Jeg blir snart gal...

[Gjest Gjest]

Vi fikk barn for ca.8 måneder siden,jeg har ikke sovet en eneste natt,og de siste 4 månedene er det bare jeg som har passet på barnet våres om natten.Våkner ca.5- 6 ganger.Jeg har ikke gjort en eneste ting alene uten barn om kvelden 8 måneder.Vi krangler mye,han sier jeg ikke gjør nok,at leligheten skal være perfekt når han kommer hjem fra jobb(han jobber skift,kommer noen ganger hjem halv 12 om kvelden osv.)Sier du kan ikke bli bra mor som er så skitten.Hvis jeg snakker om ting jeg elsker å gjøre sier han sarkastisk "ja det er veldig viktig" og at jeg først må gjøre alt bra her hjemme før jeg kan tenke på andre ting.Feks.jeg var i godt humør,lagde litt kveldsmat og hadde fått barnet våres til å sove,så klagde han over at jeg ikke hadde lagd te,og ble gal fordi jeg ikke hadde vasket opp ,kastet brødskivene på bordet og satte seg ved pcen.Ja,jeg er ikke alltid flink til å vaske opp og kan være litt "lat" noen ganger men rydder vanlig ,vasker klær,går turer med barnet våres,handler mat,lager frokost osv.Men det er vel litt at jeg ikke har lyst siden han ikke hjelper med å passe barnet om natten,og at han forventer at jeg skal gjøre det.Jeg synes jeg er mere trist og sur enn glad.Noen fler somhar det sånn eller bare jeg som er i en "gal" situasjon?

[Gjest *Mim*]

Ikke rart du er sliten og lei deg!

Mannen din behandler deg ikke bra. Det er vanskelig å snu, men prøv å sette grenser for deg selv og forlang at han stiller opp mer. Hvorfor kan han ikke ta babyen om nettene? Gjør han noe i huset selv?

[Pokahonta]

Hm, var det du som hadde en tråd her tidligere der vi alle ba deg om å iallefall begynne å vaske opp.. Som et minstekrav??

Uansett, du kan bare begynne med deg selv, og med de små ting.

Uansett nattevåk eller ikke, jeg hadde blitt grinete om det aldri var orden i huset mitt... Du er ikke den først mamma som gjør gjennom ammetåke, nattevåk og barne pass.. Likevel hjelper det ikke å være "lat" hjemme. Det skaper en grunnmistrivsel hjemme...

Ting har alltid to sider. En sak er sjelden ensidig. Derfor synes jeg du skal begynne å samle de trådene du kan ta tak i, og skape et bedre miljø som kan føre med seg flere positive endringer.

Sorry du ikke fikk sympati her, men jeg kommer fra en STOR slekt, og det har da gått bra til slutt!

[Gjest Gjest]

Vi fikk barn for ca.8 måneder siden,jeg har ikke sovet en eneste natt,og de siste 4 månedene er det bare jeg som har passet på barnet våres om natten.Våkner ca.5- 6 ganger.Jeg har ikke gjort en eneste ting alene uten barn om kvelden 8 måneder.Vi krangler mye,han sier jeg ikke gjør nok,at leligheten skal være perfekt når han kommer hjem fra jobb(han jobber skift,kommer noen ganger hjem halv 12 om kvelden osv.)Sier du kan ikke bli bra mor som er så skitten.Hvis jeg snakker om ting jeg elsker å gjøre sier han sarkastisk "ja det er veldig viktig" og at jeg først må gjøre alt bra her hjemme før jeg kan tenke på andre ting.Feks.jeg var i godt humør,lagde litt kveldsmat og hadde fått barnet våres til å sove,så klagde han over at jeg ikke hadde lagd te,og ble gal fordi jeg ikke hadde vasket opp ,kastet brødskivene på bordet og satte seg ved pcen.Ja,jeg er ikke alltid flink til å vaske opp og kan være litt "lat" noen ganger men rydder vanlig ,vasker klær,går turer med barnet våres,handler mat,lager frokost osv.Men det er vel litt at jeg ikke har lyst siden han ikke hjelper med å passe barnet om natten,og at han forventer at jeg skal gjøre det.Jeg synes jeg er mere trist og sur enn glad.Noen fler somhar det sånn eller bare jeg som er i en "gal" situasjon?

