fosterhjem og samvær med biologisk familie

[Gjest Gjest_sara_*]

Hvis et barn havner i fosterhjem, har nær familie som tanter, onkler og besteforeldre noen mulighet til samvær med barnet? Eller er det bare foreldrene som får det?

Kan man bli fosterforeldre til barn i nær familie?

Er det noen som vet noe om denne problemstillingen?

[Noli]

Som regel skal fosterfamilien være noen utenfor den biologiske familie, men det gjøres unntak i særtilfeller hvis foreldre, barnet og den biologiske familie som vurderes som fosterforeldre godtar det, og det anses for å være til det beste for barnet.

[Gjest men]

En unngår helst fosterfamilie i slekten, fordi det erfaringsmessig gir mer problemer.

Annen familie kan få samvær dersom det vurderes til det beste for barnet, men normalt skal det ivaretas på bioforelders samværstid. Ofte føler øvrig biofamilie mer behov for slikt samvær enn barnet gjør.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvis et barn havner i fosterhjem, har nær familie som tanter, onkler og besteforeldre noen mulighet til samvær med barnet? Eller er det bare foreldrene som får det?

Kan man bli fosterforeldre til barn i nær familie?

Er det noen som vet noe om denne problemstillingen?

Hei

Barnevernet skal ALLTID se om det er noen i barnets nære nettverk/familie som kan være fosterfamilie før de undersøker andre familier.

Havner barnet i et nøytralt fosterhjem og ikke i egen slekt så er det foreldrene som har samværsrett.

i stavanger ble 50% av fosterbarna i fjor plassert i egen slekt, og i troms 30 %. Barnevernet og fosterhjemstjenesten plasserer helst i egen slekt om det lar seg gjøre.

[Gjest Gjest]

En unngår helst fosterfamilie i slekten, fordi det erfaringsmessig gir mer problemer.

Annen familie kan få samvær dersom det vurderes til det beste for barnet, men normalt skal det ivaretas på bioforelders samværstid. Ofte føler øvrig biofamilie mer behov for slikt samvær enn barnet gjør.

Men! men?

:icon_razz:

[Gjest Stjernedryss]

Barnevernet gjør mye for at fosterbarn skal beholde kontakten med sin biologiske familie. Dette gjelder både foreldre, besteforeldre tanter og onkler. I mange tilfeller vil et fosterbarn aldri bli en naturlig del av fosterfamilien så det beste er selvsagt om de har et godt forhold til sin biologiske familie.

[Gjest gjest igjen]

Ja barnevernet er veldig opptatt av at barnet skal få kontakt ned familien derfor skal egen slekt alltids vurderes. Da vet man at barnet kommer i et hjem der familien har lyst på barnet, og kjenner barnets fortid. Barnets beste skal alltid være i fokus. i egen slekt har barnet tilgang til kontakt med "stor" familien, altså besteforeldre, tanter og onkler osv. Denne kontakten er ikke eller iallefall sjelden i nøytrale fosterhjem. Dessuten viser det seg at barn som plaseres i egen slekt skifter sjeldnere fosterhjem enn andre fosterbarn.

[isabella86]

hey måtte bare komentere denne.. selv om barnevernet skal se ann familien til biologiske forldre gjør de det IKKE.. har vert igjenom en sak der familien til de biologiske foreldrene hadde passet ut merket til og ta vare på ungene blei de aldri skjeket opp.. den en ungen har skiftet forster familie 4 ganger på et og halv år og den andre har heldigvis hatt samme familie på ett og halvt år..

så i mine øyne gjør ikke barnevernet den jobben de skal gjøre... sorry men måtte bare blåse litt ut hehe

[Rosalie]

Ofte kan det være vanskelig å skulle bruke familien til fosterfamilie, da familien blir stilt i et dilemma barn/barnebarn, samt at barnets foreldre, som jo barnet er fjernet fra, oftest får altfor stor innflytelse, og barnet får ikke den tryggheten og roen det trenger. De tilfellene jeg kjenner til hvor familien har vært fosterfamilie, har vært når foreldrene har vært for syke, mentalt eller fysisk, til å ta seg av barna selv. Ved omsorgssvikt skjer det sjelden.

[Zarabi]

hey måtte bare komentere denne.. selv om barnevernet skal se ann familien til biologiske forldre gjør de det IKKE.. har vert igjenom en sak der familien til de biologiske foreldrene hadde passet ut merket til og ta vare på ungene blei de aldri skjeket opp.. den en ungen har skiftet forster familie 4 ganger på et og halv år og den andre har heldigvis hatt samme familie på ett og halvt år..

så i mine øyne gjør ikke barnevernet den jobben de skal gjøre... sorry men måtte bare blåse litt ut hehe

Dette er snakk om et enkelttilfellet, og syntes det er synd at du skjærer alle over en kam. Det er sånne som deg som gir barnevernet det rykte de sliter veldig med å kvitte seg med idag. De fleste der ute som har hatt kontakt med barnevernet har en positiv erfaring med denne instansen.

