Har rotet meg inn i et reir av kaos

[Gjest Gjest]

Er midt oppi ei suppe, og det er vanskelig å forklare så kort som mulig. Men jeg skal forsøke, for jeg trenger virkelig noen råd.

Jeg og eks har aldri fått det til å fungere, men har liksom alltid funnet tilbake til hverandre. Nå er vi inne i runde tre, slik jeg ser det, etter to å fra hverandre. vi var hverandres første store kjærlighet, så det ligger en del følelser rundt akkurat dette også. Jeg har for min del vært i både forhold og samboerskap etter at det ble slutt (for godt trodde jeg...). Han har aldri vært sammen med noen andre enn meg, og sier han ikke greier det når han føler så mye for meg enda.

Jeg er veldig glad i han, selv om jeg vet han sliter med seg selv. Han er utad veldig "tøff", men innerst inne tror jeg har er svært sårbar og han har vanskelig for å snakke om følelser. Det ender som regel opp med at han sier "jeg vet ikke", til min store frustrasjon. Han er veldig flink til å vise følelser på sin måte, som å fikse ting i leiligheten min, brenne ut en cd med musikk til meg, eller mye kosing og nærhet. Han kan også overraske veldig når han skriver ned ting i brevform. Jeg kunne nok greid meg lenge med dette, siden jeg trives så godt med han. Problemet er imidlertid at vi har ganske mye alvorlig å snakke om, og jeg får liksom ikke til å kommunisere med han om dette.

Mye av grunnen til at det ble slutt mellom oss, er fordi det ble utrolig mye krøll opp mot familien hans. Jeg var opprinnelig bestevenninne med søsteren, noe som ble fullstendig kræsj da jeg ble sammen med broren. Vi var dumme begge to. Dette gjorde imidlertid at familien hans, slik jeg opplevde det, tok hennes "side". De mente kanskje at vi holdt henne utenfor. Jeg mener at det hele utviklet seg til å bli utrolig sært. Det kan umulig være normalt at en familie blander seg så mye inn i et forhold, og jeg var veldig frustrert over dette. Det var imidlertid vanskelig å vite hva man skulle gjøre, men jeg etterlyste ett slags engasjement fra min daværende kjæreste. Det var hans familie, og jeg syntes han burde ha satt ned foten, og ryddet opp i den dårlige stemningen. Det var han imidlertid ikke i stand til. Jeg ser på dette som en feighet. Hadde det vært min familie hadde jeg bedt de passe sine egne saker.

Jeg er ikke på talefot med søsteren hans per i dag. Vi er begge sta på hver vår kant. Jeg er litt småbitter fordi jeg synes hun har hatt en tendens til å ville ødelegge for meg, noe hun selv sikkert ikke kjenner seg igjen i...Osv osv. Hadde nok ikke sett behovet for kontakt med henne igjen, om hun da ikke hadde oppsøkt meg for å prate ut om alt som har skjedd. Det store problemet nå, som dere sikkert skjønner, er at jeg møter min eks ganske regelmessig. Jeg har sagt ifra om at sex ikke er aktuelt for min del, før jeg føler meg klar for dette. Jeg vil vi skal bli kjent igjen som venner, og håper han har blitt litt mer voksen og viljesterk. Tror kanskje dette er litt naivt av meg. Samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til disse "familiegreiene". De mener vi er veldig vinglete, og at forholdet ikke har livets rett av den grunn. Men de ser kanskje ikke sin egen rolle oppi dette.

Jeg mener det nå er opp til han, men er det noe jeg kan gjøre? Er dette et synkende skip, og jeg bør hoppe av så raskt som mulig? Eller er det håp?

[Gjest ts]

Anyone?

[Gjest Chrissy82]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det her. Jeg har det på samme måte med en eks, eller hadde. Nå har vi begge fått oss en kjæreste.

Hva vil du da? Innerst inne? Vil du være venner med han eller mer?

[Gjest Gjest]

Din venninne, som står i midten av deg og søsteren til din eks, skrev jo inn her og du deltok i diskusjonen og fikk vel noen råd?

1.Be din eks om å rydde opp på hjemmebane

2. Finn alternative måter for kommunikasjon. kanskje brevform kan være lettere for han eller mail. Ikke press han til kommunikasjon om han ikke makter det. Om du får han til å prate så kan du vinne mye på å forholde deg helt rolig og saklig og ikke diskutere slik at han føler seg presset. Da merker han at det ikke er så skummelt og det kan bli lettere å prate ved en annen anledning.

[Gjest Gjest]

De mener vi er veldig vinglete, og at forholdet ikke har livets rett av den grunn. Men de ser kanskje ikke sin egen rolle oppi dette.

Jeg er den i "midten".

..Det var et ganske vinglete forhold du nylig valgte å gå ut av (som jeg nå ser i en annen tråd at du muligens angrer på) og der var det vel ikke noen familie i veien...??

Jeg vil bare påpeke (noe jeg burde kanskje ha sagt til deg) at det er veeeeldig vanskelig å forholde seg til noe som stadig skifter form, og i det siste har det vært veldig mye formendringer.

Jeg sier ikke at den ene eller andre delen av parten har gjort "mer rett" enn den andre,men det er vel greit å prøve å se ting fra flere hold.