helt utrolig var det bre du som var med på å planlegge barn eller, jeg jobber skift natt, dag, aften. når jeg har aften står jeg opp først om morgen slik at mor får samle litt krefter til å gjøre ting å tang i huset. nårjeg har dag, så slapper jeg av litt om ettermidagen. å tar kveldstellet. når jeg går på natt står jeg opp om ettermidagen .lager middag kveldstellet. å på jobb. og når jeg har fri så sammarbeider vi om oppgavene.. da blir det overskudd på oss begge å livet går sin tralle gang. i dagens travle tider må man sammarbeide. ingen er lik ,noen blir fort sliten noen har masse energi, det høres ut som mannen din har masse energi, på det negative i hvertfall . høres ut som en komis av meg . he he gretten drittunge som trur han er værdens navle .det å jobbe skift tar selvfølgelig på kreftene men det er ett valg.. nei sett grensa på deg å til han.. hilsen mann

[Gjest Gjest]

Samlivsterapaut, og om dere ikke har det, vaskemaskin.

[Ce'Nedra]

Hm, var det du som hadde en tråd her tidligere der vi alle ba deg om å iallefall begynne å vaske opp.. Som et minstekrav??

Uansett, du kan bare begynne med deg selv, og med de små ting.

Uansett nattevåk eller ikke, jeg hadde blitt grinete om det aldri var orden i huset mitt... Du er ikke den først mamma som gjør gjennom ammetåke, nattevåk og barne pass.. Likevel hjelper det ikke å være "lat" hjemme. Det skaper en grunnmistrivsel hjemme...

Ting har alltid to sider. En sak er sjelden ensidig. Derfor synes jeg du skal begynne å samle de trådene du kan ta tak i, og skape et bedre miljø som kan føre med seg flere positive endringer.

Sorry du ikke fikk sympati her, men jeg kommer fra en STOR slekt, og det har da gått bra til slutt!

Herregud, er du seriøs her eller? Du må da ha gått husmorskolen på 60-tallet eller noe.. Hallo, vi lever i år 2008!

Gubben gjør ikke en dritt og er utakknemlig, også er det hennes feil? Jeg hadde stikki for lenge siden om jeg hadde blitt behandlet på den måten.

Og til ts: Få kjøpt dere en oppvaskmaskin snart.

Endret 22. april 2008 av Ce'Nedra

[Betsy]

Hm, var det du som hadde en tråd her tidligere der vi alle ba deg om å iallefall begynne å vaske opp.. Som et minstekrav??

Uansett, du kan bare begynne med deg selv, og med de små ting.

Uansett nattevåk eller ikke, jeg hadde blitt grinete om det aldri var orden i huset mitt... Du er ikke den først mamma som gjør gjennom ammetåke, nattevåk og barne pass.. Likevel hjelper det ikke å være "lat" hjemme. Det skaper en grunnmistrivsel hjemme...

Ting har alltid to sider. En sak er sjelden ensidig. Derfor synes jeg du skal begynne å samle de trådene du kan ta tak i, og skape et bedre miljø som kan føre med seg flere positive endringer.

Sorry du ikke fikk sympati her, men jeg kommer fra en STOR slekt, og det har da gått bra til slutt!

TS; dere er to om å ta dere av hjemmet. Mannen din har fulltidsjobb, du har døgnet-rundt-jobb, høres det ut til.

Selv om mannen din jobber, burde han også klare å hjelpe til i hjemmet og avlaste deg med barnet deres.

[Duplex]

Helt enig med siste innlegg her, det er fullt på sin plass å minne om at vi lever i 2008! Det høres ut som om mannen din kunne hatt godt av å få åpnet øynene for hvor gammeldags deres tilværelse er.

