Huff, går det an å bli irritert på en treåring?

[Gjest Gjest]

Vet ikke om det er spesielt med treåringer, men kjenner jeg blir irritert. Det er ikke mitt eget barn det er snakk om, men en nabounge. Ungen min er to år, så har vi to nabounger på tre og tre og et halvt. Den minste ungen der går meg på nervene av og til! Ungen vår ser veldig opp til den naboen, mens det er ikke helt det samme den andre veien. Ungen hyler bare hun ser ungen vår på flere meters hold; "nei, hun får ikke ta den!!!!!". Vi bor i blokk, med felles lekeplass. Den ungen vil ha alt for seg selv, og stakkars toåringen vår som ikke har gjort noe får skikkelig gjennomgå av den sjefen der. Hun skal ha alt selv, til og med datteren vår sine egne leker!

Kjenner jeg blir irritert, fordi hun er ikke slik mot de andre barna. Som nevnt så har vi også en nabounge som er halvåret større, og hun er jo bare så snill og go. Rart det er så store forskjejller på barn. Bortskjemt drittunge, vil jeg nok si.

Gah, måtte bare få det ut....

[Gjest Gjest]

Hvem av dere er en bortskjemt drittunge?

Få deg noen unger til så forstår du kanskje at ikke alle unger er like enkle. Det virker som du tror at en 3-åring er ferdig utviklet. Du får holde deg unna ungen da, siden barnet går deg på nervene.

[Gjest Gjest]

Hun er bare tre, du kan ikke forvente voksen oppførsel av et lite barn.

[Gjest Gjest]

Har du gjort deg noen tanker om hvorfor tre-åringen kun er sånn mot ditt barn? Eller kanskje du kan få noen til å tenke de tankene for deg?

[Gjest Gjest]

Jeg har verken sagt at barnet går meg på nervene eller at jeg forventer voksen oppførsel. Det er bare så sårt å se at hun hakker løs på kun MITT barn, og ingen andre barn.

Vet at barn i denne alderen er veldig opp tatt av hva som er mitt og ditt, det er også min datter. Men synes det er så voldsomt. Særlig når jeg omgås endel barn, og jeg ikke har sett lignende før...

[Gjest Gjest]

Treåringen er altså er drittunge fordi hun er så liten at hun ikke har lært seg langsiktig tenkning og ikke skjønner at om hun låner bort lekene sine, så får hun dem tilbake etterpå?

Jaha...

[Gjest Gjest]

Vet ikke om det er spesielt med treåringer, men kjenner jeg blir irritert. (...) Den minste ungen der går meg på nervene av og til!

Bortskjemt drittunge, vil jeg nok si.

Jeg har verken sagt at barnet går meg på nervene eller at jeg forventer voksen oppførsel.

[Gjest Gjest 2]

Ta deg en luftetur ts. Tror det går litt rundt oppi hodet ditt.

[Gjest Gjest]

Oj, skrev visst at hun går meg på nervene. Det var vel kanskje litt å ta i da..

Men uansett, jeg har full forståelse for at en treåring ikke er istand til å tenke så langt. Det bare stikker i mammahjertet mitt når denne treåringen er jenta mi sitt største forbilde. Hele ansiktet hennes lyser opp når hun treffer henne. Så synes jeg det er snodig at det er kun mitt barn som får gjennomgå..

Hvorfor det? Alle disse barna går sammen i barnehage, så mulig det skjer ting der som jeg ikke registrerer. Men når det er lek i nærområdet her, så observerer jeg jo endel. Og kan ikke påstå at datteren min gjør noe som kan tilsi hvorfor hun går løs på kun mitt barn.......

[Gjest Gjest 2]

Oj, skrev visst at hun går meg på nervene. Det var vel kanskje litt å ta i da..

