Fadderbarn som er ufordragelig

[Rakel]

Dette er sønn av en venninde.

Denne gutten er blitt ganske så bortskjemt oppover årene, som moren også sier. Når jeg ser ham, så sier han aldri hei. Han har aldri smilt til meg, bare går rett forbi som om jeg er like interessant som en gråstein.

Spør jeg om noe, så svarer han ikke, bare sitter med en sur mine. Den nærmeste reaksjonen jeg noengang har fått av ham er nikk med hodet etter å ha spurt 3 ganger om han ville ha brus og kake. Da var det moren som presset ham til å svare. Hun unnskylder ham alltid med at han er trett, nettop sovet, travel m.m.

Det nytter ikke å vise interesse for en gutt som ikke ønsker deg innblandet i livet sitt.

Og nå skal jeg i konfirmasjon til ham, og kjenner at det blir helt feil å prioritere foran familien. Jeg har et tantebarn som hele tiden har snakket om at hun håper at jeg kommer i hennes konfirmasjon. Vi har kjempegod kontakt. Moren sier at det er så liten familie, så hun håper jeg (vi) kommer. Hun har sagt dette i mange år, og jeg har sagt at selvfølgelig kommer vi.

Nå ser det ut som at det blir på samme dag som fadderbarnet mitt.

Jeg er redd for at min venninde hadde blitt dødelig fornærmet dersom jeg ikke kommer til dem. Jeg føler kanskje også at fadderbarnet driter i om vi kommer eller ikke. Bare han får pengene. (Slik som de fleste gjør, innerst inne)

Tantebarnet mitt blir også veldig såret hvis jeg ikke kommer, (men konfirmanten har selv sagt at hun håper vi kommer, og gleder seg..)

Hvordan ville dere gjort det?

Endret 13. mars 2009 av Rakel

[Gjest Gjest]

Dra til familien din. Om en venninne ikke forstår det, er hun ikke en god venninne.

Dessuten - du vet jo nøyaktig hvor du vil dra.

Og hvem har du mest kontakt med om.. tja, 15 år tror du?

[Gjest *Mim*]

Gjør denne gutten en tjeneste og ta ham for deg på tomannshånd. Fortell ham at han gjør et veldig dårlig inntrykk på folk, og si at du vet hva som kan gjøre det bedre. Gi en kort innføring i folkeskikk.

Og dra i konfirmasjonen. Om ikke annet, så for venninnen din sin skyld.

Edit: Jeg var for kjapp og så ikke at du heller ville dra i en annen konfirmasjon. Ombestemte meg - dra dit, du.

Endret 19. april 2008 av *Mim*

[Rakel]

Gjør denne gutten en tjeneste og ta ham for deg på tomannshånd. Fortell ham at han gjør et veldig dårlig inntrykk på folk, og si at du vet hva som kan gjøre det bedre. Gi en kort innføring i folkeskikk.

Og dra i konfirmasjonen. Om ikke annet, så for venninnen din sin skyld.

Edit: Jeg var for kjapp og så ikke at du heller ville dra i en annen konfirmasjon. Ombestemte meg - dra dit, du.

Jeg kunne aldri tatt ham til siden når han ikke vil snakke med meg. Dessuten føler jeg ikke at jeg har noen rett til det heller, all den tid jeg ikke har vært involvert så mye oppover årene. (Av naturlige årsaker, samt at jeg nok ikke er den ivrigste fadder) Jeg har sagt nei til å være fadder i mange år nå p.g.a at jeg ikke føler at det blir rett og ærlig fra meg når jeg hverken er kristen eller har det som tradisjon.

Endret 13. mars 2009 av Rakel

[Gjest Gjest]

Gå til niesen!! Det ville vært naturlig uansett, ettersom det er familie. Så når du i tillegg har best kontakt med henne, er det ingen tvil.. :-)

[Alice Ayres]

Gjør denne gutten en tjeneste og ta ham for deg på tomannshånd. Fortell ham at han gjør et veldig dårlig inntrykk på folk, og si at du vet hva som kan gjøre det bedre. Gi en kort innføring i folkeskikk.

