Da du var på "kjærestejakt"

[Gjest Gjest]

Da du var på "kjærestejakt", tenke du noen gang på hvordan dine fremtidige barns utseende og væremåte kom til å bli? Prøvde du å finne en kjæreste som var mest mulig perfekt i dine øyne for å få pene og perfekte barn i dine øyne?

Eller bryr du deg ikke om sånt så lenge de har en bra personlighet (barna og kjæresten)?

[Ce'Nedra]

Jeg vil ikke ha barn, så det var ikke noe jeg tenkte på.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke vært sammen med en mann jeg ikke fant attraktiv, det være seg personlighet og utseende. Dermed ville jeg heller ikke fått barn med en jeg ikke likte utseendet eller væremåten til.. Men barn er vel ikke akkurat det første man tenker på når man går inn i et forhold, så grunnen til at jeg ikke blir sammen med en person vil ikke være fordi barna mine ikke blir "pene" og "greie", men fordi han ikke er min type...

[Gjest Gjest]

Tenker mer på å leve sammen, og å oppdra barna enn genetisk avl. Og med samboeren så var valget mer eller mindre tatt før jeg i det hele tatt visste hvordan han så ut. Nettdating kan få merkelige følger til tider

Men ser i ettertid at vi muligens er en avlsmessig ikke helt heldig mix. Har noe uheldig fysisk helse begge to, og den psykiske er så som så. Men spesielt den psykiske kan vi begge spore tilbake til opplevelser og oppvekst, så det er ikke av det verste. Da er jeg mer nervøs med tanke på mine mange ledd med bipolar lidelse i slekten, og hans ene ledd med et familemedlem med lettere bipolar lidelse. Ingen garantier i noen retning, men rent statistisk sett så har vi kjøpt lodd i et lotteri med noe mer risikable odds.

[Carebear1]

Hvordan barna blir seendes ut er ikke akkurat på lista når jeg har datet i alle fall.

Man ønsker vel ikke å bli sammen en person som man ikke selv finner tiltrekkende. Og når man finner mannen tiltrekkende så antar man vel at også barna kommer til å bli søte vel? Uten at dette er noe man tenker på. :klø:

Bør da være nok av andre kriterier å vektlegge foran dette iallfall

[Gjest Pax]

Det er vel noe vi alle tenker på, mer eller mindre ubevisst, fordi vi vil ha best mulig gener/utgangspunkt for eventuelle avkom.

[Nabodama]

Nei, jeg har ikke tenkt på hvordan evt barn ville bli seende ut når jeg valgte kjæreste. Jeg velger da en som jeg liker utseendemessig uansett.

Men jeg ville nok vurdert det, og kanskje også eksludert, det å få barn med en mann som hadde arvelige sykdommer eller mye psykisk sykdom i familien.

[LilleCanCan]

Det var ikke det som fikk meg til å velge han nei.

Og kun strebe etter en mann med et fint utseende som kan produsere fine barn, blir litt vel søkt i min verden.

Men, jeg har tenkt tanken om at jeg og mannen min vil få de vakreste barna. Så klart de blir. Den tanken er jeg absolutt med på.

Noen tenker faktisk som det du lurer på. Bevisst. Merkelig nok...

Endret 23. april 2008 av LilleCanCan

[Embla s]

Jeg tenkte ikke på utseende, men jeg tenkte nok litt på om han kom til å bli en god rollemodell og selvfølgelig på om han kom til å bli en ok far.

[Gjest Bond]

Nei, jeg tenkte ikke på det, men vi har diskutert det en gang - tenk hvis barna skulle få de 'dårlige delene' fra oss begge (det gjelder da rent utseende)?

Alle har jo ting vi ikke liker så godt, og en kan jo aldri vite hvordan naturen kommer til å blande dem for neste generasjon

[Gjest Gjest]

Dette var ikke noe jeg tenkte på da jeg traff mannen min.

Men vi har jo snakket om det senere - "tenk, så rare barna våre kommer til å se ut" og lignende.

Det eneste vi har tenkt på som uheldig er at vi er nokså lave begge to, og spesielt han har hatt en del komplekser for dette og han kunne vel helst sett at hans barn slapp det.

[Gjest Tigress]

Det var ikkje det eg tenkte på, nei. No tenner eg berre på pene menn, så det vil neppe vere hans skuld om ikkje eventuelle born ser bra ut...

[Gjest Phoenix]

Jeg har tenkt tanken når jeg møter en fyr ja...

Sånn "hm, tenk om ungen får de tennene der" eller den nesen eller høyden osv...

[Alice Ayres]

For meg faller det sammen med hva jeg tiltrekkes av. Jeg tiltrekkes ikke av menn som har et utseende bare en mor kan elske, og utseende kommer jo ikke bare fra far uansett. Hadde dette med utseende og arv virkelig vært av betydning, måtte jeg nok ha gått grundigere til verks enn bare å ha nøyd meg med den potensielle sæddonoren. Jeg hadde bedt om å få møte hele familien hans - kusiner, tanter, onkler, besteforeldre, etc. I tillegg til dette, ville jeg ha bedt om en fullstendig medisinsk historie - fra samtlige medlemmer i hans nærmeste familie. Nemlig.