katter er selektive

[Gjest ex.katteeier]

Litt av inspirasjon fra tråden der katten vekker eieren tidlig om morran... Jeg har alltid tenkt at katten ser opp til og gir kjærlghet til den som mater den. Mat betyr tillit og kos. Så når min katt kaster seg over meg, til alles beundring, har jeg alltid avfeid denne hengivenheten med at katten er kynisk i forhold til å elske personen som forsørger den. For et år siden kunne jeg ikke ha min katt lenger, og ga ham til min mor. Hun elsker katter og gjør alt som gjøres kan for ham. Han tilbys å ligge i senga hennes (noe som aldri har vært praksis hos meg), men han har valgt å avslå dette. Så kom jeg på besøk for en uke siden. Katten ble helt forstyrra og klinte seg inntil meg, og ville bare oppi fanget mitt hele tiden. Han enser ikke min mor. Om natta kaster han seg opp i senga mi og ville ligge så tett inntil ansiktet som mulig. Jeg har ikke gitt ham mat en eneste gang den uka jeg har vært hjemme. Hva betyr dette?? Husker han meg som en bedre forsørger? Elsker han meg på tross av mitt svik? Skjønner ikke dette jeg, meg som alltid har tenkt på katter som temmelig kyniske.. Har noen tanker om dette?

[Gjest Pax]

Avvisningsfrykt kombinert med savn, kanskje.

[mysan]

Katter selektive. Vår Mims hoppet opp i fanget til pax og la seg til å sove der nå i helgen.

Har hun noen gang gjort det med noen av oss andre? Nei..

Pax, hva er det du har som ikke vi andre har? Hæ?

[Gjest Pax]

Katter selektive. Vår Mims hoppet opp i fanget til pax og la seg til å sove der nå i helgen.

Har hun noen gang gjort det med noen av oss andre? Nei..

Pax, hva er det du har som ikke vi andre har? Hæ?

Ja, men Mims og jeg er gode venner, vi. Av alle kattene dine, er det henne jeg går best sammen med, jeg føler at jeg er litt i slekt med henne, på en måte.

Men nesten alle dyr liker meg, spesielt katter. Enda jeg regner meg for å være en hundeperson.

Endret 16. april 2008 av Pax

[mysan]

Kanskje dere var søsken i et tidligere liv?

Morsomt å sitte her og diskutere på nett med deg, når du sitter rett over hodet på meg forresten

[Gjest Wolfmoon]

Jeg tviler på at katter velger å ha mest kontakt med den personen som forer de, den teorien stemmer iallefall ikke med de fleste katter jeg har møtt, som har en tendens til å elske meg. Selv katten vi hadde hjemme trakk til enten meg eller min søster, mens hun nærmest foraktet mamma som alltid var den som ga henne mat! Har ingen anelse om hvorfor.

[la Flaca]

Jeg har også alltid tiltrukket meg både katt og hund. Og jeg tror det er fordi jeg er så utrolig glad i dyr, elsker dyr. Har jeg derimot en dårlig dag så skyr katten meg og legger seg i fanget på mannen min istedet. Når vi får besøk er det også enkelte han trekkes mer mot enn andre.

Vi har nettop fått valp, og da han hilste på naboene i helga var han tydelig selektiv. Nabodama er dyreelsker av rang og han trakk mot henne som en magnet, som om han alltid hadde kjent henne. Mannen hennes er ikke spesielt interessert eller glad i dyr, og valpen hilste ikke på han en gang.

Men katter er jo mer merkelige sånn. Antakelig på grunn av måten de tolker signaler på. For ofte trekkes de mot mennesker som ikke har noen interesse av dem i det hele tatt.

[Gjest Wolfmoon]

Tror nok nesten du har rett La Flaca i at katter merker hvem som liker de best (altså har mest lyst til å gi dem akkurat den kosen de mener de fortjener). Katter har jo alltid vært litt spesielle, men hjemme hos oss var mamma alltid den som var totalt uinteressant for katten, enda hun både var den som fòret pusen og ikke egentlig var så veldig glad i katter Men nå skal det sies at den pusen var over gjennomsnitlig rar da, sikkert noe med diverse traumatiske opplevelser oppigjennom å gjøre.

Når det gjelder hunden merker jeg faktisk at han liker best de som ikke egentlig er så glade i hunder, muligens fordi de ikke er så overstrømmende i kroppsspråket (som han tydlig misliker) som det enkelte dyreelskere er.

Så kanskje rett og slett vi må legge vekk antagelsene og innse at alle dyr er forskjellige!?

[Gjest Elfrida]

Jeg syns ofte katter har en tendens til å finne akkurat den personen som enten hater katter eller prøver å ligge unna pga allergi, å legge sin elsk på de også jeg.

[Thorn]

Jeg syns ofte katter har en tendens til å finne akkurat den personen som enten hater katter eller prøver å ligge unna pga allergi, å legge sin elsk på de også jeg.