Når det er sagt håper jeg du kjenner til alle forholdene rundt saken. Kan godt være du, evt barnet eller andre så på dette som en utmerket løsning, men det kan være andre faktorer til at detble vurdert annerledes.

Jeg har tro på barnevernet. Noen ganger gjøres det feil, og det er selvflgelig nulltolleranse for feil i et slikt arbeid, men de er BARE mennesker de også...

[milla-mor]

Dette er snakk om et enkelttilfellet, og syntes det er synd at du skjærer alle over en kam. Det er sånne som deg som gir barnevernet det rykte de sliter veldig med å kvitte seg med idag. De fleste der ute som har hatt kontakt med barnevernet har en positiv erfaring med denne instansen.

Når det er sagt håper jeg du kjenner til alle forholdene rundt saken. Kan godt være du, evt barnet eller andre så på dette som en utmerket løsning, men det kan være andre faktorer til at detble vurdert annerledes.

Jeg har tro på barnevernet. Noen ganger gjøres det feil, og det er selvflgelig nulltolleranse for feil i et slikt arbeid, men de er BARE mennesker de også...

Jeg kjenner INGEN som har hatt positiv erfaring med barnevernet. Kun fullstendig avskyelige historier, som har fått meg til å miste all tillit til dem. Men i noen tilfeller hjelper de sikkert et barn... Og så skader de hele familier i de tilfellene de buser på, uten noen særlig god grunn.

Men over til ts sitt spørsmål:

Min tante ble fryktelig syk, og måtte være på sykehus i godt over seks mndr. Barnevernet satte igang med å finne fosterfamilie til hennes tretten år gamle sønn.

De spurte ikke guttens besteforeldre, stefar, tanter, venner av familien... Da familien lurte på hva i all verden de holdt på med, var svaret "åja, vi trodde ikke dere ville ha ham...". Neivel, nei?

[isabella86]

Dette er snakk om et enkelttilfellet, og syntes det er synd at du skjærer alle over en kam. Det er sånne som deg som gir barnevernet det rykte de sliter veldig med å kvitte seg med idag. De fleste der ute som har hatt kontakt med barnevernet har en positiv erfaring med denne instansen.

Når det er sagt håper jeg du kjenner til alle forholdene rundt saken. Kan godt være du, evt barnet eller andre så på dette som en utmerket løsning, men det kan være andre faktorer til at detble vurdert annerledes.

Jeg har tro på barnevernet. Noen ganger gjøres det feil, og det er selvflgelig nulltolleranse for feil i et slikt arbeid, men de er BARE mennesker de også...

æsj jeg skreiv ett langt svar og så ville ikke nettet mit mere hehe..

i den saken jeg har referert til kjenner jeg saken inn og ut har vert vitne lest alle saksodokumenter og fulgt opp hundre prosent.. det som skjedde var at mor og far gikk fra hverandre.. mor hadde ett barn fra før som hun ga fra seg da hun flyttet fra far til de to i denne saken.. etter ca 10 mnd mistet mor også omsogern for de to barna.. men da far ville ha barna sine iigjen hadde mor sitet og snakket med barnevernet om hvor dårlig far var at han ike kunne ta seg av barna og på det grunnlaget fant barnevernet ut at han var ikke en god far.. det blei hller aldri spurt i noen av fam på hverken mor elller far siden om de ville ha barna..

men jeg har også sett masse bra i barnevernet så lenge de hører på begge parter og ikke bare den ene og danner seg ett bilde ut i fra det..

barnvernet skal ha det de er kjempe flinke har flere vennier som har bodd i fosterhjem for det var det beste for de og foreldrene så all ros for de der.. MEN de børhøre på litt flere sider før de dømmer synes jeg..blir helt feil og dømme noen ut i fra en side.. så jeg ar både poositive og negative ting og si om barnevernet.... men er det noe mer du lurer på er det bare og sende pm svare deg jeg.. klem

[Gjest Makteslaus]

Barnevernet gjør mye for at fosterbarn skal beholde kontakten med sin biologiske familie. Dette gjelder både foreldre, besteforeldre tanter og onkler. I mange tilfeller vil et fosterbarn aldri bli en naturlig del av fosterfamilien så det beste er selvsagt om de har et godt forhold til sin biologiske familie.

Dette må variere sterkt fra Kommune til Kommune, svaret vi fikk var at om vi ville møte barna ville det bare være aktuellt innenfor det samvær mor skal ha med barna (3 timer 6x årlig).

Dette på tross av at familien er ressurssterk, og hele tiden har kjempet for at barna skal plasseres hos biologisk familie fremfor fremmede.

Oppleves som maktovergrep og barnemor, bestemor er fra seg av sorg og har merkbart redusert fysisk og psykisk helse.

