Vil ikke ha noen tilstede i bryllupet

[Gjest Pupsilure]

Vi skal gifte oss. Vet ikke akkurat når enda, men om noen måneder. Vi kommer enten til å reise til ambassaden i stockholm, eller oslo tinghus. Vi vil ikke ha noen tilstede.

Vi hadde håpet vi skulle få gjøre som vi vil, og at familie skulle respektere dette. Dessverre er det ikke slik. Hans mor ble veldig lei seg, og sa at vi ikke trengte et stort bryllup, men at hun virkelig ville være med på vielsen. Hun nærmest sa at noe annet ikke er aktuelt. Han er hennes eneste barn, og hun skal være med i bryllupet hans! Dessverre er det ikke aktuelt for min del. Samboeren er mer tvilende. Han skjønner at hun blir lei seg. Men han ønsker egentlig ikke at noen er tilstede han heller. Han syntes bare det ble vanskelig når hun ble så lei seg.

Min familie kommer ikke til å lage noen stor sak ut av det. Men hvis svigermor skal være med skal selvsagt mamma det også. Og begge mormødrene. Og det er ikke det vi ønsker.

Vi har små familier begge to. Jeg ser for meg at hvis vi skulle gjort masse ut av bryllupet, brudekjole, kake, fest osv osv osv, hadde det uansett blitt et veldig dårlig bryllup. Det hadde ikke blitt noe særlig. Ser for meg de små familiene våre sitte i et slitent grendehus av noe slag, med "finstasen" og spise vaffler. Sorry ass, det der vil jeg ikke på bryllupsdagen min! Tror jeg kommer til å bli veldig lei meg av det. Ser meg rundt og tenker at dette er min bryllupsdag.... Og her sitter vi å synger egenkomponerte sanger på rosa ark. Og det kommer til å koste masse penger. Og da syntes jeg det er bedre å ikke gjøre noe ut av det i det hele tatt. Vi gifter oss for å bli gift, ikke for "festligheten" rundt det. Vi har forresten ikke noe penger å bruke på det. Og vi er ikke interessert i å bruke penger på NOE annet enn ringer.

Selvsagt finnes det en mellomting mellom disse, og det er det svigermor mener hun bør få være med på (selv om hun sikkert hadde håpet det jeg skrev ovenfor). Vielsen på tinghuset, med få gjester, og restaurant etterpå. Jeg skjønner at det ikke trenger å bli så dyrt. Men vi har ikke noe lyst til det!

Og tar vi det i Oslo vil nære venner og tanter også ønske å komme. Og det blir ikke så enkelt å si nei til det.

Jeg ønsker ingen grining, ingen sentimentalitet, ingen oppmerksomhet. Og jeg ønsker heller ingen bilder (de skal isåfall kun vi ha), ingen som vet akkurat hvordan alt foregikk, ingen som så lokalet, vet hva jeg hadde på meg. Vi ønsker ikke å dele denne dagen med noen. Det vil faktisk ødelegge ganske mye av den, hvertfall for min del.

Jeg vil at dette skal være mellom meg og mannen.

Jeg må bare få ut litt frustrasjon her..... Blir veldig glad hvis noen har vært i en lignende situasjon, og kan fortelle litt/komme med tips.

[Søs]

Selvom vi ikke er i samme situasjon, så drister jeg meg til å svare. Vi er litt delt; på en måte kunne vi tenke oss full pakke med kirkebryllup og stor fest. På den andre siden så kunne vi tenke oss å droppe allt styret og dra på en herlig ferie og gifte oss. Bare han og jeg den første uka og få 5 åringen med på den andre uka.

Vist dere begge vil gifte dere "i fred" så burde dere gjøre det. Kanskje ikke si noe om det i det hele tatt, før etter det er gjort?

[Gjest Pupsilure]

Takk for svar

Jeg kunne godt giftet meg i hemmelighet, men samboeren hadde ikke turt det. Moren ville blitt veldig veldig skuffet. Hun kom med en slengbemerkning om det i dag også, "hvis dere ikke allerede har gjort det".

