Mitt psykisk utviklingshemma barn

[Gjest olgaMarie]

Da jeg hadde min lille datter i barnehage ble hun holdt litt uttenfor, det var trist å se på, men nå som hun har gått nesten ett år i 1.klasse, har jeg merket at hun har fått en veldi god sosial posisjon, det er så godt å se hvordan di andre verner om henne og prøver å få henne med på ting.

Det er akkurat som om jeg har fått ny datter, jeg er så glad:)

Noen som egentli har noen ideer til hvorfor psykisk utvilkingshemma kan få en så god sosial posisjon?

Jeg bare tenker på den store forskjellen fra barnehage til skole..

Er det andre som har opplevd lignende?

[Gjest Gjest_fil_*]

Datteren vår går i klassen med en jente som er psykisk utviklingshemmet. På et foreldremøte informerte jentas foreldre oss om jenta og var veldig åpne om hva hun hadde å stri med. Syns det var veldig nyttig for oss. Så vet vi litt om jenta og kan henge med i samtalen når våre unger snakker om henne. Tror åpenhet er en viktig nøkkel. Hvis jenta di kommer til å føle seg utenfor syns jeg du ta det opp med lærer og de andre foreldrene på et foreldremøte.

Jenta vår forteller ofte om denne jenta. Har bare hørt hyggelige historier; at de leker og tuller med henne. Har aldri hørt at noen har vært slemme mot henne eller hodt henne utenfor.

[Gjest Gjest_Bare lurer_*]

Dette avhenger vel egentlig av hvor psykisk utviklingshemmet barnet er vil jeg tro. Hvor mye av det som skjer rundt seg får barnet med seg, og på hvilket nivå kan hun/han delta fysisk f.eks. Bruker barnet i din datters klasse bleier f.eks.? klarer hun å kommunisere noe som helst selv eller skjer det via assistenen. Slike ting kan jo ofte føre til at andre barn distanserer seg.