gravid med han jeg elsker

[Gjest ts]

jeg er jo innmari hormonell nå. Er gravid i uke 19 med han jeg elsker.. Men skulle det ikke skje vel.. når jeg blir gravid, så dukker problemene opp. irriterende!

har vært såre fornøyd med meg selv. trygg på meg selv, altså selvtillitt på topp og null niks sjalu over hode, men så skjedde dette.

jeg orket ikke sex de 3 første mnd av svangerskapet. merket han mislikte det men tanken på noe seksuelt midt oppi all kvalmen gjorde meg bare verre...

Vi feiret påsken hver for oss. han med familien sin og jeg med min mange mil unna. han var med broren ut på fest med venner. deriblandt møtte han "lise". de hadde god kontakt, utvekslet tlf nr og holdt kontakten. det skal ikke ha skjedd noe mer, har folk rundt der som vet.. men uff som de har snakket på sms... gjerne 30 om dagen..(jeg betaler tlf. og har spesifisert regning så..) i lenger tid og alt er skjult for meg.. han skjulte henne under falskt navn slik at jeg ikke skulle finne ut av det og slettet hver sms fra henne og slettet de han skrev.. "desverre"så oppdaget jeg at dette pågikk og sjekket det hele opp, og jada.. de hadde kontakt, "men han hadde ikke snakket mye med henne". Skulte henne for at han viste jeg var ekstra sårbar og lett sjalu nå som jeg var gravid..

men jeg oppdaget det og hater hele episoden. mistet tillitt til han, for aner ikke hva som er sant og jeg har mistet masse selvtillitt. har det ikke helt lett, gråter masse og føler meg ikke vel uansett hva jeg har på meg.. magen har vokst seg stor men dette som skulle være en lykke tid, bare forvirrer meg...

Denne, yngre jenten, hvilken smskontakt hadde de egentlig? snakket de bare om løst og fast, som han sier, eller var der noe annet der? ok , hun visste om meg hele veien, men hvorfor måtte de ha den kontakten?

nytter ikke snakke med han om det lenger. han blir bare sinna.. mast om det en mnd. tid nå og han bare lyver om antall sms osv. så hva vet vel jeg om den virkelige sanheten?

har det ikke godt nå.. ikke godt med meg selv. men kan ikke være så egoistisk nå som babyen er på vei.. kanskje prøve å glemme det hele, håpe det ikke skjer igjen, jobbe med tillitten..?.. en venninne av meg kom bare med komentaren : "du vet jo at det er typsik at noen menn er utro når dama er gravid"-- Stemmer virkelig det??? har helt vondt inni meg...

[Gjest Gjest]

Synes det var unødigt sagt av din veninne, var dte liksom ment slik " det må du jo nesten bare rekne med" tone??

Når sant skal sies, så har jeg hørt om slike historier. Der jeg bodde før så var konen på sykehuset i forbindelse med fødsel ( vet ikke om hun låg der i forkant før hun begynte å føde, eller om dette var dagene man er på sykehuset etter man har født), men uansett.....mens kona var på sykehuset, ja så hadde mannen elskerinnen på besøk hjemme. Kynisk? Ja noe så jævligt....Men er ingenting som forundrer meg i denne verden lenger.....Det gjelder bare å ikke være naiv. Kvinner tror menn tenker som dem, og derfor ikke kan skjønne at noen har hjærte til å finne på hendelser vi ikke kunne ha gjort. Men, husk at menn og kvinner er ulike....Men ikke alle menn er noen avskyleige sv....n...

[Gjest Gjest]

Mannen min lå og p... x-en imens jeg gikk hjemme -høygravid og sønderknust. Vi er enda sammen den dag i dag, men han har ødelagt noe i meg for alltid, og frastjålet meg det lykkelige svangerskapet jeg hadde drømt om.

Hvor gammel er samboeren din? Så lenge han har passet på å slette disse meldingene, er det tydelig han vet han gjør noe galt, og prøver å skjule det for deg. Det at han blir sint når du nevner det, er også bare forsvarsmekanisme.

Jeg forstår så utrolig godt hvordan du har det, har vært gjennom det selv, og det ER forferdelig i en så sårbar situasjon.