Jeg leste et sted at det går på kroppspråk. Et menneske som ikke liker katter vil oppføre seg på en måte som katten oppfatter som underdanig, og dermed velger katten å gå til den personen, siden katten liker å være sjef. Aner ikke om det stemmer, men det høres jo forsåvidt logisk ut?

Selv har jeg en katt som absolutt foretrekker matmor (meg selv ) Helst skal ingen andre ta på han i hele tatt, men romvenninna mi fortalte meg at når jeg var fire dager på ferie for noen uker siden, nedlatet han seg til å bli klappet en gang om dagen bare for å få fylt kosebehovet

Jeg klager ikke, må innrømme at det er en voldsom ego-tripp at katten løper fra de jeg bor med for å møte meg i døra med en gang jeg kommer hjem! Gjør underverker for selvtilliten!

Endret 18. april 2008 av hikari

[Bloodless]

Jeg tror ikke det har så mye med hvem som mater katten å gjøre. Da jeg fikk mine katter, var det som hun ene valgte meg. Da var hun bare 4 uker (nei, tok de ikke med meg før noen mnd. senere, valgte de bare ut tidlig). Hun kom på fanget mitt, og der var hun til jeg dro. Hun har vært sånn siden! Den andre katten tok det litt mer tid med, hun var skeptisk til folk. Nå har jeg hatt de i 4 mnd., og hun som i utgangspunktet var litt reservert, dilter etter meg OVERALT, og sover oppå meg om natten.

Besøkte omplasseringen her i byen i går, og en av kattene ble visst litt opptatt av meg. Veldig oppmerksomhetssyk, mjaua bare jeg snudde meg i noen sekunder. Malte og laget koselyder. Eieren ble litt overrasket, for hun hadde visst vært litt tilbaketrukken i det siste. De er vel som mennesker, noen går fint sammen, andre ikke.

[la Flaca]

Jeg leste et sted at det går på kroppspråk. Et menneske som ikke liker katter vil oppføre seg på en måte som katten oppfatter som underdanig, og dermed velger katten å gå til den personen, siden katten liker å være sjef. Aner ikke om det stemmer, men det høres jo forsåvidt logisk ut?

Nei, det handler ikke om underdanighet men aksept. Katter som aksepterer hverande viser at de er vennlig innstilt overfor den andre ved å unngå å se på og overse rett og slett. Katter som er offensive og ute etter å utfordre stirrer på motparten, og beveger seg rett på. Så et menneske som er litt forsiktig, unnvikende og ikke møter blikket til katten (ihvertfall ikke intenst) inviterer faktisk til vennskap. Og sånn er det jo ofte man oppfører seg når man ikke har så mye til overs for dem, med mindre man har en feeling på at det er sånn man møter en katt.

[venus*]

Besøkte omplasseringen her i byen i går, og en av kattene ble visst litt opptatt av meg. Veldig oppmerksomhetssyk, mjaua bare jeg snudde meg i noen sekunder. Malte og laget koselyder. Eieren ble litt overrasket, for hun hadde visst vært litt tilbaketrukken i det siste. De er vel som mennesker, noen går fint sammen, andre ikke.

Ja, det tror jeg også.

Min gamle katt mistenkte jeg for å være litt synsk. Han elsket faren min fra første sekund, men det var ikke gjensidig. Faren min hadde aldri likt katter. Katten kurtiserte han i noen måneder, og til slutt var de bestevenner.

[Anglofil]

Jeg tror nok at katter kan være ganske selektive, ihvertfall merker jeg det godt her hjemme med Felix. Om natta legger han seg klin inntil mamma, helt under dyna. Eller hvis jeg har døra oppe eller vi er alene hjemme, så ligger han som regel alltid i nærheten av meg. Pappa derimot lar han være i fred, selv om han elsker å slikke pappa i ansiktet om morgenen, hehe. Han oppfører seg også annerledes mot oss. Med pappa så leker han gjerne litt mer "hardhendt", biter og klorer litt mer, mens med meg og mamma så er han mer forsiktig. Vanskelig å beskrive, men det er bare sånn det er.

Mvh Yvonne

Endret 21. april 2008 av Yvonne

[Gjest Gjest_Mina_*]

Jeg syns ofte katter har en tendens til å finne akkurat den personen som enten hater katter eller prøver å ligge unna pga allergi, å legge sin elsk på de også jeg.

Kjenner meg igjen der! Før var jeg litt redd katter. Hadde et par ubehagelige opplevelser med klorende, hvesende katter. Etter det prøvde jeg å gjøre meg usynlig for katter, og gjett om det var bomskudd! Katter elsket meg! Og jo mer jeg trakk meg unna og stivnet til, jo mer ivrige ble kattene.

Nå er jeg ikke særlig redd for katter lenger. Jeg har lyst til å kose med dem. Men tror du de kommer? Neida... Ikke nå lenger!

Så det har nok mye med kroppsspråk å gjøre ja.

Men så har jo katter hukommelse da. Så den ene katten som jeg føler at jeg "kjenner godt" er veldig ivrig på å komme på fanget mitt når jeg er på besøk hos venninna mi. Jeg og den har et veldig fint katteforhold, der jeg stryker den på kommando.