Hva har dere valgt?

Vi skulle gjerne dratt bort, men pga flyskrekk er det ikke så lett å komme seg bort. Så det blir enten tinghuset eller stockholm (med tog)

[Sol79]

Når du skriver at samboeren din er tvilende, men han ønsker egentlig ingen andre til stede han heller, så får det meg til å lure på om han ikke ønsker noen andre til stede fordi du har bestemt det.

Hva er egentlig problemet med å ta med foreldre ut på en middag på en restaurant? Såpass kan du vel unne hans gamle mor.

[Gjest Gjest_Moo_*]

Alle har vel sine grunner til at de ønsker å gjøre ting som de gjør.

For min egen del kunne jeg godt ha skippet det "store" bryllupet, da jeg har veldig liten familie. Forloveden min har relativt stor familie, og bryllupet blir mer et slektstreff for hans familie enn en fest for begge familier.

Allikevel velger jeg dette da jeg vet hvor mye det betyr for både svigermor og for moren min, for ikke å snakke om nevøer og nieser som gleder seg masse.

Bryllupet handler ikke bare om meg, det er en fest for hele familien og det er noe familien ønsker å ta del i.

For meg personlig ville det å "frarøve" familien dette være veldig usselt. Mamma ville aldri tilgitt meg, og jeg tror ikke forholdet til svigermor ville hatt veldig godt av det heller.

Du sier ingenting om hvorfor du ikke vil ha med andre i bryllupet, men jeg får inntrykket at for din del kunne dere like gjerne slengt innom tinghuset i lunsjen på jobben.

Hva med å utsette bryllupet en stund? Til dere har råd til å dra bort et sted for å gifte dere, og dere kan ta med de nærmeste som ønsker å være med?

[Betsy]

Hvordan bryllupet skal holdes, er jo et valg som brudeparet skal ta. Dersom man bare vil gifte seg dersom ingen andre er tilstede, så må man jo bare gjøre det. Men det blir jo en vurdering man må ta, er det ok å gifte seg alene selv om familien blir skuffet, etter føles det så kjipt å skuffe familien at man ikke synes det er verdt det...?

Vi hadde de samme tankene da vi startet å planlegge bryllup, men fant fort ut at vi ikke ønsket å såre foreldrene og søsknene våre. Jeg er heller ikke glad i "sentimentalt bryllupsmas", og det er de som er invitert fullt klar over. Det blir dermed ingen tåredryppende scenarioer eller rosa sanger i bryllupet vårt.

[kitteh]

Jeg og min mann giftet oss hos sorenskriveren uten at noen andre enn vi og de to vitnene våre visste om det.

Det var perfekt for oss. Ingen av oss liker brylluper noe særlig, og for oss begge så handler det øyeblikket om oss to og ingen annen.

Svigermor ble sinna (hovedsakelig på meg) når hun fant det ut, men jeg føler meg på ingen måte ussel på grunn av det. Jeg hadde hatt det helt fælt i et "vanlig" bryllup, og det gjelder mannedyret også, og det er ikke noe vi var villig til for at svigermor skulle bli fornøyd. Som sagt, den dagen og det øybelikket var vårt. Ingen andres. Jeg er ikke særlig tradisjonell av meg, men ett ekteskap betyr mye for meg. Det handler om å knytte det aller siste båndet. Noen vil ha mange rundt seg og feire når dette skjer, men sånn er ikke vi. Sånn er det bare.

Vi fikk mange negative reaksjoner fra hans familie på grunn av det, og det var jo trist, men deres reaksjoner gjorde oss bare sikrere på at vi gjorde det riktige.

De sutret om det en stund, men som alt annet så kom de seg forbi det.

Nå har ikke mannedyret det beste forholdet i verden til den delen av familien sin, og det gjorde det nok mye lettere for oss.

