Hvorfor heter det "topp"skatt når så mange har "topp" inntekt?

[Gjest Casey]

Er det ikke merkelig at det heter "topp"skatt når så mange har en inntekt på nivå med "topp"skattnivået?

Hvorfor er det ikke slik at de som tjener mange millioner betaler toppskatt, mens de som tjener rundt kr. 400.000,- ikke må betale toppskatt?! Når ganske mange i befolkningen tjener rundt kr. 400.000,- og landsgjennomsnittet ligger rundt kr. 350.000,-+ blir det ikke da søkt å ikke endre toppskattgrensen?

Jeg synes det er hårreisende at inntektene stiger for hvert år, samtidig som toppskattnivågrensen står stille.

Hva mener dere?

[Gjest Gus]

Jeg synes ikke det er merkelig. Alle skatter og avgifter innføres på den måten.

Det var det samme med pensjonssystemet da det ble innført på 60-tallet. Salgsargumentet var at man skulle få tilbake det man betalte inn. Bare ett år etter innføringen ble det prinsippet fraveket. Som du sikkert har sett, får man nå best pensjon om man støtter AP via LO.

Slik er politikken.

[Gjest Helen Parr]

Innslagspunktet for toppskatten har steget noe de senere år, fra kr. 320 000 i 2002 til kr. 420 000 for inntektsåret 2008.

Toppskattbestemmelsene er ren politikk (som jo hele skattesystemet er.) Politikerne har valgt å belaste de skattytere ekstra som har inntekt over gjennomsnittet.

[Gjest Evine]

Jeg er helt enig med deg .. innslaget for toppskatt (hvis der skal være toppskatt) burde ligge langt, langt høyere enn idag.

[Kamikatze]

Det heter toppskatt fordi rødgrønnikene synes det er helt topp at alle som tjener minst betaler mest.

Endret 19. april 2008 av Kamikatze

[Sol79]

Det heter toppskatt fordi rødgrønnikene synes det er helt topp at alle som tjener minst betaler mest.

For man sitter så dårlig i det når man tjener over 400 000 i året..?

[Gjest Gjest]

Jeg synes også toppskattinnslaget er for lavt, selv om jeg ser på meg selv som nokså rød politisk (bør kanskje slutte med det etter noen år med eget firma ). Om jeg som selvstendig tjener over 420 000 et år må jeg betale toppskatt - enda en inntekt (les: overskudd, det blir noe annet om jeg har AS og lønner meg selv) på 400 000 som næringsdrivende ikke kan sammenliknes med en lik lønnsinntekt pga ulike rettigheter, utgifter til forsikringer osv og ofte usikkerhet mtp fremtiden. Slik jeg driver må jeg spare så mye jeg kan til perioder hvor det er lite å gjøre, da er det surt å måtte betale ekstra mye skatt uten å faktisk ha tjent så mye. Jeg synes for det første at innslaget skulle vært forskjellig for næringsdrivende og lønnsmottagere, og at det burde ligget høyere for begge grupper.

Eller kanskje toppskatten burde fjernes og at det heller skulle vært høyere skatt på sånt som bonuser og fallskjermer?

Ikke vet jeg.

[Gjest Evine]

For man sitter så dårlig i det når man tjener over 400 000 i året..?

400.000 er under det man betegner som gjennomsnittlig industriarbeiderlønn .. altså en ganske normal lønn .. og ikke noe som burde fortjene toppskatt ...

[Gjest Gjest]

400.000 er under det man betegner som gjennomsnittlig industriarbeiderlønn .. altså en ganske normal lønn .. og ikke noe som burde fortjene toppskatt ...

Jeg trodde vanlig industriarbeiderlønn lå på 310 000? Kanskje ikke så viktig for diskusjonen, men jeg følte meg plutselig så uoppdatert...

Selv har jeg egentlig ikke forstått poenget med toppskatt. Man betaler jo høyere skatt etterhvert som man tjener mer uansett, så en som tjener 1 mill i året betaler jo likevel mer enn meg som tjener 280 000 i året.... Eller har jeg misforstått grundig nå?

*grønn på økonomi*

[Gjest Gjest_Julie_*]

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 334.000 kr, dvs. ganske langt unna 400.000 kr.