Du må bare stille ham til veggs. Nytter ikke å ymte frem, heller si det som det er. "Jeg vet at du har sendt mange meldinger til henne fordi tlf,regningen viser det. Du har også lagt henne under falskt navn, og slettet meldingene fra innboks og utboks. Det finnes ingen grunn på jord til at du skal ha denne hemmelige kontakten med henne nå, som du har meg, og vi venter et barn sammen. Du kan i det minste være mann nok til å være ærlig, og vi kan prøve å få dette til å fungere. Hvis ikke kan du bare gå, for din umodne oppførsel er ikke bra, hverken for barnet eller meg."

[Nabodama]

jeg er jo innmari hormonell nå. Er gravid i uke 19 med han jeg elsker.. Men skulle det ikke skje vel.. når jeg blir gravid, så dukker problemene opp. irriterende!

har vært såre fornøyd med meg selv. trygg på meg selv, altså selvtillitt på topp og null niks sjalu over hode, men så skjedde dette.

jeg orket ikke sex de 3 første mnd av svangerskapet. merket han mislikte det men tanken på noe seksuelt midt oppi all kvalmen gjorde meg bare verre...

Vi feiret påsken hver for oss. han med familien sin og jeg med min mange mil unna. han var med broren ut på fest med venner. deriblandt møtte han "lise". de hadde god kontakt, utvekslet tlf nr og holdt kontakten. det skal ikke ha skjedd noe mer, har folk rundt der som vet.. men uff som de har snakket på sms... gjerne 30 om dagen..(jeg betaler tlf. og har spesifisert regning så..) i lenger tid og alt er skjult for meg.. han skjulte henne under falskt navn slik at jeg ikke skulle finne ut av det og slettet hver sms fra henne og slettet de han skrev.. "desverre"så oppdaget jeg at dette pågikk og sjekket det hele opp, og jada.. de hadde kontakt, "men han hadde ikke snakket mye med henne". Skulte henne for at han viste jeg var ekstra sårbar og lett sjalu nå som jeg var gravid..

men jeg oppdaget det og hater hele episoden. mistet tillitt til han, for aner ikke hva som er sant og jeg har mistet masse selvtillitt. har det ikke helt lett, gråter masse og føler meg ikke vel uansett hva jeg har på meg.. magen har vokst seg stor men dette som skulle være en lykke tid, bare forvirrer meg...

Denne, yngre jenten, hvilken smskontakt hadde de egentlig? snakket de bare om løst og fast, som han sier, eller var der noe annet der? ok , hun visste om meg hele veien, men hvorfor måtte de ha den kontakten?

nytter ikke snakke med han om det lenger. han blir bare sinna.. mast om det en mnd. tid nå og han bare lyver om antall sms osv. så hva vet vel jeg om den virkelige sanheten?

har det ikke godt nå.. ikke godt med meg selv. men kan ikke være så egoistisk nå som babyen er på vei.. kanskje prøve å glemme det hele, håpe det ikke skjer igjen, jobbe med tillitten..?.. en venninne av meg kom bare med komentaren : "du vet jo at det er typsik at noen menn er utro når dama er gravid"-- Stemmer virkelig det??? har helt vondt inni meg...

Jeg har vært innom denne tråden et par ganger, men for å si det som det er har jeg kviet meg litt for å svare på denne.

Kanskje nettopp fordi det er så åpenbart, og fordi du er i en så sårbar situasjon.

Nå vet jo ikke jeg hva som er skjedd, så jeg kan nok være forsiktig med å si at dette er åpenbart, men etter det du skriver så foregår det litt mer her enn bare vennskap.

En sender ikke 30 sms om dagen til en man bare synes er hyggelig. Det gjør man vel ikke til hverken nye eller gamle venner, uansett hvor hyggelig man synes de er. Eller kanskje man gjør det når man er 14, og avhengig av mobilen...! Men en voksen mann gjør vanligvis ikke det.

Har man ikke noe å skjule, så skjuler man heller ikke navnet til vedkommende med et annet navn.

