Min datter har aspergers syndrom

[Gjest Gjest_jane_*]

Vi er i disse dager til utredningm men jeg har allerede blitt forespeilet at hun har aspergers nå. Hadde igrunn mistanke om dette selv før hun kom til utredning. Hun er 11 år, og ønsker å være sosial, men hun forstår ikke sosiale koder. Hun har sluttet med å slå de andre barna, men det er alltid hun som skal styre leken, og hun klarer ikke å bryte mønsteret sitt når hun blir sint. Hele ansiktet mørklegger seg, og hun avviser med å riste av seg de andre. Selvom andre barn prøver å godsnakke med henne, så har det ingen effekt. Hun har uansett ingen skyld, og det har hun aldri uansett hva som skjer. Hun vet best, og hun er aldri ydmyk nok til å be noen om unnskyldning. Vel dette er komplekst, og veldig trist. Det å se sitt barn sitte alene dag etter dag. Aldri ringer det noen til henne, og hun vet ofte ikke om det er noen hun kan kontakte. Hun går på ridning, det elsker hun. Og så går hun på håndball, to dager i uken. Dette ønsker hun selv, men klarer ikke her heller å innrette seg etter spillereglene.

Hun ser på brødrene sine som direkte plagsomme, de erter henne og de gjør slike ting som hun blir sint for. Hennes ord. I helgen satt hun igjen uten noe å gjøre, og jeg klarte ikke å få henne ut. Helt til jeg fant en snik vei, jeg spurte om hun hadde lyst til å lage vaffler, og gjett om hun ville. Vi hadde ikke melk, så hun måtte gå og kjøpe melk, ergo hun kom seg ut. Hun laget vaffler, og hun vartet opp brødrene sine. Etter dette virket hun glad og opplagt. Det hele handler vel om å få brutt mønsteret hennes.

Noen som har erfaringer med barn med aspergers, noen gode råd?

Jeg ønsker så veldig å lære jenta mi sosiale koder, men det er vanskelig...

Hvordan kan jeg aktivisere henne slik at hun får sosial omgangskrets?

Tror hun er dypt frustert, og jeg syns så utrolig synd på den lille jenta mi.

Noen som kan hjelpe meg???

[Embla s]

http://spiss.homestead.com/

[Sol79]

www.tistelbarna.net

Dette er et forum for foreldre som har barn med forskjellige sykdommer.

[Rakel]

Synes du gjør alt det rette, jeg. Du virker flink til å få henne i gang med ting som virker positivt på henne.

Ellers så er det bra å aktiviser henne gjennom å bruke interessene hennes og utvide disse. Spill på hennes særinteresser, og la henne utvikle dem.

Det viktigste å huske på er at det som vi mener er et godt liv, ikke nødvendigvis er det samme for henne.

Hun trives nok aller best med sine interesser...ting.. ridning?

En person med Asperger trenger også alenetid, særlig etter å ha vært sosial kan de ha behov for å trekke seg litt vekk.

Jeg kjenner en gutt som har lært seg de sosiale kodene gjennom å etterligne andre.

Det beste rådet som jeg kan gi (uten at det trenger å være noe for deg) er å være et forbilde for din datter. Gjerne overdrive høflighetsfrasene, gjenta dem tydelig mens hun hører på.

Inviter masse, masse folk hjem til dere, på middag osv. hvor hun også har muligheten for å trekke seg unna.

Poenget er at hun til slutt blir vant til mye folk, det blir en del av hennes liv, og hun får muligheten til å observere samspillet dem imellom.

Det er slik Aspergerbarna lærer, de observerer. Ofte blir de veldig høflige, dannede og ofte svært intelligente. Men best vil de nok alltid trives med sine interesser.

[Gjest Gjest]

Har aldri hørt om arpargers sykdom...

[Gjest Gjest]

Nei det var aspargers sykdom.

[Gjest Gjest]

Den svenske psykiateren Christopher Gillberg skriver i sin bok Barn, ungdom og voksne med Asperger syndrom at det i treningen av ungdom og voksne er absolutt nødvendig å respektere deres egne synspunkter og handlinger.

Se litt på denne linken her du trådstarter

http://www.autismeforeningen.no/comweb.asp...t=1&session

Nei det var aspargers sykdom.

