Hvordan vite at man gjør rett?

[Gjest Gjest]

Jeg vet at ingen kan si om jeg gjør rett eller ei...hvertfall her inne. Men jeg trenger bare noen synspunkter.

Det er slutt på et 10 år langt samboerforhold. Vi har slitt en stund. Eller jeg har slitt og tvilt en stund. Men nå begynner jeg jo selvsagt å bli i tvil om jeg har for store krav osv. Er jo veldig gla i han.

Vi kommuniserer dårlig, har vanskelig for å prate om problemene våre sammen. Har nok mistet en del av respekten for hverandre etter mange krangler opp gjennom årene og mye som er blitt sagt. Nå føler jeg vi bare går rundt hverandre og skal forandre hverandre... Vi er ulike sosialt. Jeg har behov for å være mer sosial og oppleve ting enn han har. Jeg har behov for bekreftelser og føle meg "kjempet" for. Han sier han ikke har samme behov. Det blir på en måte alltid ført et "regnskap" over hva som blir gjort av hvem og hvem som skylder hvem en tjeneste...

Noen synspunkter? Er jeg for storforlangende? Jeg begynner å nærme meg 30 og angsten for å bli alene resten av livet uten å få stifte familie er stor... Har bare venninner i parforhold, så vet ikke engang hvordan jeg skal kunne treffe en ny mann.

[Gjest Pupsilure]

Kanskje du stiller for store krav. Det er jo umulig for meg å si.... Men det er jo ikke umulig. Syntes han det?

Jeg syntes du skal prøve å være litt ydmyk jeg. Tenk at han er din beste venn, slik bør det være. Snakk med han om alt, og lytt til det han har å si. Ikke forsvar deg for hver minste ting, hvis du gjør det. Det er ikke noe nederlag å ta feil ovenfor han. Kanskje han blir lik, når han ser du gjør det. Ikke la det bli rom for misforståelser mellom dere. Snakk med han med en gang hvis det begynner å bli uenigheter. Ikke angrip han, men snakk med han ordentlig.

Er han interessert i å ordne det selv?

Jeg tror dere kunne ordnet det meste med bedre kommunikasjon. Det blir så mye misforståelser ellers.

Kanskje dere bør oppsøke parterapi?

[Gjest *nurket*]

Mange par opplever kriser hvor alt topper seg, og man orker ikke mer av problemene i forholdet. Men å bytte mann er å bytte problem. Så jobb for å få forholdet til å bli noe positivt igjen, du sier jo selv at du er glad i han. Anbefaler PREP samlivskurs og/eller parterapi, for å lære dere og kommunisere.

Menn og kvinner har vidt forskjellige behov, og kvinner har mye mer behov for bekreftelse og oppmerksomhet fra sin kjære enn det menn har. Anbefaler deg faktisk også å lese Kvinner er fra venus og menn er fra mars, for å få et innblikk i hvor forskjellig faktisk menn og kvinner tenker.

Hvis du har mer behov for å være sosial enn han, så gå ut og gjøre noe alene. Man trenger jo ikke være festet sammen selv om man bor sammen.

Hvis han også er glad i deg, så syns jeg virkelig dere skal kjempe for forholdet. Det hadde vært annerledes hvis følelsene mellom dere var helt døde...

Lykke til.

[Gjest TS]

Han nekter å oppsøke hjelp på noen som helst måte. Vil hverken snakke med meg eller andre om problemene. Jeg har forsøkt å konfrontere han med problemene vi har hatt i flere år, men han mener jo ikke at vi har noen problemer, så da blir jeg sittende igjen som "taperen"... Kan kan jo ikke true han til å snakke heller....

Så liker han veldig dårlig om jeg snakker med andre om mine/våre problemer... Jeg er en person som må snakke og lufte tankene mine, men han er veldig imot dette... Er nok for stolt til å vise svakhet og føler at jeg utlverer han hvis jeg snakker med andre... Jeg er så sliten av dette....

Selvfølgelig kan jeg finne på ting alene, og det gjør jeg... Men jeg føler at jeg alltid kommer i andre rekke etter hobbyen hans som tar mye tid (usosial hobby). Så skulle ønske vi kunne funnet på mer sammen...

[Gjest *nurket*]

Høres ut som eks-samboeren min (og en hel rekke andre menn, hvis ikke flertallet). Han også nektet fullstendig å søke hjelp. Skulle ikke legge ut om ting til en tredjepart, og nektet å innse hvor store problemer vi hadde... Nektet å prate med meg om problemene... Vi kranglet mye.. Og til slutt sa det bare stopp... Han angret i ettertid på at vi ikke gikk til terapi...

Mannfolk går veldig inn i seg selv når de har problemer, for å finne en løsning på problemet. De lufter ikke tanker rundt problemet, som kvinner gjør. Kanskje han vil få opp øya etterhvert han også, når han ser hva han mister.

Skjønner at du ønsker å finne på ting sammen med han. Det må da være noe dere kan finne på sammen, som begge ville syns er koselig. Trenger jo ikke være store greiene...

Kjenner meg så godt igjen i deres situasjon. Og håper deres vår en lykkeligere slutt. Klem

[Gjest Gjest]

Du forteller bare hva du synes han gjør galt. Hva tror du at han mener du kan gjøre bedre?

[Gjest Gjest_Milla_*]

Har bare lyst å gi deg en , for jeg skjønner du er frustrert. Det er akkurat som å høre om meg og min samboer. Vi skal iallefall prøve parterapi nå, for vi har definitivt følelser for hverandre.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Mann_*]

Mannfolk går veldig inn i seg selv når de har problemer, for å finne en løsning på problemet. De lufter ikke tanker rundt problemet, som kvinner gjør. Kanskje han vil få opp øya etterhvert han også, når han ser hva han mister.

Kvinnfolk altså. Skal alltid diskutere for diskusjonens skyld og aldri tenke på løsning av problemet.

Er det rart det blir krig i verden?

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Kvinnfolk altså. Skal alltid diskutere for diskusjonens skyld og aldri tenke på løsning av problemet.

Er det rart det blir krig i verden?

Vi diskuterer for å finne løsning på problemet. Men når mannen ikke snakker, hva da?

Mann folk ass