Men uansett, jeg har full forståelse for at en treåring ikke er istand til å tenke så langt. Det bare stikker i mammahjertet mitt når denne treåringen er jenta mi sitt største forbilde. Hele ansiktet hennes lyser opp når hun treffer henne. Så synes jeg det er snodig at det er kun mitt barn som får gjennomgå..

Hvorfor det? Alle disse barna går sammen i barnehage, så mulig det skjer ting der som jeg ikke registrerer. Men når det er lek i nærområdet her, så observerer jeg jo endel. Og kan ikke påstå at datteren min gjør noe som kan tilsi hvorfor hun går løs på kun mitt barn.......

Det er mange ting som kommer til å stikke i mammahjertet i tiden som kommer. Det kan være at ungen din ikke får leke med andre barn, at noen er slemme med ungen din osv, osv. En dag vil du til og med merke at også barnet ditt kan oppføre seg som en bortskjemt drittunge. Her er det bare å begynne å herde mammahjertet.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Du gjest, kan du utdype hvorfor jeg virker fjern?

For jeg VET inderlig godt at en treåring ikke er istand til å skjønne alt. Jeg har studert flere år med studier relatert til barneutvikling blant annet, så det vet jeg inderlig godt.

Men jeg må jo få kjenne irritasjonen over dette! Kan jeg ikke det da? Når jeg ser at de andre barna ikke får gjennomgå slik, kun min egen datter... Hvem blir ikke irritert da? Min datter er også slik, der det er mye fokus på ditt og mitt om dagen. Jeg har sett MANGE treåringer både gjennom jobb, venner, osv osv. Dette er noe av det verre jeg har sett, og da må jeg få føle irritasjon... Særlig når barnet har språket så godt utviklet, kan man kanskje lure seg selv å tro at hun er eldre(selv om jeg vet alderen på barnet).

[Gjest Gjest 2]

Du gjest, kan du utdype hvorfor jeg virker fjern?

For jeg VET inderlig godt at en treåring ikke er istand til å skjønne alt. Jeg har studert flere år med studier relatert til barneutvikling blant annet, så det vet jeg inderlig godt.

Men jeg må jo få kjenne irritasjonen over dette! Kan jeg ikke det da? Når jeg ser at de andre barna ikke får gjennomgå slik, kun min egen datter... Hvem blir ikke irritert da? Min datter er også slik, der det er mye fokus på ditt og mitt om dagen. Jeg har sett MANGE treåringer både gjennom jobb, venner, osv osv. Dette er noe av det verre jeg har sett, og da må jeg få føle irritasjon... Særlig når barnet har språket så godt utviklet, kan man kanskje lure seg selv å tro at hun er eldre(selv om jeg vet alderen på barnet).

Men da bør jo du være én av de fremste å vite hvordan du skal takle 3 åringens oppførsel.

[Gjest Gjest]

Du gjest, kan du utdype hvorfor jeg virker fjern?

For jeg VET inderlig godt at en treåring ikke er istand til å skjønne alt. Jeg har studert flere år med studier relatert til barneutvikling blant annet, så det vet jeg inderlig godt.

Men jeg må jo få kjenne irritasjonen over dette! Kan jeg ikke det da? Når jeg ser at de andre barna ikke får gjennomgå slik, kun min egen datter... Hvem blir ikke irritert da? Min datter er også slik, der det er mye fokus på ditt og mitt om dagen. Jeg har sett MANGE treåringer både gjennom jobb, venner, osv osv. Dette er noe av det verre jeg har sett, og da må jeg få føle irritasjon... Særlig når barnet har språket så godt utviklet, kan man kanskje lure seg selv å tro at hun er eldre(selv om jeg vet alderen på barnet).

HVIS du har flere års studier relatert til barneutvikling bak det, så undres jeg virkelig over at du ikke evner å tenke på om det er en grunn til at denne treåringen kun oppfører seg slik mot ditt barn.

