Vi forbrukere

[Gjest Gjest]

Jeg er en type dame som er interessert i klær, sminke og annet stæsj.

Men jeg må alikevel si at jeg er sjokkert over forbruket til veldig mange, og ehovet for noe nytt hele tiden, å da spesielt de unge, det overgår min villeste fantasi, og er sterk overdrevet mener nå jeg. Regner med at jeg får mye pepper nå men.....å jeg vet at folk bestemmer selv..

Men jeg gruer meg til mine unger blir i tenårene, å må ha flere nye ting hver uke for å henge med i svingene. Ser på for eksempel mote.no der ser jeg de samme med nye bilder titt og ofte med nye ting og klær. Det må visst være en meget korvarig lykke med noe nytt, når man igjen må ha en ny bukse igjen uka etter selv om man har 35 bukser fra før av.....?

Jeg er selv midt i tretti årene å liker å kjøpe ting av kvalitet alt fra kjøkkenutstyr til shampo. Men kjøper jeg et par sko eller en jakke så gleder jeg meg over det i mer enn en halv uke. Jeg har råd til å kjøpe klær, så det er ikke det, men jeg føler ikke at jeg trenger tretti par sko alikevel. Er det bare meg som er rar eller, begynner nesten å lure. Men vi forsøpler jo mye med dette rforbruket.

[Nabodama]

He he, du er inne på noe.

Her tar Trond Blindheim den litt videre:)

Shoppinggal? Her er årsaken

[LilleCanCan]

Helt enig!

Og stakkars ungdom nå for tiden. Søstern min har en jakke til nærmere 6000 kroner.

Spør du meg er det helt sprøtt (hun var bare 14 da), og hvem har mulighet til å følge opp denne rådyre moten her?

Ikke nok med at det er rådyrt, men masse av det er lureri også. Hvor mye betaler egentlig butikkene for varene? Noen ganger så lite, at det gjør helt vondt.

Og hvor er alle tingene fra? Kassabetjeningen vet som regel ikke svaret heller.

Jeg så på mote.no i går faktisk. Av alle ting.

Du har rett i det du sier. Nye bukser, sko, og smått dill hele tiden.

Mye blir ikke brukt en gang. Og det her sier jeg og av erfaring.

Nesten litt flaut.

Så hva gjør man med saken?

Syns ikke du er rar nei. Liker å handle, og å pynte meg selv, men det å kaste ut penger som mange unge gjør nå det vil jeg ikke.

Glad jeg er bevisst! Flere burde vel være det, men jeg tror vi alle er på god vei...?

Endret 18. april 2008 av LilleCanCan

[Gjest Gjest]

Ja jeg må si det er litt merkelig. Men som sagt jeg elsker å fornye meg selven gang i blandt, særlig med ny sminke å klær, å kansje noe nytt til huset. Men jeg ser meg rundt, å synes at ting har tatt helt av når man ikke klarer å glede seg lenger enn to dager over noe nytt.

Å få selvtillit får man jo av mange andre ting også, selv om man ikke har 30 par bukser og 50 vesker, når rekker man å bruke alt?

Min datter er 8 år, å en av de store hobbyene til hennes venninder er nettopp shopping, å da gjerne titt og ofte. Da drar mødrene deres med ungene til byen for å handle siste skrik av kær for at ungene ikke skal føle seg utenfor som de sier disse mødrene. Det er vel her vi voksne bør være et eksempel, men disse mødrene er mere et eksempel på å mate søppelfyllingene vil jeg si når det må være noe helt nytt hver uke.

Ja ja stakkars barn og ungdom. Må ha noe nytt hver uke for ellers så kan de jo bli mobbet eller få psykiske problemer. Det ervisst mye som er misforstått i livet tror jeg.

[Gjest Gjest]

Det er et interessant tema Jeg har inntrykk av at endel ungdom faktisk ser på shopping og forbruk som en interesse på lik linje med aktiviteter som idrett, dataspill og lesing. På noen måter er det nok også det, samtidig er det noe absurd i at en som ikke tjener egne penger får produkter for mange tusen kroner i måneden - fordi foreldrene har råd til det. Jeg lurer i mitt stille sinn på hvordan disse vil oppleve det når de begynner å tjene egne penger. Mange vil vel lure på hvorfor ikke lønna strekker til, og tenke at svært mange jobber er umulige å "leve av". kanskje ser vi en sammenheng til rik-i-en-fei/forbrukslån/vil-ikke-gjøre-lekser-men-få-all-kunnskap-gratis-av-læreren/vil-bli-kjendis-mentalitet og en forklaring på hvorfor rekrutteringen til laverelønte stillinger er dårlig. Det er faktisk mange som synes lønninger på 3-400 000 er dårlig og ikke til å leve av.