Det heter faktisk Aspergers syndrom.

Aspergers

[Gjest Gjest]

Kjære ts. Vil bare gi deg en

Det er vondt å lese det du skriver. Håper dere finner løsninger. Jeg syns du gjør mye bra allerede.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Du virker som en flott mor som gjør ditt beste for barnet ditt. Det er flott at hun har interesser som hun setter pris på! Dette med ridningen bør hun oppmuntres på, det er en fantastisk måte for henne føle mestring samtidig som hun ikke må samhandle direkte med andre mennesker. På hesteryggen skal hun stikke seg unna "alt" og være alene med tankene sine. Kanskje du må belage deg på en hest i garasjen når hun blir et par år eldre

[Gjest Gjest_fil_*]

Datteren vår går i klassen med en jente som er psykisk utviklingshemmet. På et foreldremøte informerte jentas foreldre oss om jenta og var veldig åpne om hva hun hadde å stri med. Syns det var veldig nyttig for oss. Så vet vi litt om jenta og kan henge med i samtalen når våre unger snakker om henne. Tror åpenhet er en viktig nøkkel. Hvis jenta di kommer til å føle seg utenfor syns jeg du ta det opp med lærer og de andre foreldrene på et foreldremøte.

Jenta vår forteller ofte om denne jenta. Har bare hørt hyggelige historier; at de leker og tuller med henne. Har aldri hørt at noen har vært slemme mot henne eller holdt henne utenfor.

Jeg skrev dette som svar i en annen tråd. Kanskje du kan hente noe her?

[gaja]

Det er viktig å ikke gå ut i fra at hun skjønner sosiale koder. En person med Aspergers vil ikke klare det intuitivt. Men de er ofte svært intelligente, og kan lære de sosiale kodene ved å etterape andre, eller helst ved å få dem forklart. Det må på en måte lære å lese andre slik vi lærer å lese bøker. Jeg vet ikke om du klarer å nå inn til henne på den måten, men hadde det vært mulig å vise og forklare henne hvordan folk ser ut når de er sinte, sure, stressa +++ og hvilke høflighetsfraser man skal bruke i ulike situasjoner?

Det nytter ikke alltid å trene opp Aspergerbarn ved å utsette dem for sosiale situasjoner. Det kan bli for komplisert. Noen ganger er det bedre å lære dem "folkeskikk" hjemme først. F.eks: hvis han sier ditt og smiler, så må du si datt og smile tilbake. Ja, det kan bli litt goddagmann-økseskaft, men det er bedre enn goddagmann-dratilhelvete.

Lykke til!

[Gjest Gjest_jane_*]

Tusen takk for mange svar, mange gode råd her:)

Jeg kommer ikke til å gå ut og informere klassen hennes nå, og tviler kanskje for at jeg kommer til å gjøre det. Hun vet enda ikke at hun har aspergers, hun er som sagt under utredning, har enda ikke fått noen diagnose. Skal jeg gjøre det, så må hun være villig til dette selv. Hun er den flinkeste i klassen på alt bortsett fra sosiale koder. Hun er veldig flink til å forklare andre i klassen slik at de forstår. Mye av problemene går ut på at hun ikke vet når hun skal stoppe å prate. Hun kan fortelle en historeie om hva hun ønsker, for så å gå ned til minste detalj for hvis hun ikke får det så ønsker hun seg det, og får hun ikke det så ønsker hun seg det, osv. Veldig slitsomt for oss som er rundt henne.Tror også at det er en god ide å lære henne god folkeskikk her hjemme. Vi har startet med å prøve å lese kropps språket til til andre mennesker. Hun ble litt overrasket og undrende over at man kunne det. Her har vi mye å jobbe med. Jeg vet det fins forskjellige grader av aspergerssyndromet, og hun er en godt fungerende jente. Hun kopierer oss, jeg kan nesten si bokstavelig. Litt skremmende også, for om jeg har snakket på tlf med en bekjent, så kan hun fortelle i samme ordlyd hva jeg har sagt i den tlf samtalen.