Man sletter heller ikke de meldinger man sender, eller de som kommer inn, så nøye skulle det da ikke være. Står det ikke noe galt i dem, hvorfor skal man slette dem så snart de er sendt/mottatt?

Etter det jeg kan forstå, har de eller har hatt en flørt på gang. Som det høres ut, så bor denne damen et stykke unna, så de har kanskje ikke hatt mer kontakt enn denne sms-kontakten.

Men for din egen skyld må du ta dette opp med ham igjen. Få ting på bordet.

[Annikken]

*Klem* til deg, jeg synes du er veldig rolig og avbalansert om dette, med tanke på at graviditetshormoner i tillegg til "vanlig" sinne kunne fått deg til å fly i flint på no time!

Det trenger jo ikke å ha *skjedd* noe heller her, det kan jo bare være samboeren din er litt skremt ved hele baby-opplegget... noen menn reagerer bare slik når ting forandrer seg. De kan ikke for det, men graviditeten skremmer dem. Ting forandrer seg kjempemye, og de skal forandre seg enda mer, og de vet ikke om de er riktig klar for det. Kanskje uattraktivt og barnslig, men sånn er det nå bare.

Det er jo et overtramp å veksle meldinger med en annen dame, et slags mini-mini-utroskap siden han har behov for å skjule det, og sånt skal han jo ikke gjøre. Spesielt ikke når du er gravid. Men, dersom det ikke har skjedd noe mer, så er det jo relativt uskyldig, og kan forklares med redsel i forbindelse med graviditeten. Dere trenger å få orden på ting igjen, du må få tilbake tilliten til han, han må komme over frykten sin og bestemme seg for at det er deg og barnet han vil ha. Han bør ha sitt på det rene, beklage og legge alt på bordet.

Men nå virker det jo litt som om han har noe å skjule... og du er ikke trygg på at han forteller deg sannheten. Spør deg selv: Hvorfor har han rett til å bli sint når du spør han om dette, når du bærer barnet hans? Han har ikke det, han har bare å forklare det som har skjedd og fortelle alt. Venninnen din sin kommentar er bare dust, det er langt i fra "vanlig" at menn er utro når dama er gravid, og det er hvertfall ikke forsvarlig!

Jeg vet jo ikke hva som har skjedd og ikke, men tenkte bare gi den "indre stemmen" din litt støtte! Du har krav på å få en skikkelig forklaring når typen din driver og melder med en annen dame. Nå kan det jo være han føler at han har forklart alt skikkelig, og at du likevel ikke blir ferdig med det, men det er jo en grunn til det! At han holder tilbake informasjon. At ting ikke stemmer helt.

Dersom han fortsatt skriver med henne, sett foten ned - sms'ing med andre damer er (hvertfall mens du er hormonell og gravid) - uaktuelt!!

Jeg har ikke mye peiling på verken graviditet eller utroskap, men jeg har litt trening i å lytte til den indre stemmen - så ikke fornekt den om den prøver å si deg noe - og klem

[Pokahonta]

Enig med Nabodama. Det er sårt. Men jeg kjenner jeg blir sint også!

Helt ærlig.

Jeg tror jeg hadde blitt så forbannet at jeg hadde ringt hans venninne. Informert henne om at han faktisk har en gravid samboer..Han holder sikkert henne for narr også!

Deretter hadde jeg kastet typen ut av huset og sagt han fikk komme tilbake når han hadde bestemt seg for henne eller Lise!!

Hormoner eller ikke. Dette er ditt liv! Skal det være sånn under svangerskap, hva med ammetåke, nattevåke, lite søvn. Han har jo unnskyldninger til å gjøre hva han vil de neste to tre årene!

Dette er for drøyt!!!!

[DDuck]

jeg skal være dønn ærlig nå... han høres ut som en IDIOT!!!!Aldri om jeg hadde godtatt noe sånt!!

[Gjest TS]

Tusen takk for flere gode og reflekterte innlegg, dette trengte jeg virkelig nå.

har tenkt lenge igår kveld, i natt og i dag (har i grunnen tenkt lenge siden påsken da jeg så vidt begynte å merke at her var det noe..). Ser noen spør hvor gammel han er. Vi er begge 25år og har vært sammen i mange, mange år . Fine og innholdsrike år med opp og netrurer.

var kanskje "dum" igår kveld, men tok selv kontakt med denne yngre jenta.