Også det at du reagerer med irritasjon og nærmest forventer en langt mer voksen og ansvarlig oppførsel fra treåringen, gjør meg betenkt med tanke på det du påstår er din utdannelsesbakgrunn.

Vider er denne treåringen noe av det verre du har sett, KUN fordi treåringen etter din mening oppfører seg ufint kun mot ditt barn.

Antageligvis er ditt barn en plage for denne treåringen i barnehagen.

Og hvorfor fjern? Jo du skriver tdyeligvis i vei uten tanke for hva du skriver, benekter egne utsagn og "ops, jeg skrev visst det likevel jo".

Men hvis det er selve studiet du har studert, så har du kanskje ikke kjennskap til innholdet i studiene.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Men da bør jo du være én av de fremste å vite hvordan du skal takle 3 åringens oppførsel.

Den fremste vil jeg nok ikke si. Er nok ingen professor i pedagogikk. Hva skal man takle forresten? Treåringen er som den er, og man kan ikke gjøre annet enn å si at "du må dele" samt være tålmodig. Men likevel må det være lov å kjenne irritasjon over dette barnet, når det går ut over ens eget barn. Man kan jo undres hvorfor det hakkes løs på ett barn da. Det aner jeg ikke.. Derfor jeg la ut denne tråden.

[Gjest Gjest]

Den fremste vil jeg nok ikke si. Er nok ingen professor i pedagogikk. Hva skal man takle forresten? Treåringen er som den er, og man kan ikke gjøre annet enn å si at "du må dele" samt være tålmodig. Men likevel må det være lov å kjenne irritasjon over dette barnet, når det går ut over ens eget barn. Man kan jo undres hvorfor det hakkes løs på ett barn da. Det aner jeg ikke.. Derfor jeg la ut denne tråden.

Så forsøk å finne ut hvorfor treåringen reagerer som h*n gjør da.

Forstår du ikke at ingen har inne kan gi deg svar på hva som spesifikt har forårsaket den situasjonen?

Spør de ansatte i barnehagen, men de tør kansje ikke fortelle deg hva som er problemet, for du fremstår rett og slett som et menenske som ikke er veldig mottagelig for andre synspunkter når det gjelder ditt barn.

Jeg kan ikke forstå hvordan du mener du bør kunne ha berettiget irritasjon over en treåring, når det så åpenbart skyldes noe ditt barn er ansvarlig for.

Og fra å ikek ville dele lekene sine, så ser ejg nå du påstår at treåringen hakker løs på ditt barn. Hva blir det neste?

[Gjest gjest 2]

Den fremste vil jeg nok ikke si. Er nok ingen professor i pedagogikk. Hva skal man takle forresten? Treåringen er som den er, og man kan ikke gjøre annet enn å si at "du må dele" samt være tålmodig. Men likevel må det være lov å kjenne irritasjon over dette barnet, når det går ut over ens eget barn. Man kan jo undres hvorfor det hakkes løs på ett barn da. Det aner jeg ikke.. Derfor jeg la ut denne tråden.

Joda, det er lov å føle irritasjon, men derfra å kalle 3 åringen en bortskjemt drittunge som går deg på nervene er jo et stykke. Spesielt når du har flere års utdanning innenfor barns utviklig.

Tror det kan være lurt av deg å prøve og unngå barnet en periode, så det ikke tilter over for deg.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

HVIS du har flere års studier relatert til barneutvikling bak det, så undres jeg virkelig over at du ikke evner å tenke på om det er en grunn til at denne treåringen kun oppfører seg slik mot ditt barn.

Ja, det er jo derfor jeg legger ut denne tråden. Ikke bare for å skape heftig debatt. Det kan jo være såmangt hvorfor mitt barn får gjennomgå. Derfor hadde det vært fint med synspunkter. Finnes jo ikke akkurat fasitsvar.

Også det at du reagerer med irritasjon og nærmest forventer en langt mer voksen og ansvarlig oppførsel fra treåringen, gjør meg betenkt med tanke på det du påstår er din utdannelsesbakgrunn.