Å videre utvikle hennes særinteresser, er noe jeg har tenkt på. Jeg får bare ikke helt tak på disse særinteressene. Hun er veldig opptatt av dyrs ve og vel, elsker dyr til de grader. Vi har en bondegård ikke så langt unna. Det triste er egentlig at jeg er hyper allergisk for det meste av dyr. Går jeg inn i en stall, så hovner jeg opp i halsen, og får puste problemer. Blir litt komplisert når datteren din elsker dyr over alt.

[Gjest Niina]

Anbefaler www.foreldrehjelpen.net

[Polly Ester]

Har en 19-åring med Asperger. Jeg kjenner igjen veldig masse av jenta di i gutten min.

Det er godt at dere har fått vite om AS såpass tidlig.

Gutten min var også god på skolen - helt til han kom på ungdomskolen, da datt han helt ut og det var ingen som klarte å taue han inn igjen.

Du kan også registrere deg på forumet hos www.bokstavbarna.no - der er det også mange med masse kompetanse. Der er det også ungdommer som har AS, de har kjempemasse å bidra med.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Det er viktig å ikke gå ut i fra at hun skjønner sosiale koder. En person med Aspergers vil ikke klare det intuitivt. Men de er ofte svært intelligente, og kan lære de sosiale kodene ved å etterape andre, eller helst ved å få dem forklart. Det må på en måte lære å lese andre slik vi lærer å lese bøker. Jeg vet ikke om du klarer å nå inn til henne på den måten, men hadde det vært mulig å vise og forklare henne hvordan folk ser ut når de er sinte, sure, stressa +++ og hvilke høflighetsfraser man skal bruke i ulike situasjoner?

Det nytter ikke alltid å trene opp Aspergerbarn ved å utsette dem for sosiale situasjoner. Det kan bli for komplisert. Noen ganger er det bedre å lære dem "folkeskikk" hjemme først. F.eks: hvis han sier ditt og smiler, så må du si datt og smile tilbake. Ja, det kan bli litt goddagmann-økseskaft, men det er bedre enn goddagmann-dratilhelvete.

Lykke til!

Godt svar! Jeg humret litt over den siste setningen. Den kan være veldig beskrivende ja..

Til deg mor: Jenta di blir utredet nå? Har det vært snakk om foreldreveiledning til deg? Det kan være kjempenyttig (for alle, ikke bare for foreldre med barn som har aspegerssyndrom)

[Gjest Gjest_Jane_*]

Det har ikke vært snakk om foreldreveiledning, hun er tidlig i utredningen. Først var hun til leke observasjon for å se om det i det hele tatt var behov for videre utredning. Så ble jeg oppringt, og psykologen sa de ville fortsette utredningen. Hun ville ikke si noe da, men jeg spurte om det var mistanker om noe innenfor autisme aspekteret, noe hun bekreftet. Dette er tidlig, så jeg vet ikke om det er derfor at jeg ikke har fått det tilbudet.

Jeg ringte henne i dag, og hun fortalte med iver og oppriktig glede at hun hadde funnet en ny venninne. Og de var så gode venner at de var nesten sjelevenner. For henne er behovet for å ha venner nesten meningen med livet. Har hun ikke noen å leke med så jakter hun etter noen å leke med. Utrolig trist å se barnet sitt så frusterert. Jeg er redd hun kommer til å få en diagnose til, som ADD. Hun er veldig urolig, og veldig inpulsiv. Hun fikk med seg to venninner til å sykle 2 mil for å komme på stallen hun gikk på tidligere. Dette var på en trafikkert vei, bru ikke minst. Dette var for to år siden, men hun ble straffet på riktig måte den gangen, så nå ringer hun og spør for alt hun skal gjøre.

Kan jeg spørre hvorfor barnet ditt havnet skevt ut da han begynte på ungdomsskolen? Er livredd for at dette kommer til å skje med henne også.

Hun har en stefar som er veldig opptatt av høflighetsfraser, disse er innlærte. Hun sier selv at flere sier at hun er veldig høflig, og dette er hun stolt av.

Jeg har bedt henne forklare meg hvordan folk ser ut når de er sure etc. Hun svarer iallefall veldig riktig. Men jeg kan kanskje lage dette til et spill, slik at vi får hver våre oppgaver med å mime forskjellige sinnsstemmninger? Da vil jeg kunne se hva hun klart ikke klarerer å tyde/fange opp?