Foreldrene mine var mest opptatt av at vi gjorde det vi selv ønsket, og syns det bare var koselig. Men nå gjorde de akkurat det samme, så de hadde ikke hatt rett til å klage uansett

Jeg har ikke mye tips å komme med, desverre.

Hvis de ikke forstår at det er det dere ønsker, så er det lite å gjøre med det. Du kan snakke høl i hodet på de, vil de ikke skjønne så kan de ikke tvinges.

Men det gjelder dere også. Ingen kan tvinge dere til å gå i mot deres egne ønsker.

Sånn rent forøvrig, kan det gå ann med et kompromiss?

Dere gifter dere som dere ønsker, og så kan dere ha en samling med familie på den første årsfeiringen, eller noe slikt noe?

[Alice Ayres]

Dra til Las Vegas. Joda, det høres cheesy ut, men trenger slettes ikke å være det. Dere kan gifte dere på Bellagio foran vannballetten (hvis du har sett Oceans 11, er den med helt på slutten), eller på the Venetian. Vegas har også mange fine kapeller som ikke er fylt til randen av Elviser, og hvor setebeltet må tas av før vielsen.

Dere kan jo inkludere famile i en fest som dere tar etterpå.

[Gjest Gjest-Olsen]

Vi giftet oss på den norske ambassaden i Stockholm.

Vi fortalte det ca en uke før vi skulle reise. Mange visste det ikke før etterpå.

Noen ble vel litt satt ut, men ingen sa noe. Min mor var nok glad til at hun slapp å gå i bryllup. Svigerfamilien kunne nok tenkt seg litt mer festivitas, men sa ingenting.

Som deg, har vi små familier, der båndene ikke er så veldig tette. Familiene går overens, men en hel ettermiddag og kveld ville være i overkant.

Vi hadde kjøpt hus på den tiden, og hadde mer enn nok andre ting å bruke penger på. De fleste forstod nok det.

Det har ikke vært tradisjon med store brylluper i noen av familiene, kanskje det bidrog til at det ikke ble så mye oppstyr da vi gjorde det slik vi gjorde det.

Vi inviterte alle til sommerfest i det nye huset noen måneder etter at vi giftet oss.

[NovaFlare]

Måtte dere fortelle det da, kunne dere ikke bare giftet dere i hemmelighet?

[Gjest Pupsilure]

Når du skriver at samboeren din er tvilende, men han ønsker egentlig ingen andre til stede han heller, så får det meg til å lure på om han ikke ønsker noen andre til stede fordi du har bestemt det.

Hva er egentlig problemet med å ta med foreldre ut på en middag på en restaurant? Såpass kan du vel unne hans gamle mor.

Vi har hele tiden vært enige om at vi vil gifte oss alene. Han skjønner bare moren sin veldig godt, nå som vi har fortalt det. Han sier han ville følt det samme dersom barna hans gjorde dette. Han har helt angst for alt som har med taler å gjøre, og ønsker seg hvertfall ikke noen stor fest. For hans del kunne foreldre blitt med i vielsen på tinghuset, kun for å blidgjøre svigermor. Men han syntes det da plutselig tar av så mye, fordi "mormor må jo være med, og tante", osv osv osv, og plutselig blir det så mye. Og han vet at jeg virkelig ikke ønsker det. Det er jo det vi har snakket om og planlagt hele tiden.

Vi kan godt ta de med på restaurant etterpå, men vielsen, den vil jeg ha alene. Og det er det svigermor vil være med på. Hun giftet seg selv helt alene på en ambassade for noen år siden, så syntes egentlig ikke hun har rett til å bli så sur for det.....

[Gjest Pupsilure]

Måtte dere fortelle det da, kunne dere ikke bare giftet dere i hemmelighet?

Er ikke sikker på om vi tør det Selv om det frister.

[Gjest Gjest]

Milde himmel, håper virkelig ikke du får barn noen gang. Denne moren har ett barn, og du vil nekte henne å være med i bryllupet til sin eneste sønn.