Måtte høre alt fra henne. Snakket på sms og videre på facebook , da hun ville det (av alle sted). fikk ut av henne at hun synes han var kjekk og attraktiv og veldig hyggelig prate med (hehe.. det vet jeg jo. var jo det jeg i første omgang falt for)

- han har vært ærlig om meg og graviditeten. Sagt han gleder seg til å bli pappa. (positivt).

- det var hun som fikk tak i nummeret hans etter fest.. (greit det ikke var hans initiativ)

- "typisk venne snakk" , ikke noe seksuelt rettet.. om løst og fast. (sier begge to.. hmmm får stole på at det er sant).

snakket mer med han. han er ferdig med det, men det er ikke jeg før jeg føler alt kommer fram! hun var søt og sjarmerende, men han skal visst ikke ha tenkt lenger enn det...jaja..

Forklart han at det sårer meg at han har førsteprioritert HENNE... sendt så masse sms med henne.. (oversett mine sms som han mottok nesten samtidig)..

Mye uken etter påske. han har sendt masse sms med henne mens han er på jobb (det har han IKKE tid til når jeg skriver..) - hans "grunn" : "deg ser jeg jo snart igjen likevel".. Han var ute på byen en kveld, med gutta. sendte han en sms denne kvelden, tok laaaang tid før jeg fikk svar (han vil ikke at jeg skal "mase unødvendig" når jeg vet han er ute med gutta en skjelden gang, og det er jo i og for seg ok) MEN han og hun har sendt masse masse sms hele denne kvelden.. hvorfor?.. så HUN kan sende sms med han, men ikke jeg.. (graviditetssjalusien og irritasjonen" kommer til syne)..

Vi hadde koselørdag med tur på byen, god mat, koselig, men denne kvelden han de også sendt endel sms... HERREGUD skrev hun så mye interessant altså? hadde hun SÅ mye fengende å komme med?...

har spurt han.. han gidder ikke svare mer.. sier han har sagt alt.. men det er jo etter at jeg har dratt det ut av han... eller funnet det ut pga jeg har "bevis nok".. :-(

jeg er nok ekstra følsom nå, så er ikke sikkert dette hadde vært like stor katastrofe om jeg ikke var i denne situasjonen, men ille hadde det vært uansett. Så utrolig unødvendig..!!

Jeg bærer hans barn, jeg må tåle å ese ut og alle ulemper som følger.. er kjempeglad for å være gravid og gleder meg så mye til prinsessen vår kommer, men så var det dette med selvfølelsen... den er ikke akkurat på max nå :-(

[Gjest Gjest]

Hm. Vet nå ikke hvor fornøyd jeg hadde vært med situasjonen.

For det første: "bare vennesnakk om løst og fast"? 30 meldinger om dagen? Har tid til å sende meldinger til henne, men ikke til deg? Sender meldinger til henne mens dere to har "kosekveld"? Sorry, men dette høres absolutt ikke ut som "bare vennesnakk" for meg. Man gidder ikke sende 30 meldinger om dagen, og i alle mulige situasjoner når det egentlig ikke passer å sitte og taste på mobilen, til en venn. Med mindre det er en ekstra spennende "venn" man har en flørt på gang med. Mener nå jeg.

Og det at han skjulte navnet hennes på mobilen, og slettet alle meldinger etterhvert, tyder så absolutt på at han selv føler han driver med noe "ulovlig".

Har de fremdeles kontakt? Har han tenkt å fortsette å sende 30 meldinger om dagen til denne jenta?

Hadde aldri godtatt dette.

