Første krise i forholdet

[Gjest ikke innlogget nå]

Ååå, er så lei meg!

Jeg er fast bruker over lengere tid, delt alle mine gleder rundt bryllup og planlegging av barn. Nå er jeg utlogget for det er noen som kjenner meg her. Sånn sett synd at folk vet hvem jeg er og min dagbok..

Men iaf. I mitt fohold over 1,5 år, så har vi nå vår første krise. Og jeg er så lei meg, forvirret, sint på meg selv, på alt og alle.

Jeg er et fryktelig humørsykt menneske, frykter jeg kommer til å jage min tilkommende mann vekk...

Han kan være ganske humørsyk også, iaf er han så ustabil når det gjelder interesser, klær og slikt. Javisst det er overflatiske ting, men jeg kan ikke noe for det...

Det toppet seg igår da han viste de nye brillene, de kjøpe han fordi de er anderledes enn alle andre har og (viktigs tror jeg) billig.

Men det ser aldeles forjævlig ut!!! Husker dere MAD-tegneserien, han med de store brillene?? Sånn ser de ut, svart tjukk innfatning i tillegg. Dessuten MÅ de jo være for store. Frykterlig ikke hans stil, usexy og teite. Sånne som man ville lagt merke til på bussen...

Han gjør sånne merkelig krumspring når det gjelder klær, slikt som kanskje ville vært ok for en tenåring som ikke helt har funnet stilen sin, men varierer litt hit og dit. (caps/ikke caps -gjerne skateboard caps, t-skjorte over genser, merkelige jakker som er type ....KJEDELIG) Til og med MAT får han perioder med "diller". (vegetarianer, ikke vegetarianer, etc)

Jeg får følelsen av at han gjør det bare fordi han VET at jeg ikke liker de og de klærne, som et slags tenåringsopprør. Men det kan han da gjøre mot foreldrene sine, ikke meg!! (han er 33 år)

Han har alltid vært omskriftelig, flyttet litt for "mijøskifte"etc. Og jeg må innrømme at jeg er redd for at JEG skal bære være en av disse dillene. At om 7 år, så forlater han meg og barn og alt...

Jeg ser jo når jeg skriver at jeg er veldig teit. Og jeg vet jeg er veldig sær på klær, hår - kan ikke beskrive det her for det er litt for avslørende.... (alternativ klesstil er det)

Også igår så skrev jeg på sms: vi kan jo bare gifte oss til sommeren, siden de andre planene gikk i vasken, hehe!

Svar: næ det er så mye papirarbeid, bedre å vente.

WTF! Er det det han synes om at vi skal gifte oss?? papirarbeid?? (ikke penger, tid, det gikk på altså)

Og midt oppi det hele er det et avstandsforhold akkurat på pga jobb....

Det eneste jeg er sikker på, er at jeg elsker han og det er han jeg vil ha.

Jeg vil bare han den kjæresten jeg forelsket meg i, som jeg vet er der inne et sted. Men tenk om den jeg forelsket meg i, ikke er HAN? Men også bare en "dille"??

På det følelsesmessige planet er vi 100% match, han er snill men ikke for snill, omtenksom, oppmerksom mot venner, familie, meg, etc. Han er en super støtte i dårlige perioder, han er glad og flink til masse, han er egentlig perfekt...

Uaa, godt å få skrevet av seg litt. Takk for oppmerksomheten...

[Supramundane]

Hvis du elsker denne mannen, så kan det vel ikke spille noen rolle hvordan brillene hans ser ut, eller hvilke klær han går med? Det syns jeg faktisk ikke man har noe med, selv om man er kjærester.

[Bomull]

unnskyld, men hvor gammel er du? :klø:

[Gjest Piper]

Og problemet ditt er? Min personlige mening er at du lager storm i et vannglass, og den som klarer å leve med deg er unik.

Du har tydleigvis vanvittig høye tanker om deg selv, når du tror at du har noe med hva han velger for klær, briller osv. Lurer egentlig på hvem av dere som burde bli voksen, for det der har du faktisk ikke noe med. Jeg hadde blitt rasende om min mann trodde han kunne bestemme hva jeg skulle og ikke skulle gå med, for jeg er da et voksent menneske som velger mine egne klær.

Og dere er i alle fall ikke klar for å gifte dere, for kaller du dette en krise da har du mye i vente. Eller kanskje jeg burde si at han har mye i vente, siden du klarer å kalle dette for en krise.

Vil du at han skla bestemme hvilke klær du skal få lov til å gå med? Og kom ikke med noe slikt at "vil ikke han at jeg skal gå med det og det, så hører jeg selvfølgelig på han,f or det er tull". Men siden du kritiserer han for å bytte stil, så er du vel så flink selv at du holder deg til den stilen du mener er best for deg. For å bytte stil er jo bare noe man gjør i tenårene, som opprør mot foreldrene sine. Jaja, da er jeg fortsatt tenåring, for jeg bytter ofte stil. Men takk og lov har jeg en mann som ikke bryr seg noe om dette, for han mener jeg er voksen nok til bestemme hvilke klær jeg skal gå med.

[Dalila]

Er dette en krise i forholdet? :klø:

Hva er problemet? Stygge briller? Hans følelser? Dine følelser?

