Gjest gjest1 Skrevet 16. april 2008 #1 Skrevet 16. april 2008 Er innkalt til barnevernet etter at de mottok en bekymringsmelding. Hva skjer på et slikt møte?
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2008 #2 Skrevet 16. april 2008 Er innkalt til barnevernet etter at de mottok en bekymringsmelding. Hva skjer på et slikt møte? De snakker med deg/dere, og avgjør om det er grunn til å anlegge sak eller om bekymringen en grunnløs. Av erfaring: ta med deg/dere noen du/dere stoler på til møtet som en støtte... Gjerne styrer fra barnehage, rektor/rådgiver fra barnas skole eller lignende. De kan gi uttrykk for sitt synspunkt, og dermed gjøre barnevernets avgjørelse lettrere. Hvis du vet anklagene, kontakt alle som kan hjelpe deg med å få belyst saken din fra din side. (Lege, arbeidsgiver, ppt, osv) Samarbeid med dem! De er ute etter å finne sannheten, og den finner de raskest om du legger alle kort på bordet og ikke motarbeider dem. Jeg har vært der! Det er vondt, men de fleste innen barnevernet er ok mennesker som det går an å snakke med.
Honey Bee Skrevet 16. april 2008 #3 Skrevet 16. april 2008 En gang måtte jeg kontakte politiet fordi eksen min oppførte seg på en måte som gjorde at jeg ble veldig bekymret for han,det var alkohol inni bildet og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.Politiet leverte en bekymringsmelding på bakgrunn av denne episoden.Møtet mitt med barnevernet var veldig positivt.De forsto raskt at dette ikke var vanlig kost,og jeg er en ressurssterk person.De gjorde ikke noe mer med saken,og etter et halvt år skulle det visst ikke være noe i systemetet om hendelsen heller.De er jo hovedsaklig opptatt av å hjelpe familier,og ikke ta fra foreldre barna,lykke til Ellers er jeg enig med det første svaret du fikk,ta med noen du stoler på og som kjenner deg.
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2008 #4 Skrevet 16. april 2008 Ellers er jeg enig med det første svaret du fikk,ta med noen du stoler på og som kjenner deg. Da sier jeg bare stakkars de som blir tvunget til delt omsorg og som bor på sin eks hjemplass..og som ennå ikke har rukket å få nettverk(slik at man kan bruke trynefaktoren)
Gjest ¤bella¤ Skrevet 16. april 2008 #5 Skrevet 16. april 2008 Da sier jeg bare stakkars de som blir tvunget til delt omsorg og som bor på sin eks hjemplass..og som ennå ikke har rukket å få nettverk(slik at man kan bruke trynefaktoren) ? Nå er vel barnevernet en profesjonell instans som må forholde seg til fakta og ikke gå ut i fra trynefaktor.
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2008 #6 Skrevet 16. april 2008 Er innkalt til barnevernet etter at de mottok en bekymringsmelding. Hva skjer på et slikt møte? Først så må du forstå at de som har sendt en bekymringsmelding er ute etter å beskytte barnet/barna, ingen er ute etter å ta deg eller ta fra deg ungen/ungene. Har du gjort en brøler eller 2 og synes at ting kan være vanskelig til tider, så legg kortene på bordet. Ikke skjems, ikke skjul noen ting. Du er en god omsorgsperson hvis du innser dine begrensninger. De som jobber på barnevernet er helt vanlige folk med en jobb, de sitter med paragrafter og ressurser til å hjelpe og de kan trekke i de rette trådene. Om så var, så kan du bruke slike personer til å få mer innsikt og forståelse i foreldreoppgaven,be om råd,har du spørsmål så still dem. En forelder som synes at alt er lett som en plett og bare fryd og gammen lurer bare seg selv. Det å ha barn er et kjempeansvar enten man er 1 eller 2 om oppgaven. Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2008 #7 Skrevet 16. april 2008 Nå er ikke de som jobber innen denne instansen like greie alle steder,og det kommer mye an på hvilken bekymringsmld. bv har mottatt og...
Tiit Skrevet 16. april 2008 #8 Skrevet 16. april 2008 De går gjennom bekymringsmeldingen de har mottatt, og hva den inneholder. Du får kommentere innholdet, si om det er noe der du kjenner igjen, eller om du er uenig i innholdet. Du får informasjon om barneverntjenstens arbeid, lovgrunnlag, og hvilke rettigheter du og barnet har slik saken står. Kanskje står saken slik at det planlegges en nærmere undersøkelse, og da kan du diskutere med dem hva den skal inneholde og gi dine synspunkter på det. Barnevernet forholder seg ikke til til ei bekymringsmelding som om det er "sannheten", men har plikt å undersøke om det er bekymring rundt barnet. Da vil de gjerne snakke med og innhente informasjon fra andre som har kjennskap til barnet, og også snakke med barnet. Spill på lag med dem, så blir undersøkelsen til minst mulig belastning for dere alle.
Gjest Raptuza Skrevet 16. april 2008 #9 Skrevet 16. april 2008 Eg hadde ei mor i nabolaget( ho er flytta no) som stadig vekk ymta om å melda oss til barnevernet når ho følte at datra si blei urettferdig behandla. Det er ingen hyggelig ting å bli trusla med, sjølv om vi hadde vårt på det tørre.
captiva Skrevet 16. april 2008 #10 Skrevet 16. april 2008 Og husk at barnevernet er det for å støtte opp om BARNETS BESTE. Ikke for å ta det fra deg osv. De er pliktige til å innkalle til møte etter bekymrinsmelding,sier som de over,ta med deg noen du stoler på,og VÆR ÆRLIG.