Ja, jeg reagerer med irritasjon. Men det har vel ingenting med utdanningsbakgrunnen min å gjøre? Jeg sier gjentatte ganger at jeg FORSTÅR GODT at en treåring ikke er istand til å skjønne dette, men jeg synes samtidig det er underlig at det er så ekstremt.

Vider er denne treåringen noe av det verre du har sett, KUN fordi treåringen etter din mening oppfører seg ufint kun mot ditt barn.

Antageligvis er ditt barn en plage for denne treåringen i barnehagen.

Øhm, har jeg sagt at det er noe av det værre jeg har sett kun pga. det med mitt barn? Dette er meningen min, uavhengig av om det er mitt barn eller et annet barn. At det stikker i mammahjertet er en annen sak... Og dersom min toåring hadde vært ufordragelig mot denne jenta, hadde vi fått beskjed fra barnehage. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra barnehagen.

Og hvorfor fjern? Jo du skriver tdyeligvis i vei uten tanke for hva du skriver, benekter egne utsagn og "ops, jeg skrev visst det likevel jo".

Beklager glippen. Dersom det er din karakterisering av fjern, så la gå. Jeg får leve med det.

Men hvis det er selve studiet du har studert, så har du kanskje ikke kjennskap til innholdet i studiene.

Joda, jeg har kommet gjennom studiet med glans jeg. En godt betalt jobb relatert til studiet har jeg nå. Så tror ikke du trenger å bekymre deg for det.

[Gjest Gjest 2]

PMS?

[tingeling]

Hei TS

Jeg sitter litt på andre siden. Jeg har en sønn på 2,5 år, som generelt er utrolig grei å ha med å gjøre (vi merker lite eller ingenting til trassalder), men han vil ikke dele. Noen få barn kan han dele lekene sine med, men med de fleste går det overhodet ikke. Vi prater om dette, oppmuntrer, roser når han gjør det osv, men det virker ikke som at det hjelper for øyeblikket. Ikke noen morsom situasjon når vi har besøk og han hylgråter når han må dele.

I barnehagen er det en liten, helt hærlig, gutt som ser veldig opp til sønnen min. Men sønnen min liker ham ikke. Jeg kan ikke se noen grunn til det, og vi gjør vårt beste for å vise at vi liker denne andre gutten. Men det er så ille at når den andre gutten kommer frem for å se på bilen på genseren til sønnen min, så skriker sønnen min "NEI, han får ikke se på den!!!" ("se", betyr i dette tilfellet peke). Han slår ikke eller noe slikt, men han protesterer høylydt og snur seg vekk.

Jeg aner ikke hvordan vi kan forbedre situasjonen, men TS: det er ikke sikkert barnet et bortskjemt, og det er ikke sikkert at foreldrene liker situasjonen noe bedre enn det du gjør.

[la Flaca]

Alle unger går gjennom en sånn periode, og kanskje flere. Det varierer veldig i hvilken grad og hvor lenge det varer.

Jenta mi på 3,5 har alltid vært livredd for å bli fratatt leker, fordi hun ikke tør å si ifra at "nå er det jeg som leker med den, du kan få den etterpå". Dermed kom andre barn og tok lekene hennes i hele tiden da hun var mindre. Nå har hun mer kontroll og stoler mer på andre, så det er ikke noe problem å bytte og låne leker lenger. Sønnen min på 2 har alltid vært veldig frempå og har ikke hatt like store tendensen med å tviholde på lekene sine. Men han har selvfølgelig vært der han óg.

Det forbauser meg at du ikke er i stand til å se at dette er helt normalt. Det er da ikke noe å irritere seg for?? Du som vonsen kan gjøre kjempemye for å bedre situasjonen også, for under gjør ofte mye for å gjøre voksne til laks. Masse skryt og felles lek der de må samarbeide er tingen.