[Gjest Bolledeig]

Grunnen til at toppskatten blir sånn er fordi de som virkelig tjener mye penger i norge ikke betaler en dritt i skatt, og da må toppskatten heller betales av dem som bare tjener middels bra og oppover

[Sol79]

400.000 er under det man betegner som gjennomsnittlig industriarbeiderlønn .. altså en ganske normal lønn .. og ikke noe som burde fortjene toppskatt ...

Tror du må sjekke kildene dine en gang til.

[Gjest Helen Parr]

Grunnen til at toppskatten blir sånn er fordi de som virkelig tjener mye penger i norge ikke betaler en dritt i skatt, og da må toppskatten heller betales av dem som bare tjener middels bra og oppover

Og hvor har du akkurat det fra? Er litt nysgjerrig på kildene dine til dette.

[Gjest Gjest]

Og hvor har du akkurat det fra? Er litt nysgjerrig på kildene dine til dette.

Kanskje SVs valgprogram?

[Gjest Bolledeig]

Hehe, nei. Har lest statistikk på at skattetrykket på de som tjener best her i landet går ned, mens det øker på de laveste gruppene. Det ligger et sted på SSB, skal grave det frem.

De som tjener aller minst her i landet (de som går fra å gå på trygd og ut i arbeid) har til og med 100% marginalskatt, der snakker vi toppskatt

Ang kommentaren til SVs valgprogram: jeg har ikke noen pressende trang med å skattelegge de aller rikeste i landet. Men når man lar være, øker skattetrykket på de som tjener middels bra, og om man synes det er helt greit, så er jo ikke det noe problem

Endret 20. april 2008 av Bolledeig

[mamut75]

Hehe, nei. Har lest statistikk på at skattetrykket på de som tjener best her i landet går ned, mens det øker på de laveste gruppene. Det ligger et sted på SSB, skal grave det frem.

Nei , nå ble jeg nysgjerrig her , hva nøyaktig mener du ?

Jeg fant denne , men der ser det nå iallefall ut som om prosentandel skatt av bruttoinntekt øker med inntekten .

Eller den går litt ned fra de 1% beste til de 0,1% beste , men er svært mye lavere for de nederste kvartilene , sammenliknet med de øverste .

Nå skal ikke jeg påstå at jeg er noen skatte ekspert , men blir litt nysgjerrig siden jeg alltid har trodd at vi har et progressivt skattesystem i Norge .

Endret 20. april 2008 av mamut75

[Gjest Casey]

Jeg synes det ville ha vært mer naturlig og logisk om "topp"skatt var noe som inntekter nærmere millionen og oppover betalte.

[Gjest Bolledeig]

Nei , nå ble jeg nysgjerrig her , hva nøyaktig mener du ?

Jeg fant denne , men der ser det nå iallefall ut som om prosentandel skatt av bruttoinntekt øker med inntekten .

Eller den går litt ned fra de 1% beste til de 0,1% beste , men er svært mye lavere for de nederste kvartilene , sammenliknet med de øverste .

Nå skal ikke jeg påstå at jeg er noen skatte ekspert , men blir litt nysgjerrig siden jeg alltid har trodd at vi har et progressivt skattesystem i Norge .

Jo, men man må også ta med en del ekstra faktorer

1) En del former for gunstig beskatning tilfaller først og fremst rike (man kan f.eks. overføre selskaper til en verdi av opp mot 100 mill. kroner til barna uten arveavgift, en mulighet de som "bare" har penger eller et verdifullt hus ikke kan bruke)

2) En nærmere ikke-eksisterende boligskatt i forhold til boligens reelle verdi gjør at de som har mulighet til å plassere penger i eiendom og store, dyre hus får gunstigere skattebetingelser.

3) Når man er på uføretrygd, får man 1 kr avkortning av trygd for hver krone man tjener når man kommer ut i arbeidslivet igjen. Dette betyr i praksis 100% skatt på de første pengene man tjener. Det er ingen andre steder det er så høy skatteprosent.

