til hans hjemsted på ca. et års tid.

Lykke til du også

[Possibly]

Jeg tror ikke du trenger bekymre deg så mye over dette. Det kan være hyggelig å bare ha et lite bryllup med bare familie, eller et litt større bryllup hvor dere inviterer hans venner (som kanskje er eller ihvertfall vil bli felles venner om ikke så lenge). Det er ikke sikkert noen vil tenke over det, det blir helt sikkert en hyggelig dag uansett.

Vi skal feire med bare familie og forlovere, og tror det blir en fin dag.

[Gjest Gjest]

omtrent alt av venner som er invitert er "hannes".

Mener du at vennene er hans eller heter din kjære Hanne?

[Fun Light]

Husk at det er fullt mulig å blande gjestene i kirka, det er ikke lenger slik at brudens kjente og kjære MÅ sitte på ene sida og brudgommens på andre!

Da jevner deg seg kanskje litt mer ut!

Ikke la dette stå i veien for å feire denne store dagen slik dere har mest lyst til!

Lykke til!

:love:

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg tror nok ikke andre legger merke til det. Hvis dere feks. har festen på hans hjemsted er det uansett "naturlig" at flere av hans venner er tilstede både i kirken og på festen

[Gjest Pupsilure]

Skjønner du syntes det er vanskelig! Har tenkt litt i de baner selv. Har litt venner, men fra litt forskjellige steder, som ikke kjenner hverandre, og som det kanskje ikke ville vært naturlig å invitere i bryllupet mitt. Og vi har ingen vennepar. Har inntrykk av at alle andre har det. Men samboeren har endel single venner. Dette er faktisk medvirkende årsak til at vi ønsker å gifte oss på ambassade eller tinghus, helt alene. Tror det ville blitt veldig sårt for meg at det var bryllupet mitt, men ingen venner tilstede.

Men du kan jo sørge for å bli bedre kjent med vennene hans til bryllupet. Og kanskje ta opp kontakten med gamle venner, hvis du ønsker det.

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har heller ingen problemer med at jeg ikke har så mange venner. Kjenner jo mange folk, men er ikke så flink til å pleie forholdet, fordi jeg ikke har så stort behov for å være sosial. Men akkurat på sånne dager skulle man ønske man hadde en stor fin vennegjeng, der alle kjente hverandre.

[Gjest TS]

Skjønner du syntes det er vanskelig! Har tenkt litt i de baner selv. Har litt venner, men fra litt forskjellige steder, som ikke kjenner hverandre, og som det kanskje ikke ville vært naturlig å invitere i bryllupet mitt. Og vi har ingen vennepar. Har inntrykk av at alle andre har det. Men samboeren har endel single venner. Dette er faktisk medvirkende årsak til at vi ønsker å gifte oss på ambassade eller tinghus, helt alene. Tror det ville blitt veldig sårt for meg at det var bryllupet mitt, men ingen venner tilstede.

Men du kan jo sørge for å bli bedre kjent med vennene hans til bryllupet. Og kanskje ta opp kontakten med gamle venner, hvis du ønsker det.

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg har heller ingen problemer med at jeg ikke har så mange venner. Kjenner jo mange folk, men er ikke så flink til å pleie forholdet, fordi jeg ikke har så stort behov for å være sosial. Men akkurat på sånne dager skulle man ønske man hadde en stor fin vennegjeng, der alle kjente hverandre.

Takk for fint svar, godt å høre at andre har tenkt på det samme. Er heldigvis en god stund frem i tid, så vi har god tid til å tenke på det.Vil jo gjerne at det skal bli en spesiell dag!

Kjenner meg igjen i det du sier med at du ikke har et så stort behov for å være sosial, i det daglige trives jeg med å ha få mennesker som jeg slipper nært innpå meg, de jeg gjør det med vet jeg også hvor jeg har

Ser på at det finnes mange fine tilbud med å reise vekk å gjøre det og, trenger jo ikke reise så langt, så kan jo de man vil inviteres med..

Skal gjøre mitt beste i å bli kjent med hans vennegjeng, samt pleie de bekjente jeg har som jeg kommer godt overens med.. Er jo ikke bare for bryllupsdagen det er kjekt å ha litt venner

[Tussi!]

Her må jeg nesten melde meg på.

Her er det samboer som har få venner, men skal ikke skryte på meg altfor mye selv heller. Ingen av oss som er noe hypersosiale egentlig, trives hjemme alene og er dårlige til å pleie forholdet til venner, og det får vi igjen for nå.

Så vi satser på ett bryllup med bare familie, mulig vi tar med ett eller to vennepar, men redd det blir for kjedelig for de. Så tror vi satser på bare familie uten noen stor fest.

[Humleblomst]

Kom til å tenke på noe. Dere trenger jo ikke å reise så fryktelig langt for å gifte dere, og begrense gjestene ned til nesten ingen. Den ideen som slo meg er at hvis du velger en liten kirke eller et kapell vil folk være nødt til å sitte der det er plass. Da vil du kanskje ikke føle det på samme måte om at folk stirrer på "dine tomme benkerader".

Dere kunne også kanskje ha bryllupet et sted midt i mellom hjembyene deres? Da vil det ihvertfall ikke være noen som reagerer på hvem som er der eller ikke er der, for alt hans familie vet "arbeider alle venninnene dine skift, og kunne ikke ta turen". For gjør dere det på denne måten blir det gjerne en helgetur.

Ellers kan dere ha bryllupet i hans hjemby, og dermed blir situasjonen den samme for de som står utenfor. Ingen har noe med å gjøre om hvilke venner du har tilstede eller ikke tilstede osv. Det dere også kan gjøre er at dere har familie og forlovere til middag, og til kaffe inviterer dere hans venner. For det er ingen som forventer at dine venninner skal komme langveisfra til kaffe...