Jeg har flere barn, og nr to er også til utredning for det samme. Jeg tror vi har vært igjennom en vanskelig periode kan man si. Nå ser jeg en forklaring for hvorfor alt har vært så vanskelig. Tidligere trodde jeg at det var jeg som var en dårlig mor, siden jeg ikke klarte å få spesielt hun eldste til å oppføre seg slik det blir forventet.

Tusen takk for alle gode råd, og jeg skal sjekke ut alt av linker

[Tiit]

Lykke til!

Jeg tror det er svært viktig at jenta deres, og dere som står rundt jenta nå får en god forståelse hva det betyr at hun har AS, og hennes forutsetninger. Det gjør det hele mer forståelig, og man kan gjøre rette valg. Dette gjelder ikke minst skolen og lærerene. Mitt barn har en medelev med Asperger. Der har fagfolk vært inne i klassen og forklart hva som er spesielt med denne eleven. Dette på en VELDIG positiv måte, for de positive tingene med AS er fremhvevet. Både overfor eleven, lærere og medelever. Med positive mener jeg at h*an liker å ha orden, er høflig og rettferdig, er veldig interessert i og kan masse om noen spesielle områder, og er nøyaktig og flink... osv, osv. Denne eleven syns faktisk h*n er heldig som har sin diagnose, og er glad i seg selv . Det syns jeg er så flott!!! H*n blir ivaretatt og satt pris på av klassen, og det er en stor fordel at de vet litt om dette.

Ellers er det jo mange med AS som klarer seg veldig godt i forhold til skole, utdanning, jobb. Det er det sosiale og vennskap som er de vanskelige områdene. De trenger en TOLK som forklarer verden, forklarer sosiale spilleregler, som hjelper til med å tolke situasjoner og gi råd til hva de kan gjøre. En slik tolk kan være en venn med spesiell forståelse og godvilje, eller et familiemedlem som forstår og har mulighet til å engasjere seg litt ekstra. Det må gjøres med respekt, og på en diskret måte. Ofte blir en slik tolk en fortrolig person som kan være til god hjelp.

Syns det høres ut som du tenker veldig fornuftig allerede. La henne få utvikle seg på de områdene hun har interesse for, slik at hun kan få mestring og glede.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Jeg skjønner veldig godt hva du sliter med.

Jeg har en stesønn på 10 år som har en ADHD diagnose og en Tilknytningsdiagnose. Sammen gjør disse diagnosene at gutten passer godt inn i en Aspergersdiagnose, selv om han ikke har denne.

Vi har mye det samme problemet som deg. Gutten skjønner ikke sosiale koder og har derfor ingen venner. Det er ingen som ringer til ham, kommer på besøk, inviterer ham på besøk eller i bursdagsselskap.

Han sliter ganske mye på skolen fordi han ser ikke sine egne handlinger og skjønner derfor ikke de reaksjonene han får. Han oppfatter alle slike reaksjoner som mobbing.

Når han blir "mobbet" reagerer han veldig sterkt - noe som ofte fører til enda mer "mobbing".

Vi har hatt perioder hvor han har uttrykkt et veldig savn etter venner, men det går litt opp og ned. Han liker veldig godt å sitte å lage bilder og ting på datamaskinen, og det er jo stort sett noe som er best å gjøre alene.

Vi har derfor valgt å ikke fokusere på dette med venner. Vi sier aldri at han skal gå ut og finne noen å leke med, eller at han skal ringe til noen eller ta noen med seg hjem. Vi vil ikke fremheve savnet etter venner hos ham

Vi har insett at han kommer til å være en ensom gutt, og prøver så godt vi kan å gi ham egenverdi som ikke har sammenheng med hvor mange venner han har.

Gutten vår går til psykolog 1 gang i uka, han har også assistent på skolen. Nå har vi i tillegg fått inn enda en person i skolen som jobber direkte på gutten i forhold til dette med sosiale koder. Forhåpentligvis vil alt dette ha en positiv effekt.

Det du kan tenke på er et opplegg som kalles ART. Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg vet at dette tilbys blant annet på Glenne autismesenter.

Du kan lese mer om ART her Glenne autismesenter sosial kompetanse

Det er forferdelig vondt å se at barna ikke har venner, og enda verre når barna savner dette.