Og dra i konfirmasjonen. Om ikke annet, så for venninnen din sin skyld.

Edit: Jeg var for kjapp og så ikke at du heller ville dra i en annen konfirmasjon. Ombestemte meg - dra dit, du.

Veldig uenig. Du må klarere med moren før du tar en prat med barnet hennes. Hjelper ikke hvor ufordragelig han enn er.

Til TS: Du går i den konfirmasjonen du ble bedt i først.

[Gjest nobilian]

Veldig uenig. Du må klarere med moren før du tar en prat med barnet hennes. Hjelper ikke hvor ufordragelig han enn er.

Til TS: Du går i den konfirmasjonen du ble bedt i først.

***

Du går i den komfirmasjonen du har takket ja til.

[Brunhilde]

Jeg ville valgt konfirmasjonen til tanteungen min, uavhengig av rekkefølgen på invitasjonene.

Om din venninne avslutter vennskapet på grunn av dette, så er er det allikevel ikke et vennskap verd å kjempe for.

[Gjest Gjest]

For meg ville det vært en selvfølge å velge min nieses konfirmasjon. Hun er jo datter av din bror /søster. Og dersom din venninne ikke forstår/respekterer ditt valg virker hun ganske merkelig!

Velg den som står deg nærmest, ikke den som inviterte deg først.

[Gjest Cascabel]

Niesen. Helt klart.

Hadde ikke min søster kommet i mine barns konfirmasjon hadde jeg droppet henne Uansett hvor mange fadderbarn hun enn måtte ha som skulle konfirmeres samme dag.

[Rakel]

Jeg skrev kanskje feil, men det er barnet til min tante. (Visste ikke hva det het, så jeg skrev bare tantebarn)

Hadde det vært min bros barn, var det ingen tvil uansett. Det hadde nok til og med venninden min forstått.

Jeg har alltid hatt god kontakt med tanten min, hun er bare 5 år eldre enn meg og har støttet meg med mye opp over årene.

Venninden min er nær på den måten at vi er barndomsvenninder, (bestis) og har alltid holdt kontakten, om enn lite i perioder, av og på...

Invitasjonene kom likt, på den måten at begge to har snakket om dette i mange år.

Ikke lett denne her.

Endret 20. april 2008 av Rakel

[Brunhilde]

Barnet til din tante er din fetter eller kusine. Det er fremdeles familie.

[Gjest Cascabel]

Jeg ville dratt til min fetter/kusine. Ingen tvil.

Slekt, og som atpåtil setter pris på det, teller vanvittig mye mer en en sur fadderunge.

[Gjest Gjest]

Jeg ville dratt til min fetter/kusine. Ingen tvil.

Slekt, og som atpåtil setter pris på det, teller vanvittig mye mer en en sur fadderunge.

Helt enig. Syns nå i grunn dette virket som et enkelt valg.

[Arwen]

Jeg ville dratt til familie først. Fetter og kusine er jo nært.

[sommerglede]

jeg mener at familie kommer først....

så jeg ville garantert ha reist til din niese.. der er du ihvertfall hjertelig velkommen

og din venninne må klare skjønne det at familie kommer først...

[Gjest]

Etter hva jeg har opplevd så kommer alltid familie over venner og fadderbarn.

[milla-mor]

Familien din som gjerne vil ha deg der, eller et fadderbarn som gir f...?

Hmm... Det var et veldig, veldig enkelt valg

[Kalorina]

Gjør det magen din forteller deg er det riktige. Instinkt er en bra ting

[Gjest Gjest]

Dette er vel en av grunnene til at man ikke skal ha venner, men familie til faddere.... om det er mulig selvfølgelig.