Det er nemlig ikke BARE ditt bryllup. Det er flere som er involvert her. Nei ta med deg svigermor i bryllupet du.

[Daria]

Du har to alternativer:

-gjør som dere ønsker, gift dere i all stillhet og lev med at noen blir sure

-arranger bryllup hvor svigermor og andre får være med, men som ikke blir deres ønskebryllup.

Det finnes ikke alltid løsninger som gjør alle glade, og du kan ikke nødvendigvis overtale alle til å forstå, respektere og/eller være enige i dine prioriteringer. Du må rett og slett bestemme deg for hva som er viktigst for deg; å få det bryllupet du vil ha eller unngå å irritere svigermor.

[Gjest Gjest]

Dra til Las Vegas. Joda, det høres cheesy ut, men trenger slettes ikke å være det. Dere kan gifte dere på Bellagio foran vannballetten (hvis du har sett Oceans 11, er den med helt på slutten), eller på the Venetian. Vegas har også mange fine kapeller som ikke er fylt til randen av Elviser, og hvor setebeltet må tas av før vielsen.

Dere kan jo inkludere famile i en fest som dere tar etterpå.

Og med tanke på trådstarters flyskrekk, så tenker du kanskje at de skal sykle dit eller?

(Leser du i det hele tatt de innleggene du svarer på?)

[Søs]

Vist dere trenger vitner på tinghuset, hva med å invitere med dere mødren deres på lunch og ta de med opp på tinghuset som vitner?

[Gjest Gjest]

Ta en prat med svigermor sammen, og si at dette er deres høyeste ønske og at det er viktig at hun respekterer dere for det. Si også at det vil kunne ødelegge noe i forholdet dere i mellom (dere vs svigermor) hvis hun ikke respekterer dette.

Konfronter henne med at hun selv giftet seg alene (med mann regner jeg med? ) i utlandet, og spør hvorfor dere ikke kan gjøre det samme.

Dette er tydeligvis så viktig for deg at dere bør få til en løsning som gjør at dere blir alene under vielsen.

Ser noen skriver at man skylder sin familie å holde bryllup. Legg ikke vekt på sånne utsagn, noen har drømt om prinsessebryllup siden de var små, mens andre har brukt tiden sin på noe mer fornuftig.

Lykke til.

[Gjest Gjest_smiley_*]

Milde himmel, håper virkelig ikke du får barn noen gang. Denne moren har ett barn, og du vil nekte henne å være med i bryllupet til sin eneste sønn.

Det er nemlig ikke BARE ditt bryllup. Det er flere som er involvert her. Nei ta med deg svigermor i bryllupet du.

Eh.....nei, det er brudeparet sitt bryllup, og DERES dag, ikke foreldrene sin dag. Ærlig talt, ganske drøyt å si du ikke ønsker hun får seg barn. Får da pokker meg være måte på hvor ego folk skal være. Det er ikke svigermoren sin dag. Man kan godt ønske seg ting, men ikke alltid man får det oppfyllt. Og det på sin EGEN bryllupsdag er faktisk dagen hvor BRUDEPARET kan være ego. De andre får jo bare godta det. De har hatt sin mulighet, og skal IKKE leve livet gjennom barna.

[Gjest Gjest]

Nemlig, det får da være måte på hvor ego folk skal være. At moren som har ett barn ønsker å være med i bryllupet. Det driten jeg i. For det er kun jeg, prinsessen som skal bestemme. For dette har jeg drømt om i hele mitt liv....

Og jeg er nemlig ingen egoist.

[Kaffekoppen]

Så lenge du og mannen ønsker det samme, bør dere gjøre det dere har mest lyst til.

Jeg synes forslaget ditt om å gifte dere alene på tinghuset og spise sammen med de aller nærmeste på restaurant etterpå høres bra ut. Da får familien feire dere litt og dere får samtidig den stunden for dere som dere ønsker dere.