Jeg anbefaler deg å melde deg inn på forumet bokstavbarna.no

Der finner du veldig mange foreldre med aspergersbarn, men også endel både voksne og ungdommer som selv har aspergers. Disse er utrolig flinke til å forklare hva som skjer med dem, og hvordan de tenker og reagerer.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til!

[Gjest Linda]

Vi er i disse dager til utredningm men jeg har allerede blitt forespeilet at hun har aspergers nå. Hadde igrunn mistanke om dette selv før hun kom til utredning. Hun er 11 år, og ønsker å være sosial, men hun forstår ikke sosiale koder. Hun har sluttet med å slå de andre barna, men det er alltid hun som skal styre leken, og hun klarer ikke å bryte mønsteret sitt når hun blir sint. Hele ansiktet mørklegger seg, og hun avviser med å riste av seg de andre. Selvom andre barn prøver å godsnakke med henne, så har det ingen effekt. Hun har uansett ingen skyld, og det har hun aldri uansett hva som skjer. Hun vet best, og hun er aldri ydmyk nok til å be noen om unnskyldning. Vel dette er komplekst, og veldig trist. Det å se sitt barn sitte alene dag etter dag. Aldri ringer det noen til henne, og hun vet ofte ikke om det er noen hun kan kontakte. Hun går på ridning, det elsker hun. Og så går hun på håndball, to dager i uken. Dette ønsker hun selv, men klarer ikke her heller å innrette seg etter spillereglene.

Hun ser på brødrene sine som direkte plagsomme, de erter henne og de gjør slike ting som hun blir sint for. Hennes ord. I helgen satt hun igjen uten noe å gjøre, og jeg klarte ikke å få henne ut. Helt til jeg fant en snik vei, jeg spurte om hun hadde lyst til å lage vaffler, og gjett om hun ville. Vi hadde ikke melk, så hun måtte gå og kjøpe melk, ergo hun kom seg ut. Hun laget vaffler, og hun vartet opp brødrene sine. Etter dette virket hun glad og opplagt. Det hele handler vel om å få brutt mønsteret hennes.

Noen som har erfaringer med barn med aspergers, noen gode råd?

Jeg ønsker så veldig å lære jenta mi sosiale koder, men det er vanskelig...

Hvordan kan jeg aktivisere henne slik at hun får sosial omgangskrets?

Tror hun er dypt frustert, og jeg syns så utrolig synd på den lille jenta mi.

Noen som kan hjelpe meg???

Hei jeg har en datter på 11 år som har diagnosen asberger syndrom. Jeg kjente meg så godt igjen i din beskrivelse av datteren din. Det å ha en jente med asberger har jeg forstått ofte er litt annerledes enn med gutter, grunnet at de har lyst å være sosiale. Min datter går på teater som de på barne psyk anbefalte fordi det kunne hjelpe henne å sette seg inn i roller og kanskje forstå bedre at vi er forskjellige. Min datter er eldst av en søskenflokk på 4, her ser jeg ofte store problemer. Hun kan bli så sint på søskene at jeg nesten blir litt nervøs. Hun ser aldri at hun selv har feil. Et eksempel kan være at dersom søsteren har irretert henne og hun smeller døren og kanskje klemmer seg eller snubler så er det uten tvil søsterens feil.... Jeg jobber med henne hele tiden. Det kan til tider være veldig krevende. Det at jeg og hennes far i tillegg er skilt har ikke gjort hverdagen lettere for henne. Uro og stress er ikke bra. Jeg prøver ofte å tegne for henne når hun trenger forklaringer. Valg kan være vanskelig, da setter jeg opp et skjema hvor vi skriver positive følger og negative følger for gitte problemstilling eller valg, dette har gjort det mye lettere og få orden og ryddighet samt å klare å ta et valg

Lykke til det ser ut til at du gjør en god jobb!! Kunne godt tenkt meg å utveksle erfaringer

[Nasse Nøff]

Jeg har liten kunnskap om dette, men synes det høres ut som du gjør veldig mye riktig! Ville bare tipse om at mange mener at barn med aspberger eller adhd kan ha god effekt av Eye Q eller andre omega 3-produkter. Kanskje verdt å undersøke?