fadder for et barn av en mann man hater?

[Gjest hyggelig]

min venninne har nettopp fått barn, og var idag på besøk med den lille på snart 2uker. hun fortalte meg at hun ville at jeg og sambo skulle være faddere for barnet når det skal døpes, men at hun ikke ville at det skulle være "offisielt" før hun og sambo kunne si det samtidig, mens min sambo også var til stede.

jeg smilte og mumlet noe om at d var jo hyggelig , men innerst inne tenkte jeg "å neeei..."

det har seg nemlig slik at min sambo ikke fordrar hennes sambo!! jeg er ik spesielt "gla i" han selv heller, men jeg klarer fint å være på besøk m han til stede o.l. det gjør ikke min sambo... han hater han fordi hennes sambo er arrogant, har null sosiale antenner, baksnakker alltid sine egne (de få han har) venner osv.

så hva gjør jeg når venninna mi og sambo kommer å ringer på døra å sprer d glade budskap om at vi skal være faddere??

bør jeg nevne noe til min sambo om det planlagte fadderskapet? eller bare vente å se hva han sier når d skjer?

han sier han ik har noe imot min venninne, men at hun er litt kjedelig. (joda hun er jo på en måte det da hun har 2barn og ikke drikker/går ut/er stille osv, men alle er jo forskjellig, og jeg liker henne godt.

råd,noen?

[Alice Ayres]

[Gjest antigartner]

Det er jo en ære å bli spurt om å være fadder. Husk, det er barnet dere skal være faddere til, ikke faren til barnet. Dersom det ikke er livssynsmessige forhold som er til hinder for at dere skal være faddere, så ville jeg takket ja.

[*Mina*]

Jeg yns at du skal svare for deg, så får du la samboeren din svare for seg selv. Jeg forstår ikke helt hvorfor de velger han som fadder, om han ikke er en kjempe god venn av en av de. Og det kan han bruke som begrunnelse også, for man må ikke si ja til å være fadder bare fordi man blir spurt.

Men jeg syns du stiller i en helt annen kategori, for dette er en god venninne av deg.

Blir som om jeg skulle sagt nei til å være fadder for min nevø, bare fordi jeg ikke liker min svoger. Da tenker jeg på min søster, og bryr meg fint lite om hvem som er far til dette barnet.

Endret 16. april 2008 av *Mina*

[Gjest hyggelig]

ja d er vel den konklusjonen jeg også er kommet til,tror jeg. - at han får svare for seg og jeg for meg.

og som dere også sier så er det jo barnet man skal være fadder for,ikke faren. og hvem kan vel motstå en liten baby?

Endret 18. april 2008 av hyggelig

[Gjest Gjest]

For å slippe å ha noe noe nærmere forhold til denne familien (forpliktelser eller hva du vil kalle det) ville jeg sagt nei. Bare si at du ikke føler det blir rett, trenger ikke noe nærmere forklaring.

[mettemarit_ikke]

Tenk på barnet og si ja. At du ikke liker mannen har ikke barnet noe med.

[Olive]

Hvis faren er så usympatisk så trenger ungen sikkert alle h*n kan få av gode rollemodeller.

[camilla*]

kjære vene....

Snakk med samboeren din du. Om han ikke liker faren så er dere jo omgangsvenner uansett. Det er vel ikke slik at om du sier nei til å være fadder så ser dere ikke faren mere, og sier dere ja så ser dere faren masse..

Se på det som en ære å bli spurt !

[Gjest Gjest]

Tråden ble startet i april, regner nesten med at ts har tatt sin beslutning for lenge siden.

[la Flaca]

Hvis faren er så usympatisk så trenger ungen sikkert alle h*n kan få av gode rollemodeller.

Jeg ser ikke på folk som erklærer at de "h a t e r" den og den som spesielt gode rollemodeller. Det er sånn man snakker og tenker på ungdomsskolen det. Når man blir eldre blir den slags holdninger litt lavmål.

[Jade]

I fremtiden - kommer du/han/dere til å være der noe særlig for barnet dere har blitt spurt om å være fadder for? Hvis du/han/dere er i tvil om du/han/dere ønsker å være faddere og / eller du/han/dere vet at du/han/dere ikke kan/vil ta forpliktelsene som følger med, så synes jeg du/han/dere skal la veninnen din få spørre noen som med glede vil være fadder for barnet.

Snakk med samboeren din om dette, og bli enige om en avgjørelse, før paret kommer og "slipper bomben" sammen. Jeg går utifra at det går fint for paret om du sier ja, og han sier nei?