PS I love you

[Pokahonta]

Jeg såg den filmen i går, og gråt gjennom hele greia. Det var både sårt og litt frigjørende. Sitte der i mørket og bare la tårene trille, med gode venner ved min side!!

Jeg hater egentlig drama filmer, men etter samlivsbruddet mitt tåler jeg jo faen meg nesten ingen ting..

Andre som har grått til samme suppestorien??

[Gjest Gjest]

Jeg prøvde å holde meg på kinoen, men da jeg kom hjem gråt jeg en time i strekk....

[DAJMI]

jeg gråt og gråt!

den filmen var helt utrolig!

[Gjest Gjest]

Ja.. Jeg er forsåvidt ikke personen som pleier å gråte av filmer, selvom jeg av og til føler for det.. Men når jeg så denne, klarte ikke tårene å holde seg unna! Jeg gråt og gråt

[Allimac]

jeg gråt og gråt jeg også

[Gjest Pia 30.08.08]

åååå, jeg gleder meg til å se den!!! Men synes det er rart at den er så trist, for jeg har lest boka, og den er da litt mer humoristisk vinklet...? Eller tenker jeg på en annen PS I Love You? Etter det jeg har lest om filmen høres den veldid ut som den jeg har lest...

[Fun Light]

Jeg har ennå ikke fått sett filmen, men har lest boka..

Er enig i at den var litt humoristisk vinklet, men jeg må innrømme at jeg gråt da jeg leste boka også jeg :gråte:

Ser for meg at når man sitter på kino og får hele historien med "ekte" mennesker så blir det bare kjempetrist og rørende..

Gleder meg til å se filmen - tenker jeg dropper mascara den dagen!

[MarianneE]

Tror ikke jeg tørr å se den på kino.

Tåler ingenting, og bør nok heller sitte hjemme og grine istedet..

[Malou]

Jeg tror jeg tar denne hjemme også, ALENE!

[Søtpotita]

Såg denne på kino og det var utruleg masse snufsing rundt! Eg er ikkje typen som grin på grunn av ein film (kanskje dokumentarar...), men eg vart utruleg imponert over dei barske, irske lekkerbiskenane

[Clebra]

Gråt hele tiden da jeg leste boken for noen år siden, men filmen var mest morsom.... Syntes boken var best hvertfall! Filmen var så annerledes, og mindre sår.

[tjadama]

Godt jeg kom over denne tråden,

Den må jeg tydeligvis se hjemme!

men jeg skal hvertfall se den!!

(-> SUPER-sipper )

[Småkjekset]

åååå, jeg gleder meg til å se den!!! Men synes det er rart at den er så trist, for jeg har lest boka, og den er da litt mer humoristisk vinklet...? Eller tenker jeg på en annen PS I Love You? Etter det jeg har lest om filmen høres den veldid ut som den jeg har lest...

Det er denne boken som du snakker om som er blitt filmatisert ja

[mariab]

jeg så den på kino igår, og jeg har aldri noensinne grått så mye av en film før! Den var fryktelig oppskriftsmessig og forutsigbar, men jeg må si den gjorde jobben som tåreperse gitt.

Var ganske mye snufsing og hulking rundt meg, men jeg må si jeg følte meg litt tåpelig med gamlelæreren min (og konen hans) sittende ved siden av meg.. (Men hun gråt minst like mye som meg )

[Bloodless]

Har lest boken, og da både gråt og lo jeg. Begynte å se filmen, men de hadde forandret så mye at jeg gadd ikke. Den virket helt tåpelig. Men for all del, sikkert en fin film om man ikke har lest boka.

[Lillie]

Jeg har også lest boka, og likte den veldig godt. Gråt og lo om hverandre.

Har ikke tenkt å se filmen på kino, tror jeg venter til den kommer på dvd. Så kan jeg se den helt alene

[Wonders]

så den på premierekvelden, folk satt å hiksta...jeg lot oxo tårene trille 1 gang, men det skal da være måte på. Lei den hjemme da, veldig vondt å høre voksene mennesker krype ut av sitt godeste skinn i 2 timer!

Denne er svært rørende, og trist, MORSOM OXO hahaha

Jeg gikk kun å så den fordi jeg ble spurt om å ta hånd om en kone til en venn, hun VILLE se den. DET skje aldri igjen. Kjærringfilmer er finest hjemme i sofakroken, om jeg orker å titte. Rørende filmer kan være som Gladiatoren, gråt der, den er så fin, men ren jente-film, det er ubehagelig. Går ikke på kino får å se sånnt.

[murray]

Kan dere fortelle meg nøyaktig hvor dere gråt? Jeg trodde den skulle være noe ala notebook (veldig fin og trist altså), men akk. Fant ikke et eneste gråteverdig øyeblikk

[Sanasol.]

Så den med typen her forleden, og den var så utrolig trist, men også veldig fin! Satt liksom der å kunne relatere meg til så mye i filmen og da ble det mye sterkere. Var flyktelig glad i typen etter filmen altså, kunne nesten ikke slippe taket.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det aller beste med filmen var måten de klarte å skildre det nære forholdet mellom de to på. Det virket så vanvittig EKTE at det er vanskelig å forestille seg at det bare er skuespill. Så var det også to dyktige skuespillere i hovedrollen.

Og jeg satt og siklet på Gerard Butler (het han visst) hele filmen, for en kar!!! Ikke bare utseendemessig, men hele utstrålingen og humøret. Gosh, jeg ble forelsket!