[Gjest TS]

De har ikke mye kontakt nå nei, så sant han ikke lyver til meg .. klarer ikke helt tro han..

tror nok det var en liten flørt der, han sier ikke det, men jeg VET, kjenner han.. hun var ny og spennende og ikke minst, nydelig.. tror ikke han snakket seksuelt, men at det at hun var så spennende og søt gjorde han interessert og gjorde det spennende snakke med henne.. jeg er ikke dum så jeg forstår, desverre, mye mer enn jeg bør..

jeg godtar ikke hemmelig kontakt. har vært mye sjalu før og tror det er derfor han valgte skjule det, dum som han var.. hadde han kalt henne ved navn, hadde jeg nok spurt mye , men akseptert det på en helt annen måte, og det hadde ikke gått på tillitten løs. men at han velger å skjule henne, for å skåne meg går på tillitten og mitt selvbilde.. ble innmari såret og er ikke sån njeg vil føle meg nå som jeg er gravid.

må jobbe med meg selv nå kjenner jeg. og etterhvert jobbe sammen med han. for jeg trives ikke i et forhold hvor tillitten er svekket. og et barn som etterhvert kommer nå , vil ikke ha godt av en mamma og pappa som ikke har det ideelt sammen..

savner den tiden jeg var kjempeinteressant og spennende for han.. da jeg "var alt" for han og han ikke kunne ta øynene fra meg. tiden før hverdagen.. litt det som er med å gjøre dette ekstra sårt nå.. henne.. æsj, hun irriterer meg så.. sa det til henne på meldinger i går. sa akkurat hva jeg mente om situasjonen.. tror til og med hun forstod meg..

[Gjest Gjest_Stine_*]

jeg godtar ikke hemmelig kontakt. har vært mye sjalu før og tror det er derfor han valgte skjule det, dum som han var.. hadde han kalt henne ved navn, hadde jeg nok spurt mye , men akseptert det på en helt annen måte, og det hadde ikke gått på tillitten løs. men at han velger å skjule henne, for å skåne meg går på tillitten og mitt selvbilde.. ble innmari såret og er ikke sån njeg vil føle meg nå som jeg er gravid.

Kanskje jeg er kynisk, men at han skjulte henne for å "skåne deg", den kjøper jeg ikke. Hvis han tenkte på ditt beste så hadde han vel ikke hatt kontakt med henne i det hele tatt, og i allefall ikke sendt henne 30 meldinger om dagen!? Jeg vil tro han skjulte henne fordi det var enklest for ham selv, rett og slett. Da ble det ikke noe mas fra deg, og han kunne flørte i fred. Skjønner godt at du blir såret - hvem hadde ikke blitt det når kjæresten flørter med andre.

[Gjest TS]

takk takk jenter.

Vil jo gjerne komme sterk utav dette her nå. er igrunnen grundig lei av å snakke med han om det, og han er like lei av min kverning , men grunnen til at jeg har mast er jo at jeg ikke har følt at hele sannheten har kommet fram fra begynnelsen av og har derfor ikke blitt ferdig med det..

jeg vet han har følt seg utilpass en periode.. eller , han har hatt behov for å føle seg attraktiv for andre. høres tåpelig ut når jeg formulerer meg slik, men enkelt forklart er det hva som er sannheten.. litt trist synes jeg, for som hans kjæreste så ønsker jo jeg å være"den eneste ene jenta".. jeg ER jo på mange måter det, men jeg er jo kanskje litt kjedelig og "vanlig" for han i lenden.. Hverdagen har innhentet oss som hos så mange andre par.

denne jenta irriterer meg ekstremt og gjør tillittsproblemet i forholdet vanskelig.. sånn vil jeg jo ikke ha det! innser at jeg også må jobbe litt med meg selv og mine "problemer". innse at jeg er bra nok, ser bra nok ut og slutte å være så usikker og sjalu. men jeg mener mye her er hans ansvar også...

vil bli en sterk mamma i et sterkt knytt forhold. vi hadde det jo så bra, så hvorfor måtte dette komme fram nå, så upassende? ... ble mye snakk av meg dette.. men må altså prøve å styrke meg litt her.. kanskje noen ideer på hvordan jeg skal gå fram? og hvordan forklare min kjære om disse problemene uten at han synes budskapet blir for avansert?