Om det ikke er lett for deg å snakke åpent og fritt om dette med mannen din, kan det være et tips å få med seg noen, en venninde eller mor/søster på å gi din mann en grunnleggende innføring i hvordan familieliv best leves i Norge i 2008.

Tiden med spedbarn er og skal være en god tid for alle familiens medlemmer, men det fordrer et visst samarbeid slik at alle kan yte sitt beste.

Håper du finner en løsning, det er meget forståelig at du "snart blir gal"!!

[Gjest Bengt]

Eksen min var slik. Søyt og klagde over hvor sliten hun var etter å ha vært hjemme med ungen hele dagen. Selv jobbet jeg skift på en fabrikk og var aktiv i fagbevegelse og politiske partier.

Når jeg kom hjem om kvelden var hennes gustne trøtte trynet hennes oppi alt rotet hjemme. Det så for jævlig ut.

Det holdt nøyaktig 7 måneder før jeg flyttet ut. Fy faen for en lettelse det var!

[Daenrys]

Eksen min var slik. Søyt og klagde over hvor sliten hun var etter å ha vært hjemme med ungen hele dagen. Selv jobbet jeg skift på en fabrikk og var aktiv i fagbevegelse og politiske partier.

Når jeg kom hjem om kvelden var hennes gustne trøtte trynet hennes oppi alt rotet hjemme. Det så for jævlig ut.

Det holdt nøyaktig 7 måneder før jeg flyttet ut. Fy faen for en lettelse det var!

Og hun hadde nok det mye bedre uten deg også. Så du virkelig ikke at du hadde et ansvar hjemme også?

Til TS: mannen din har et like stort ansvar som du har, han høres litt bortskjemt ut spør du meg. Du må slutte å la han behandle deg slik som han gjør. Stå opp for deg selv, men det er kanskje lettere sagt enn gjort når du har kommet inn i en vond sirkel...

[Pokahonta]

Ikke gått husmorskole på 60 tallet, men er tvert imot vost opp med en rødstrømpe av en mor.

Poenget er ikke at han IKKE skal hjelpe til. Men når situasjonen er såpass låst som den er nå, sier jeg at hun kan starte i SIN KANT for å får litt orden på dette. Det et tydelig at begge sliter.. Ikke bare hun, men begge to. Supert at det finnes noen kjernemenn der ute som klarer å se sitt fulle og hele ansvar. Desverre er ikke virkeligheten slik.

Derfor, å si at hun skal bruke kanskje fem til femten minutter om dagen til å vaske opp, er ikke å gå tilbake til 60 tallet. Hun sier selv at hun nok er litt "lat" på dette området.

Min oppfordring er å starte med seg selv for å få inn positive lysglimt i hverdagen. Nytter ikke å si at gubben må skjerpe seg og at det er bare å stikke hvis man ikke er fornøyd. Man kan ikke lære en gammel hund å bjeffe, men man kan skape endringer hos seg selv som kan ha postivie ringvirkninger på resten av miljøet.

Innimellom må vi slutte å si at "hadde han bare, så". Det er en tøff tid å være småbarns foreldre, og jeg tror at som hjemmeværende (sett det flere ganger) så blir man litt småsprø av manglende impulser og rutiner i hverdagen på toppen av lite søvn..

Nå er barnet åtte mnd, og det er klart hun/han snart burde sove store deler av natten. Kanskje TS skulle prate med de på helsestasjonen for å få tips om hvordan dette lar seg best gjøre.

Ja, å ta oppvasken er faktisk ikke å gå tilbake til 60 tallet. Men heldigvis har man mulighet til å kjøpe vaskemaskin!

[Gjest Gjest]

Det jeg faktisk reagerer mest på i innlegget ditt er at han presterer å bli hissig når du gjør noe postivt. Hadde han vært litt smart (eller kanskje heller hensynsfull?) der så hadde han takket for maten, satt på tevannet selv, og dermed forsterket det positive i stedet for å fokusere på det negative.