So much for B&V dpt's føringer om at BV ALLTID skal sjekke NØYE muligheten for å plassere barn hos biologisk familie.

Men hva i allverden skal man gjøre, vi har snakket med Barneombudet, fylkesmann , BUF etat etc etc etc som alle synes dette err merkverdig - dog tvetter disse og sine hender og sioer at all makt ligger hos kommunens BV.

[Gjest Gjest_frustrert_*]

Dette er snakk om et enkelttilfellet, og syntes det er synd at du skjærer alle over en kam. Det er sånne som deg som gir barnevernet det rykte de sliter veldig med å kvitte seg med idag. De fleste der ute som har hatt kontakt med barnevernet har en positiv erfaring med denne instansen.

Når det er sagt håper jeg du kjenner til alle forholdene rundt saken. Kan godt være du, evt barnet eller andre så på dette som en utmerket løsning, men det kan være andre faktorer til at detble vurdert annerledes.

Jeg har tro på barnevernet. Noen ganger gjøres det feil, og det er selvflgelig nulltolleranse for feil i et slikt arbeid, men de er BARE mennesker de også...

Jeg har et annet enkelttilfelle: En tenåring som er plassert i fosterhjem og mistrives der. Tenåringen rømmer derfra ofte. H*n vil gjerne bo hos tante og onkel. Tante og onkel har tid til å ta seg av tenåringen, de har lyst, de har god plass i boligen sin, de er høyt utdannet (relatert til fag som er viktige for familien som skal ta seg av tenåringen), har plettfri vandel og alt ser perfekt ut på papiret. Likevel vil ikke barnevernet engang vurdere tante og onkel, de avfeier dem glatt. Hadde de i hvertfall vurdert familien og kommet til at de ikke passet så hadde det vært forståelig, men de nekter å snakke med onkel og tante i det hele tatt.

Når man forteller slike historier om barnevernet blir man ofte avfeid med at "det er enkelttilfeller, sånt skjer ikke ofte". Men hvordan vet man egentlig at det er enkelttilfeller da? Når barnevernet faktisk nekter å følge eget regelverk i saker som denne så ser jeg for meg at det må være mange andre lignende saker, vi hører bare ikke om dem.

[Gjest Gjest]

Men hva i allverden skal man gjøre, vi har snakket med Barneombudet, fylkesmann , BUF etat etc etc etc som alle synes dette err merkverdig - dog tvetter disse og sine hender og sioer at all makt ligger hos kommunens BV.

Nettopp! Akkurat sånn er det hos oss også. Vi får støtte fra fylkesmann, bufetat osv, men barnevernet i den aktuelle kommunen bestemmer, så her sitter vi fastlåst. Det er ingen som kan pålegge barnevernet å følge egne regler. Vi er midt oppe i en sak der barnevernet har unnlatt å følge tre punkter fra forskriftene. Men ingen kan gjøre noe med det så lenge barnevernet selv ikke vil gå tilbake på sine avgjørelser. Jeg er indirekte involvert i saken, det vil si at jeg ikke er mor til barnet. Men vi sitter på sidelinja og ser mor og barn (snart voksen tenåring) kjempe en kamp de er dømt til å tape. Man føler seg så vanvittig maktesløs. Det er ingen som kan hjelpe.

[Gjest Gjest]

Hvis et barn havner i fosterhjem, har nær familie som tanter, onkler og besteforeldre noen mulighet til samvær med barnet? Eller er det bare foreldrene som får det?

Kan man bli fosterforeldre til barn i nær familie?

Er det noen som vet noe om denne problemstillingen?

Du kan lese litt om dette her: http://www.fosterhjem.no/Sporsmal_og_Svar/...kt_og_nettverk/

[Far til 2]

hey måtte bare komentere denne.. selv om barnevernet skal se ann familien til biologiske forldre gjør de det IKKE.. har vert igjenom en sak der familien til de biologiske foreldrene hadde passet ut merket til og ta vare på ungene blei de aldri skjeket opp.. den en ungen har skiftet forster familie 4 ganger på et og halv år og den andre har heldigvis hatt samme familie på ett og halvt år..

så i mine øyne gjør ikke barnevernet den jobben de skal gjøre... sorry men måtte bare blåse litt ut hehe

Dette ble også bekreftet i "Gambia saken" hvor barnets besteforeldre ønsket å stille som fosterforeldre. Barnvernet skjulte seg igjen bak sin "taushets rett" og valgte å ikke kommentere eller grunngi sitt avslag. Domstolen ga imidlertid barnet og biologisk forelder og besteforeldre rett i at besteforeldrene skulle få ha omsorgen. Bare så veldig tragisk at saken måtte gjennom en rettsak for å få til dette.

"Barnevernet" fikk ikke medhold i å sende den norske jenta til steforeldre i Gambia istedenfor å få bli i Norge.