[Pokahonta]

Jeg tror dette handlere mye mere om usikkerhet i forhold til den respekten hun ikke føler at han viser, i tillegg til at hun nå er usikker på om han vil gifte seg..

Tror det handler om at det er avstandsforhold nå, og da har man ekstra behov for bekreftelse!

[Gjest Me]

Vet ikke om jeg helt får tak i problemet. Frykter du at han er psykisk syk, manisk eller noe og at hans interesse i deg er noe som vil gå over?

Enhver forelskelse kan vel kanskje karakteriseres som en "dille" eller besettelse, og de aller fleste forelsker går over etter en viss tid.

Når det gjelder klesstilen hans, så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. På en måte høres det litt rart ut at du er så opphengt i det, på en annen måte hadde jeg vel reagert selv hvis min samboer gikk rundt i ting jeg syntes så ekstremt latterlig og dumt ut. Kanskje du kunne få til et kompromiss? At du lar han få eksperimentere med stilen sin i fred så sant han lytter til deg når du mener det blir for ekstremt og for latterlig og dumt?

[Gjest Me]

Hvis du elsker denne mannen, så kan det vel ikke spille noen rolle hvordan brillene hans ser ut, eller hvilke klær han går med? Det syns jeg faktisk ikke man har noe med, selv om man er kjærester.

Det der syns jeg er skikkelig arrogant å si. Man kan godt skjemmes over rare klær selv om man elsker en person. Men dere som mener at hun ikke kan bry seg med kjærestens klær er kanskje av den typen som ikke bryr dere om mannen eller barna dine går i fillete olabukse i konfirmasjon, for å sette ting på spissen...

[Gjest Medisinmannen]

Mange ville drømt om å ha slike problemer

[Gjest Lacuna]

Mange ville drømt om å ha slike problemer

Tydeligvis burde jeg ha dumpet samboeren da han la inn Grandiosa-sangen som ringetone på mobilen min.

[Gjest glamourgirl]

Hva? Lacuna??? Beholdt du ham etter det???

[Gjest Medisinmannen]

Tydeligvis burde jeg ha dumpet samboeren da han la inn Grandiosa-sangen som ringetone på mobilen min.

Jeg slår opp med samboeren min den dagen h*n begynner å gå med crocs

[Supramundane]

Det der syns jeg er skikkelig arrogant å si. Man kan godt skjemmes over rare klær selv om man elsker en person. Men dere som mener at hun ikke kan bry seg med kjærestens klær er kanskje av den typen som ikke bryr dere om mannen eller barna dine går i fillete olabukse i konfirmasjon, for å sette ting på spissen...

Jeg syns ikke det er arrogant å si.

Voksne mennesker må få kle seg som de vil. Det er konsekvensen man må ta når man faktisk er i et voksent forhold. Å skulle diktere hvordan partneren skal kle seg bli for meg helt bak mål.

Ut over det kan man definitivt si at i visse anledninger, eksempelvis dåp, bryllup, begravelse og konfirmasjon, så ligger det noen faste rammer rundt, som igjen tilsier at man skal kle seg noe mer formelt. Men da kan man vel anta at ens partner også er klar over disse normene, og innretter seg etter det.

Å ha en "krise" i forholdet pga et par briller og noen klær, det blir litt for fjernt fra min virkelighet. Som sagt ovenfor - storm i vannglass.

[Brukernavn]

unnskyld, men hvor gammel er du? :klø:

Var min første tanke også...

[Gjest Medisinmannen]

Hvorfor så travelt med å gifte dere? Høres ut som dere bør vente til krisen er over.

[Gjest Helen Parr]

Jeg slår opp med samboeren min den dagen h*n begynner å gå med crocs

Akkurat det forstår jeg godt.

[Gjest Dalwhinnie]

Hvis du elsker denne mannen, så kan det vel ikke spille noen rolle hvordan brillene hans ser ut, eller hvilke klær han går med? Det syns jeg faktisk ikke man har noe med, selv om man er kjærester.

Det bør være rom for å mene noe om slike ting i et forhold, men å lage en krise ut av klær og briller? Det kaller jeg storm i vannglass, evt å lage seg problemer.

Tydeligvis burde jeg ha dumpet samboeren da han la inn Grandiosa-sangen som ringetone på mobilen min.

Kombinasjonen av dettte og hang up'en på Jolene burde hvertfall ha fått deg til å tenke deg om.

[Rosalie]

Krise at dere har forskjellig klessmak?

Velkommen tilbake når dere har en virkelig krise, jenta mi. Det der er vel det jeg vil kalle en ørliten bagatell...

[spardame]

Selvfølgelig er det lov å mislike klesstilen til kjæresten, men å kalle det en krise i forholdet at han kjøper noen rare briller, synes jeg rett og slett er latterlig!

Jeg skjønner at det også er andre ting som ligger bak "krisen", avstand og usikkerhet rundt hans følelser for deg, men halve innlegget ditt handler om hans stilskifte, mens du kun vier et par setninger til de andre tingene. Kanskje du burde skifte fokus?

[Gjest Reka]

Tydeligvis burde jeg ha dumpet samboeren da han la inn Grandiosa-sangen som ringetone på mobilen min.

Hva? gjorde du ikke`?!

Akkurat det forstår jeg godt.

Hey! Jeg har faktisk crocs.. :gråte: