Hvordan overleve familiebesøk?

[Gjest Gjest]

No er det vår høgst oppi svea liå, og det betyr konfirmasjoner.. Tre stk, faktisk. Hurramegrundt og alt det der. Jeg toer mine hender. Hvordan skal jeg overleve?

Mine jevnaldrende kusiner/fetre har alle lurt seg unna. "Eksamen" og "skiftarbeid" alle mulige slags gode unnskyldninger. Jeg har ingen. Så da sitter jeg der med en haug fetre og kusiner i tenårene, og diverse tanter og onkler som er minst 15 år eldre enn meg. Den yngre garde går det ikke an å snakke med. Der er samtalen "fniiis kniiiis gutter/jenter hihi shopping og dill tjihihi", så det går bare ikke. Klarer ikke sitte i nærheten engang uten å få vondt.

Så da er jeg stuck med de eldre.. Onkler: "hytten huset bla bla bla den nye til toyota bla bla". Tanter: "shopping mote må-finne-deg-en-mann" (det er disse som har lært opp den yngre garde..). Besteforeldre: <diverse rasistiske kommentarer>. Hjelp?

Jeg har så store problemer med å ikke vli uhøflig og krass i ren fortvilelse og frustrasjon.. Når tante Tone for ørtende gang maser om at jeg må da finne meg en mann, for toppen av lykke er å stulle og stelle for den toje tejke mannen som forsørger hjelpeløse lille meg... Jeg kjenner det koker.. Når Farfar kommer med en tirade om disse INNvandrerne som kommer og tar alle jobbene fra oss nordmenn... Jeg må bite tennene sammen så det gjør vondt...

Hva gjør dere andre i slike sammenkomster hvor det bare er totalkræsj med de andre deltakerne? Og hvor man -må- delta? Og hvor det er klin umulig å finne seg en krok for seg selv? Og hvor man ikke kan være uhøflig, for det er jo slekten, så man må møte dem igjen opptil flere ganger?

[Rosalie]

Jeg er sikkert sær, men syns slike anledninger er trivelige, jeg. Fjortis-generasjonen holder jeg meg stort sett unna, men foreldregenerasjonen har som regel mye interessant å si, og det går jo an å pense de innpå temaer man selv syns er interessante.

[Gjest ts]

Jeg er sikkert sær, men syns slike anledninger er trivelige, jeg. Fjortis-generasjonen holder jeg meg stort sett unna, men foreldregenerasjonen har som regel mye interessant å si, og det går jo an å pense de innpå temaer man selv syns er interessante.

Slik er ikke foreldregenerasjonen i min slekt, dessverre...

Som sagt: onkler er kun interessert i å snakke om verdistigning på hus, hytte og biler. KUN dette.. Tanter er kun interessert i å snakke om barna sine, at -jeg- må få meg mann og barn, mote og shopping. Og KUN dette.. Ingenting av dette interesserer meg... Jeg er interessert i litteratur.. ingen av dem leser bøker, eller ser poenget i å lese en bok. Prøver jeg snakke om bøker, ser de dumt på meg, det blir en pinlig pause, og så durer de i vei om den gøye toppen på H&M igjen.. Prøver jeg å snakke om nyheter, så er det nytteløst. De liker bare sånne nyheter som blir levert av Dorthe, eller som de kan lese om i Se&Hør... Prøver jeg å snakke om kampsport, så er eneste reaksjonen at de hyler over seg over hvor maskulin jeg er, og at det ikke er rart at jeg aldri har fått meg en mann, jeg er jo nesten en selv.. Prøver jeg å snakke om reiser, så får jeg bare et foredrag av hvor utrolig kjekt det var sist de reiste med danskebåten, eller en beskrivelse av kjøpesenteret de var på.. for det er bare shopping de gjør på når de reiser.. Osv osv. Jeg har -ingen- felles interesser med dem..

[Gjest Gjest]

Puste rolig, og bruke nedteller på mobilen. Som regel går det bra...

[Rosalie]

Klart - har du den holdningen der overfor slekta di, så skjønner jeg at det blir lange dager. "Senk deg ned på deres nivå", da vel - lytt, svar ja, ha, jo og nei der det passer seg sånn, og se på det som et sosialantropologisk forsøk. Ingen har vondt av andre impulser enn dem man får til daglig - ei heller du, TS.

[Gjest Gjest]

Klart - har du den holdningen der overfor slekta di, så skjønner jeg at det blir lange dager. "Senk deg ned på deres nivå", da vel - lytt, svar ja, ha, jo og nei der det passer seg sånn, og se på det som et sosialantropologisk forsøk. Ingen har vondt av andre impulser enn dem man får til daglig - ei heller du, TS.

Jeg har ikke sagt at jeg er "bedre enn dem", jeg har bare sagt at vi har helt forskjellige interesser... Og de er overhodet ikke interessert i å høre om mine, altså må jeg sitte i timesvis og høre på dem snakke om deres interesser.. Og det er veldig veldig kjedelig... Jeg har ingen problemer med å høre om andre impulser. Men når de impulsene hovedsaklig er kjendissladder og shoppingsnakk, og det pågår i -timesvis-, og de ikke er interessert i mine "impulser", ja, så finner jeg det hele svært plagsomt.

Selvsagt kan jeg si ja og ha, det er jo det jeg gjør. Men det er helt forferdelig i lengden! Og nå blir det altså samma gjengen -tre helger på rad-. Tre søndager hvor stort sett hele dagen kommer til å gå med til å diskutere ukens nummer av se&hør... Og til å få høre at jeg må skaffe meg en mann, og hvordan alt med livet mitt er galt (siden meningen med livet er å skaffe seg mann og barn...)

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg veldig godt. Det er ikke alle som har familie som man går overens med, dessverre.

Det beste tipset er å snike deg unna. En helg er ok, men tre stykker? Litt sent nå, men neste gang må du forsøke å skaffe deg en unnskyldning om det blir for mye på en gang.

Tips 2. Lukk ørene. Overhør de verste kommentarene. Gå vekk et øyeblikk om du har mulighet til det. Ikke begi deg inn på diskusjoner med rasistiske besteforeldre. Da er til og med fnisete fjortiser bedre.

Tips 3: Forsøk å finne minst en alliert. Ikke sikkert du har så mye til felles med denne personen heller, men så lenge dere har et tema dere kan snakke om uten at dere kjeder dere, er mye gjort.

Tips 4: Skulle det bli for ille, kan du ved en anledning gå tidlig om du skylder på en grusom hodepine.