[camilla*]

Selv om man er hjemme med barn skal man ikke gjøre ALT. Man deler, ikke 50/50, men man deler. Man takker for maten, kan ta oppvasken. Spørre hvordan hun har hatt det. Ta ungen om natten i helgene/fridagene.

Men jeg er enig i at de antagelig er i en fastlåst rund-dans hvor de bare hakker på hverandre og ingen vil gi seg.

Da er rådet om at hun begynner OK, men da MÅ han fortsette/være med på forandringen. Ofte blir det en forandrig av seg selv når mannen ser at noe skjer. Er han fortsatt den samme grettne gubben så ... ja, da trenger de litt hjelp.

Vaskemaskin er en god løsning. Om det ikke er plass til en stor så kjøp en liten "benk-maskin"

Stell deg - så du føler deg fin, rydd vekk det verste rotet. Ta litt hver dag. Ta et rom om gangen. Det hjelper ikke å ta litt i alle rom på en gang. Ta køkkenet. Bruk en uke om du trenger det på å få kjøkkenet i orden uten at du "sliter deg ut". Så stuen, så soverommet, gangen osv.

Kast alt unødvendig rot/pynt du ikke trenger. Det hjelper masse på å få ting ryddig. Blader, aviser, gamle sko ol.

Prøv å kos deg med babyen. Spør helsesøster om råd ang. natten. Du vil merke med en gang ungen sover hele natten at du selv vil få mere overskudd.

Plukk noen blomster på trilletur og sett på bordet. tenn levende lys til middagen. Om det ikke gjør noe for han, så gjør det noe for deg.

Når man er i en vond sirkel så er det en som Må bryte den for å omme ut av den. Det hjelper ikke å vente å at den andre skal bryte den. man er ikke den svakeste om man tar stegt for forandringe.

Men som tidligere skrevet - han må følge opp etter henne innen rimelig tid. Men husk dette er ikke gjort på en uke å snu en "vane".

Endret 23. april 2008 av Trampe

[sandra82]

oi, og dobbelt oi...

vet ikke hvor jeg skal begynne jeg...

hadde det vært min mann hadde jeg tuppa han rett ut døra til han kom med en unnskyldning!!

ett barn er man to om å få... (stort sett!!) hvis en jobber og den andre er hjemme så betyr vel det at når dagen er omme så står man likt!! Det er slitsomt å gå hjemme hele dagen men en liten, som for det første skal "underholdes" ammes.... dårlig nattesøvn ikke minst!! Ja man er hjemme hele dagen men er jo ikke sånn at det er ferie liksom..

jeg var mye mindre flink til å holde orden hjemme når jeg hadde permisjon enn nå. rett og slett fordi det å ikke gjøre noe hele dagen tappet meg for energi!!

jeg foreslår at du lar mannen din ta ansvar en hel helg så han kan oppleve det hele selv!!

Endret 23. april 2008 av Trampe

[viren]

Hadde sambo forventet at jeg skulle gjøre alt husarbeidet hjemme, tatt alle våkenettene og barnestellet, hadde jeg bedt han pakke sakene sine og dra. Det har ikke bare med fordeling av oppgaver å gjøre, det har med å ta hensyn til hverandre, til det mennesket man deler livet sitt med. Hvordan har han samvittighet til aldri å stå opp med barnet, men la deg gjøre det flere ganger om natten, hver eneste natt?

Jeg tror jeg i ditt tilfelle hadde pumpet (om du ammer) og reist ei helg bort, og latt han ta seg av alt hjemme. Når du da kom hjem skulle selvfølgelig alt være på stell. Den som ikke er hjemme forstår ikke hvor mye jobb det er med barn og hjem, og den eneste måten å få dem til å forstå det på er at de er i situasjonen selv. Alternativet er å begynne og jobbe selv, å la han være hjemme i permisjon (noe som kan være fint for barnet uansett).

Endret 23. april 2008 av Trampe

[Trampe]

Tråden er ryddet i henhold til reglene

Trampe -mod-