Jente på 6,5 år som gråter for alt

[Gjest Gjest]

Jeg passer ofte ei jente på 6 år som er veldig søt på mange måter, men som gråter for hver minste ting. Foreldrene er ikke så ressurssterke og de reagerer med å kjefte når hun gråter, og det blir feil for meg. Jeg håper dere kan komme med noen innspill på hvordan jeg kan reagere når hun gråter..

Jeg passet henne i går, og da gråt hun ved disse anledningene:

Hun våknet etter å ha sovnet på sofaen og gråt med en gang. Hun har alltid pleid å gråte når hun våkner. (Faren sa sint at hun skulle slutte å gråte, jeg blandet meg ikke inn siden foreldrene var der, men gikk etter en liten stund inn til henne og snakket litt blidt med henne og da sto hun opp og ble med inn på kjøkknet hvor vi satt.)

Hun lekte litt vilt med meg og jeg sa alvorlig (men ikke med høy stemme) at det gjorde vondt og at hun måtte roe seg litt. Hun begynte å gråte.

Vi gikk tur. Etter en liten stund begynte hun å gråte. Jeg spurte henne hvorfor hun gråt, men hun svarte ikke. jeg antar at hun gråt fordi hun syntes det ble for langt og fordi hun ville gå til en kiosk (som var stengt).

Vi vurderte å ta bussen hjem, men det var akkurat gått. Hun begynte å gråte.

Vi tullet og fleipet litt for å få humøret hennes opp. Det fungerte, men mens vi tullet, spyttet hun på meg. Helt uakseptabelt i mine øyne, så jeg sluttet med en gang med tullingen, sa at det er stygt å spytte og begynte rolig å gå videre. Hun begynte å gråte.

Hvordan kan jeg takle dette bedre?

[Gjest Birgitte69]

Stakkars jente. Men dette er fullt mulig å løse.

Dette er antakelig den måten hun har brukt alltid, til å takle ting. Og det som "fungerer" eller det som blir en vane, det bruker vi.

Jeg ville snakket med henne om det når du var involvert. Si at "nei, ikke gråt, men bruk ordene dine, fortell meg hva som er problemet." Og forklar også, når hun ikke gråter og har hatt en periode uten gråt hvor flink hun er som bruker ordene sine isteden for tårer.

Det er også viktig å snakke om at det er lov til å gråte når man er lei seg, eller slår seg osv, men at det aller viktigste man kan gjøre er å fortelle hvordan man har det. Fortell også at det blir vanskelig for folk rundt å forstå hva hun mener når hun gråter.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk for innspillet! Jeg skal prøve det.

Jeg har forsøkt å si til henne at jeg ikke forstår hvorfor hun gråter og at hun må fortelle det til meg om det er noe. Uten at jeg vet hvorfor hun gråter, kan jeg ikke hjelpe henne. Jeg pleier ikke å gi henne noen oppmerksomhet når hun gråter (i mine øyne) uten grunn. Når hun slår seg eller savner mor, pleier jeg å trøste litt og så forsøke å få tankene henne over på noe annet uten å dvele for lenge på problemet.

Jeg er bekymret for hvordan dette vil gå ved skolestart til høsten om hun begynner å gråte hver gang læreren ber elevene gjøre noe som hun ikke har lyst til eller om læreren forteller elevene at de ikke får lov til noe.

Jeg vil veldig gjerne høre flere meninger og råd.

[Gjest Birgitte69]

En annen ting jeg kom på - det er lov å stoppe henne. Når hun gråter så være litt kontant og si vennlig men bestemt: Ikke gråte nå, fortell meg det du vil si.

Det kan være mange grunner til at hun har denne måten å opptre på, men antakeligvis er det bare en måte hun har funnet ut fungerer. Hun må altså læres til heller å fortelle omgivelsene hva hun er, hvem hun er, hva hun tenker, hva hun mener, hvordan hun har det osv.

Jeg synes for øvrig det er supert at du tar tak i dette. Det er veldig viktig å få bukt med det.

Birgitte

[Gjest Gjest]

Det er veldig gode råd du har fått fra Birgitte69.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk for rådene. Jeg skal forsøke. Jeg håper bare at jeg kan være med på å utgjøre en liten forskjell, men egentlig må foreldrene på banen. det er jo dem hun er hos mesteparten av tiden. Jeg har litt lyst til å snakke med foreldrene hennes, men jeg vet at jeg ikke kommer til å komme noen vei med faren. Med moren eventuelt, men samtidig er jeg redd for å blande meg siden jeg selv er barnløs. Men jeg er veldig glad i jenta, og tror jeg skal forsøke å få i gang en samtale med moren om dette problemet. Jeg må bare unngå å gi for åpenlyse råd, men heller forsøke å starte en slags brainstorming og lytte mer enn jeg selv snakker.

[Sans]

Har vært borti det samme.... Med "mitt" barn tolket jeg det dit hen at hun ikke vet hvordan hun skal uttrykke seg, så de rådene du har fått høres bra ut. Hun trenger flere ord, ikke noen som sier "slutt med den grininga"

Lykke til!!