Nå synes jeg personlig at dette er holdninger foreldregenerasjonen ukritisk overfører til dagens ungdom, det er nok ikke slik at tenåringer i dag er født mer grådige enn vi selv var...

Jeg er også glad i shopping og jeg blir lykkelig når jeg finner et par perfekte sko eller en jakke, og har i perioder ikke tenkt så mye på pris. Men jeg er vokst opp med ganske dårlig råd og har også hatt liten inntekt lenge av gangen, så jeg har blitt veldig bevisst på både om jeg trenger eller virkelig vil ha det jeg står og ser på - jeg shopper ikke for å få tida til å gå.

[Gjest Raptuza]

Eg er blitt ganske lei kjøpe-kjøpe.....

[Gjest Gjest]

Huff, ja. Vi lever i et overfladisk samfunn som aldri blir tilfreds uansett hvor mye vi har. Dette er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Før kunne jeg lett kjøpe meg et nytt plagg hver uke, men så tenkte jeg: "Hva er vitsen?" "Hvem bryr seg egentlig om man ikke har nye klær hele tiden?" Jeg bryr meg i hvertfall ikke om hva andre har på seg, så lenge det er anstendig og rent.

Også tenkte jeg at jo mer jeg kjøper, jo mer forurenser jeg, og det vil ikke jeg være med på! Skal prøve nå å ikke kjøpe noe nytt så lenge jeg ikke ABSOLUTT trenger det. Og det kommer jo noe positivt ut av det: man sparer penger og miljøet

[Gjest Fren]

...

Endret 7. oktober 2008 av Fren

[Gjest Raptuza]

Det er ikkje rett at mennesker skal bli sett på som bare konsomentar/forbrukarar. Men dessverre lever vi i ei tid med mykje kommersialiosering og et enormt kjøpepress.

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Hehe, noen som skjønner at vi lever i et samfunn som er basert på konsum?

Bauman har nok et poeng ja, forbrukeren blir aldri tilfredsstilt. Løfte om tilfredsstillelse går forut for begjæret...

[Tabris]

Jeg har akkurat lest en utrolig interessant bok om bl.a akkurat dette. Vi har et så høyt forbruks- og velferdsnivå i Norge i dag at det nesten kan kalles paradisiske tilstander. Likevel er vi ikke lykkeligere i dag enn vi var for femti år siden.

Vi får lyst på noe, gleder oss til å kjøpe det, blir glad når vi får kjøpt det med blir fort vant med den nye tingen. Og når vi da er vant med den nye tingen, så er vi ikke lykkeligere enn vi var før vi kjøpte den. Pga vår rikdom så har vi nå mulighet for å kjøpe oss det vi vil mye raskere enn før, og den forventningsfulle tiden når man gleder seg til noe er kortere.

F.eks - hvor godt er ikke ribba eller pinnekjøttet julaften? Hadde det smakt like godt om man spiste det hver søndag resten av året? Det blir noe av det samme med alle tingene vi kjøper. Vi hadde høyst sannsynlig fått mer igjen for dem og følt oss mer lykkeligere om vi hadde kjøpt færre ting sjeldnere, fordi vi da hadde satt mer pris på det vi kjøpte.

[Gjest Gjest]

TS her...

Jeg vil helst bare ha ribbe og pinnekjøtt i jula og eventuelt på julebord. Det er ikke for at jeg ikke har økonomi til å kjøpe det ellers men da blir det jo ikke samme stasen med det i jula. Men har mange venner som har begynt å ha det både i påsken og i måndene før og rett etter jul. De om det. Men det var jo bare et lite eksempel på hvor grådige vi forbrukere begynner å bli.

Jeg mener at når det gjelder forbruk av klær og andre ting som barn og ungdom vil ha, så skal egentlig vi foreldre gå foran med et godt eksempel, å ikke bare la oss rive med, man trenger virkelig ikke alt bestandig, å hele tiden.

Jeg har naboer med unger som er både lærere og som jobber i barneværnet (barnevernspedagog), men der er det iallefall ikke grenser, de ungene kommer med det dyreste av alt, bukser til over tusenlappen til sønnen på 12år, ditto gensere til nesten tusenlappen stykket. Dyreste mobil, ipod osv. Skulle tro at slike som jobber med unger som har problemer hadde vett til å sette grenser, neida.

Er ikke misunnelig ærlig talt, mine unger har alt, og mer til etter min mening.

Men blir bare så sjokkert og rett å slett helt matt over at det går ann.