[Hjerteres]

Du har igrunn bestemt deg for at du skl bygge opp tilliten din til ham, som at det var du som skulle gjøre det. Det er faktisk ikke slik at det var du som har gjort noe galt her. Hadde dette vært meg, så tror jeg virkelig at jeg hadde satt ham til vegs. Du er gravid med hans barn, og så driver han med andre. Det er så utrolig slemt gjort av ham, vil du virkelig ha det slik? Det er uansett ditt valg hvordan du skal takkle dette. Men jeg tror jeg ville ha brukt litt kvinnelist her. Tydeligvis så er han ikke redd for å miste deg. Ut i fra det du har skrevet så hverken trygler eller ber han deg, men avviser deg når du vil prate om hun Lise. Bli kald ovenfor ham, og finn på noe alene uten ham. Ikke send ham mer meldinger, og ikke svar ham om han sender til deg. Mitt råd iallefall

[Gjest Golden Girl]

jeg vet han har følt seg utilpass en periode.. eller , han har hatt behov for å føle seg attraktiv for andre. høres tåpelig ut når jeg formulerer meg slik, men enkelt forklart er det hva som er sannheten.. litt trist synes jeg, for som hans kjæreste så ønsker jo jeg å være"den eneste ene jenta".. jeg ER jo på mange måter det, men jeg er jo kanskje litt kjedelig og "vanlig" for han i lenden.. Hverdagen har innhentet oss som hos så mange andre par.

denne jenta irriterer meg ekstremt og gjør tillittsproblemet i forholdet vanskelig.. sånn vil jeg jo ikke ha det! innser at jeg også må jobbe litt med meg selv og mine "problemer". innse at jeg er bra nok, ser bra nok ut og slutte å være så usikker og sjalu. men jeg mener mye her er hans ansvar også...

Ærlig talt! Han må føle seg attraktiv overfor andre??? Nei, det må han sannelig ikke! Han skal i hvert fall ikke begynne å flørte med andre når det er deg han er sammen med! Ok, kanskje det er godt å føle at det annet kjønn ser på en og gir deg anerkjennelse, men dette er langt over streken! Hvis du er for kjedelig og vanlig bør dere ta et oppgjør med forholdet, han skal IKKE flørte med noen mer "spennende". Det er totalt respektløst overfor deg.

Klart ikke din usikkerhet skal gi ham noen unnskyldning for å flørte med andre og lyve for deg heller.

Sorry, men jeg ser INGEN formildende omstendigheter overfor kjæresten din.

Hvis du ønsker, som jeg tror du vil etter å ha lest dette, å fortsette å være sammen med ham, må dere finne ut av dette. Han må virkelig skjønne at han må respektere deg mer og slutte å flørte og lyve. Og du bør kanskje, som du sier, få mer selvtillitt. Men ærlig talt, du er gravid nå, og da SKAL han være støttende og tåle litt mer enn vanlig. Hva med samlivsterapi?

Det er nå i hvert fall min mening.

Lykke til!

Endret 22. april 2008 av Golden Girl

[Alice Ayres]

Ærlig talt! Han må føle seg attraktiv overfor andre??? Nei, det må han sannelig ikke! Han skal i hvert fall ikke begynne å flørte med andre når det er deg han er sammen med! Ok, kanskje det er godt å føle at det annet kjønn ser på en og gir deg anerkjennelse, men dette er langt over streken! Hvis du er for kjedelig og vanlig bør dere ta et oppgjør med forholdet, han skal IKKE flørte med noen mer "spennende". Det er totalt respektløst overfor deg.

Klart ikke din usikkerhet skal gi ham noen unnskyldning for å flørte med andre og lyve for deg heller.

Sorry, men jeg ser INGEN formildende omstendigheter overfor kjæresten din.

Hvis, som jeg tror du vil etter å ha lest dette, ønsker å fortsette å være sammen med ham, må dere finne ut av dette. Han må virkelig skjønne at han må respektere deg mer og slutte å flørte og lyve. Og du bør kanskje, som du sier, få mer selvtillitt. Men ærlig talt, du er gravid nå, og da SKAL han være støttende og tåle litt mer enn vanlig. Hva med samlivsterapi?

Det er nå i hvert fall min mening.

Lykke til!

Så sant som det er sagt!