Gjest Gjest Skrevet 16. april 2008 #11 Skrevet 16. april 2008 Bekymringsmeldingen er sendt inn av en sint eks. Vil dette bli tatt hensyn til? Det er ingen hold i anklagene, så jeg bekymrer meg ikke, likevel er dette ubehagelig.
Gjest Sativa Skrevet 16. april 2008 #12 Skrevet 16. april 2008 Bekymringsmeldingen er sendt inn av en sint eks. Vil dette bli tatt hensyn til? Det er ingen hold i anklagene, så jeg bekymrer meg ikke, likevel er dette ubehagelig. Det sammen skjedde med moren vår også, da jeg var liten. Pappa meldte henne. Så vidt jeg kan huske så fikk dette ingen følger. Dette skal nok gå fint :-)
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2008 #13 Skrevet 17. april 2008 ? Nå er vel barnevernet en profesjonell instans som må forholde seg til fakta og ikke gå ut i fra trynefaktor. Jasså. I så fall lurer jeg på hvorfor det blir gitt råd om å nikke og smile og legge seg langflat. Sikkert et meget godt råd. Men neppe det beste å legge vekt på om man ønsker å være en profesjonell instans.
Gjest oppgitt Skrevet 16. mai 2008 #14 Skrevet 16. mai 2008 Jasså. I så fall lurer jeg på hvorfor det blir gitt råd om å nikke og smile og legge seg langflat. Sikkert et meget godt råd. Men neppe det beste å legge vekt på om man ønsker å være en profesjonell instans. jeg syns det er riktig at b.v skal inn å sjekke,men hvor mange ganger pga anonym opprigning. dette sliter på hele familien,å det går også utover barna. mange mennesker som er onde,å lager mye spetakkel. mye i sjalusi. men nå kontakter jeg advokat. hilsen oppgitt bestemor
Bønna Skrevet 16. mai 2008 #15 Skrevet 16. mai 2008 Det sammen skjedde med moren vår også, da jeg var liten. Pappa meldte henne. Så vidt jeg kan huske så fikk dette ingen følger. Dette skal nok gå fint :-) Da har du kanskje også forståelse for at mannlige debattanter ikke tar likestillingen som en selvfølge?
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2008 #16 Skrevet 16. mai 2008 Man skulle bare visst hvor mye inkompetanse det ligger hos saksbehandlere i det offenlige som gjerne tolker folk utifra trynefaktor, og som av øverste instanser blir satt til oppgaver de overhodet ikke har kompetanse til og der det heller aldri blir gitt noen kompetanseheving. Samt ikke minst hvor ofte publikum bruker sitt eget trynefaktor for å få viljen sin!
Gjest Gjest fra innlegg 2 Skrevet 16. mai 2008 #17 Skrevet 16. mai 2008 Jasså. I så fall lurer jeg på hvorfor det blir gitt råd om å nikke og smile og legge seg langflat. Sikkert et meget godt råd. Men neppe det beste å legge vekt på om man ønsker å være en profesjonell instans. Å samarbeide er ikke det samme som å nikke, smile og legge seg langflat! Å samarbeide er å si sin mening om bekymringene som kommer fram på en rolig "ikke-kverulerende" måte, lytte, gi tillatelse til undersøkelser, selv skaffe til veie informasjon der det er enklest... mm Jeg mener ut i fra egen erfaring at man ikke oppnår noe annet enn at alt tar lengre tid og blir dobbelt så tungt dersom man absolutt skal motarbeide.
Gjest Gjest fra innlegg 2 Skrevet 16. mai 2008 #18 Skrevet 16. mai 2008 I et slikt tilfelle mener jeg helt klart at "den som ikke har noe å skjule, skjuler ingenting!" Det er til alles beste å få en grunnløs bekymring ut av verden så raskt som mulig, så ressurser blir frigitt til de sakene der inngripen virkelig behøves, og jeg ser ingen grunn til å motarbeide og beslaglegge en instans ressurser bare på grunn av trass.
birma Skrevet 16. mai 2008 #19 Skrevet 16. mai 2008 Skaff deg også en god advokat, i tilfelle rottefelle. Vet ikk ehvor du holder til, men hører du til Østlandet/Osloområdet kan jeg gi deg navnet på gode avokater som kan bv-saker/barnefordelingssaker, for en hevnlysten x kan lage et helvete for deg. BV går så visst på trynefaktor, og handler kun til barnets beste? Nei, ikke bestandig. Desverre, for barna ...
La Guapa Skrevet 16. mai 2008 #20 Skrevet 16. mai 2008 Hei. Jeg tror barnevernet får inn MANGE bekymringsmeldinger i løpet av et år. Snakk med dem så ordner det seg...flott tips å ta med en tillitsperson som kjenner barnet godt. Min venninne og hennes mann har en sønn som har vært mye plaget med ørebetennelse før han fikk lagt inn dren. Det førte til skriking når han la seg og trykket steg inne i ørene. En meget spesiell dame i nabolaget satte ut rykter om at han ble mishandlet. Hun sa at hun skulle kontakte barnevernet. Venninnen min kom til meg oppløst i tårer og helt ute av seg av frykt. Sammen med henne tok jeg kontakt med ryktesprederen og fikk snakket henne til et visst nivå av fornuft. Selv om hun fortsatt mente at de mishandlet gutten fordi de skulle latt ham sove i ektesengen Jeg tror at flere av henvendelsene er slikke "troll-henvendelser" men heldigvis sjekker de alle......for barnas skyld. Ta det med ro du.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå