Hva gjør jeg? Gå eller bli?

[Gjest ts]

Kan dere hjelpe meg litt på vei med å ta et valg?

Har vært gift med mannen min i noen år nå, og vi har det fint sammen fysisk. Det har alltid vært mye kos og kjærlighet, og mye god sex.

MEN, vi har ingenting å prate om, ingen felles interesser, og sånn har det vært fra starten av. Det har vært det fysiske som holder oss sammen, men nå er det ikke nok lenger.

Han er absolutt uinteressert i det jeg har å komme med, og det samme er jeg når det gjelder det han vil prate om. Han er heller ikke særlig pratsom i utgangspunktet.

Nedturen startet for to år siden, da han hadde nedprioritert meg over flere år i forhold til andre ting. Følelsene mine fikk en alvorlig knekk da, og forholdet kom i krise for et år siden. Jeg ville bryte ut da, men han ba om at forholdet måtte få en sjanse til. Vi snakket mye, og ting ble bedre etterhvert. Vi gjorde begge vårt for å endre negative ting.

Følelsene mine har ikke kommet på plass igjen. Jeg har elsket ham som jeg aldri har elsket noen, men jeg gjør ikke det lenger, jeg får det bare ikke til. Jeg ser fram, og ut av forholdet, og føler tomhet.

Og dette forsterker seg med at vi ikke har noe som helst å prate om. Jeg kan prøve å prate om noe som har hendt i nyhetene, men blir som regel bare avblåst. Han er ikke pratsom, sier han. Og at han er mann og jeg er kvinne, og derfor liker vi ikke å prate om det samme.

Jeg husker jeg i starten av forholdet lurte på å gjøre det slutt, fordi jeg ikke ante hva vi skulle prate om. Måtte liksom tenke: -hva skal jeg si nå?

Men jeg var så forelsket, så jeg gjorde jo ikke det.

Jeg vet jo at når en har vært sammen noen år, så prater en ikke hele tiden. Men er det ikke vanlig at man kan kose seg sammen over en flaske vin, og ta en prat?

Vet jo også fra forholdet med eksen at menn kan være langt mer livlige og pratsomme enn denne mannen er.

Jeg har tenkt, at en kan ikke få alt i en mann, og jeg har jo en mann som gir mye kjærlighet, og som tar vare på meg, men utover det har vi ingenting til felles. Til og med datteren min har kommentert det. (har ikke felles barn)

Jeg er 40 nå, vet at tiden går. Vet at jeg kan starte et nytt liv for meg selv, med annet innhold. Vet at jeg kan finne en annen mann også, som kanskje er mer lik meg. Men det blir nok ikke lett å finne en mann som gir så mye kjærlighet og omtanke som mannen min gjør, og som er så ærlig og snill. Jeg greier bare ikke å føle/gi det samme tilbake, og vi er ellers på hver vår planet.

Så jeg aner ikke om jeg skal gå eller bli.

Kan dere hjelpe meg med noen synspunkter?

[sophf]

I forhold til det du har sagt, syns jeg du burde gå.

Det er vanlig å ikke snakke hele tiden, men når du hele tiden må prøve å finne noe å snakke om, blir det feil, spsielt når han avblåser deg. Hvis man er like og passer for hverandre finner man alltids noe å snakke om. Og det om at han er mann og du er kvinne så derfor er det ikke så mye å snakke om, er bare tull.

Selv om han er god og snill og alt det der, så høres det ut som dere to rett og slett ikke fungerer sammen.

Det er trist, men jeg anbefaler deg å gå!

[Gjest Gjest]

Dette er en viktig og drastisk avgjørelse som du selv må ta.

Skjønner at det er vanskelig å ta et valg, men det høres ut som en uholdbar situasjon du lever i.

Prøv å sette deg ned å lag ev en liste over for og mot å bryte ut av forholdet. La det bli din avgjørelse, og ikke KG brukernes.

Lykke til.

[Pearly]

Jeg har ikke lyst å gi deg noen råd om du skal bli eller gå...

Men tror du det er mulig for dere å skape en felles interesse da? Trene sammen, starte på et prosjekt sammen, legge puslespill , you name it.

Min kjære har også noen interesser som jeg ikke fatter i det hele tatt, men jeg gjør noen småforsøk på å forstå dem, og han blir veldig takknemlig bare jeg gidder å stille noen spørsmål for å virke interessert.

[Gjest ts]

Jeg har ikke lyst å gi deg noen råd om du skal bli eller gå...

Men tror du det er mulig for dere å skape en felles interesse da? Trene sammen, starte på et prosjekt sammen, legge puslespill , you name it.

Min kjære har også noen interesser som jeg ikke fatter i det hele tatt, men jeg gjør noen småforsøk på å forstå dem, og han blir veldig takknemlig bare jeg gidder å stille noen spørsmål for å virke interessert.

Vi har vel "overlevd" så lenge fordi vi har hatt prosjekter sammen, og sånn sett har hatt det å prate om. Vi har bl.a bygd hus....og det skulle jo vært positivt, men han hatet det, så det var slett ikke noen god følelse å flytte inn i nyhuset da den tid kom.

Vi har også trent sammen i alle år, og prater så klart litt om det. Men etterhvert så blir det faktisk rutine, det også. Vi har sagt det som er å sies....vi snakker jo litt om det, men det blir en stning her og en setning der.

Interessene hans vil han selvsagt prate om, og jeg har spurt mye og fått i gang samtaler på det, men jeg kan heller ikke bare prate om ting jeg finner helt uinteressante. Men har jo gjort det lenge, gidder ikke mer. Det må gå litt andre veien også.

Tok initiativ til en prat i går. Han slo til og med av pc for å komme meg litt i møte med det. Jeg sa det som det var, at jeg savnet at vi kunne prate litt....og han sier han er ingen pratsom person han. Aner ikke hva vi skal prate om noen av oss, så vi ble bare sittende der og tvinne fingre, gløtte litt bortpå tv....snakket litt om været, faktisk!

Vi ble vel egentlig enige om at vi ikke har noe å prate om. Det gikk visst opp for ham også.

For meg, som liker å diskutere, fundere, få innspill, prate om livets mangfold, er interessert i mennesker og relasjoner, så føles dette så fattig. Han er interessert i maskiner, tekniske ting, sport, biler, osv osv.