I tillegg har skattetrykk på de laveste inntektsgruppene i samfunnet RELATIVT SETT økt i forhold til de aller rikeste, som har blitt redusert noe. Jeg er helt enig med Casey. Toppskatt skulle vært forbeholdt de som faktisk tjente TOPPlønn. Men når man har et skattesystem der man blant annet har bestemt at en reell skatt på boligens verdi er utelukket, og et såpass komplisert skattesystem at det først og fremst er de ressurssterke som kan få brukt det til sin fordel, så blir det en gang sånn.

[mamut75]

1) En del former for gunstig beskatning tilfaller først og fremst rike (man kan f.eks. overføre selskaper til en verdi av opp mot 100 mill. kroner til barna uten arveavgift, en mulighet de som "bare" har penger eller et verdifullt hus ikke kan bruke)

2) En nærmere ikke-eksisterende boligskatt i forhold til boligens reelle verdi gjør at de som har mulighet til å plassere penger i eiendom og store, dyre hus får gunstigere skattebetingelser.

3) Når man er på uføretrygd, får man 1 kr avkortning av trygd for hver krone man tjener når man kommer ut i arbeidslivet igjen. Dette betyr i praksis 100% skatt på de første pengene man tjener. Det er ingen andre steder det er så høy skatteprosent.

I tillegg har skattetrykk på de laveste inntektsgruppene i samfunnet RELATIVT SETT økt i forhold til de aller rikeste, som har blitt redusert noe.

På ssb , i den statistikken jeg viste til litt lengre oppe , så har skattetrykket i forhold til bruttoinntekt vært relativt konstant fra 1993 til 2006 for nederste kvartil , mens skattetrykket på øverste 5% har variert endel og økt ganske markant fra 2005 til 2006 . (Fra 24% til 35%) Til sammenlikning hadde nederste kvartil et skattetrykk på ca 9 % av bruttoinntekten , så de som tjener mest betaler fremdeles mest , både i % og faktiske kroner i skatt .

1)I forhold til beskatning ved overføring av selskaper , så hadde det vel ikke gått så veldig bra med selskapene , dersom det var full arveavgift på disse . En skal jo huske på at endel arbeidsplasser finnes i det private næringsliv , så dersom mange av dem hadde gått konkurs for å greie å betale arveavgift til staten , så hadde vel ingen vært tjent med det .

2) Har ikke norge en svært stor andel av befolkningen som eier sin egen bolig idag ? Trodde disse beskatningsreglene var satt for å oppnå nettopp dette .

3)Trygd er vel ment å skulle erstatte bortfall av egen inntekt , og jeg syntes iallefall det blir urettferdig ovenfor andre lavtlønte , som må arbeide og betale skatt av hver krone de tjener , dersom uføretrygdede hadde oppnådd skattelette her .

At det ikke motiverer trygdede til å ta arbeid er negativt , men skal ikke årsaken til at man mottar trygd i teorien være at man ikke kan arbeide , og da kan man vel ikke arbeide noe mer selvom man har et økonomisk incentiv?

[Gjest Bolledeig]

Beskatningen av bolig har nok absolutt til en viss grad ført til at det er flere som kan ha selveide boliger, men det gjør også at det å kjøpe opp eiendommer for å ha formuen i bolig i stedet for i banken og eiendomsspekulasjon blir veldig lukurativt. Det igjen presser opp boligprisene, og gjør det vanskeligere for en del grupper (single og lavtlønte) å komme inn på boligmarkedet.

3) At det ikke motiverer trygdede til å ta arbeid er negativt , men skal ikke årsaken til at man mottar trygd i teorien være at man ikke kan arbeide , og da kan man vel ikke arbeide noe mer selvom man har et økonomisk incentiv?

Problemet er at hvis man har en som er i trygd som i teorien kunne jobbet en redusert stillingsbrøk men som på grunn av 100% beskatning ikke tjener _noe_ på å gå ut i arbeidslivet, gir overhodet ingen incentiver til å prøve å komme seg ut i arbeid, selv i redusert stilling. Det skal selvfølgelig også nevnes at det at langtidssykemeldte er statens problem men korttidssykemeldte er bedriften sitt problem også gjør at tilretteleggingen for å få slike grupper tilbake ut i arbeidslivet er dårlig.