Jeg er så sjalu! :-(

[ameliebe]

Jeg har en god kjæreste, men hans kvinnelige nettvenner har vært en bekymring for meg. Han har strukket seg langt i forhold til å imøtekomme mine behov for trygghet, blant annet slettet alle han har flørtet med, osv. Det er to stykker han ønsker å beholde og han har forsikret meg om at det ikke er noe mellom den, den ene er til og med gift. Det har aldri vært noe erotisk mellom dem sier han.

Vel, så oppdager jeg at de har vært medlem i samme erotiske forum på felles nettsted, samtidig. Det var på den tiden de ble kjent. Og jeg føler meg sveket igjen, for det er alltid noe han glemmer å si eller slikt, som går på ganske viktige ting. Jeg synes jeg har samtykket i dette nettvennskapet på feil grunnlag.

Jeg vet jo at han ikke vil være utro, men denne jenta og han har faktisk delt noe erotisk på et felles erotisk sted. Hun vet noe om min kommende ektemann som er under trusekanten, og motsatt. Og de har hatt omfattende korrespondanse som jeg aldri får vite hva har handlet om. Jeg kan bare stole på han, at det ikke har vært av erotisk karakter.

Og dette er altså ikke første overraskelsen jeg har fått, hver gang stoler jeg på hans forsikringer. Intuisjonen min sier det slik: Han har hatt masse erotisk kontakt på nettet før han traff meg, dette innrømer han også, bl.a nettsex. Gjennom den kontakten fant han faktisk også noen gode venner. Han er flau over å fortelle meg hvordan de treftes, derfor lyver han.

Hvorfor kan jeg ikke bare slå meg til ro med det da? Det er fordi jeg er redd løgnen hans, ikke kontakten. Hvor lett er det å lyve seg ut av andre litt større kniper hvis man har hvite løgner som mønster? Jeg er redd for å bli fratatt et valg, å leve med en mann som går bak min rygg fordi jeg er naiv og godtroende og tilgir alltid.

Selv har jeg slettet alt jeg har av kontakt med både tidligere ekser som har blitt gode venner, og tidligere flørter, til og med de som har prøvd seg på meg som jeg ikke var interessert i. Jeg har fortalt han alt, det er ingenting jeg skjuler.

Er jeg sykelig sjalu eller har jeg grunn til å være sjalu?

[Gjest Gjest]

Føler du deg sykelig sjalu?

[ameliebe]

Føler du deg sykelig sjalu?

Jeg føler veldig skam over følelsene mine, for sjalusi er en stygg ting.

Samtidig er det noe i meg som sier at mange mennesker ville følte det samme som meg. Likevel ville kanskje ikke alle laget en sak av det?

Det er løgnen som er verst... Den gir meg en følelse av at han trenger å skjule noe..

[Gjest Medisinmannen]

Magefølelsen din prøver å fortelle deg noe, hvorfor hører du ikke etter?

[Gjest glamourgirl]

Er det å være sjalu?

[camilla*]

Du er vel ikke sjalu, du ønsker kun å høre hele sannheten, ikke den pyntede versjonen.

Da jeg om mannen min netopp hadde blitt sammen fikk jeg en pyntet versjon ang en x servert. Jeg tygde på den noen dager, og sa til han at jeg trodde det var "slik og sånn" hvorpå han bekreftet det.

I samme slengen sa jeg at det ikke var noen grunn til å pynte på ting ovenfor meg hvis vi skulle ha e godt forhold.

Hva med å fortelle han hva du tror. Når han ser at du ikke reagerer sterkt på det, så faller han mere til ro og kan være åpen om det.

[camilla*]

Magefølelsen din prøver å fortelle deg noe, hvorfor hører du ikke etter?

Hun hører på den det er derfor hun er så urolig ang dette.

Enten må hun godta det han sier og la det ligge, eller så må hun konfrontere han med det hun tror.

[Gjest Medisinmannen]

De som fortsetter med nettdating etter de er blitt sammen med noen, ikke klarer å legge fra seg den bruken er avhengig av det. Enten bekreftelsen eller spenningen. Mange fortsetter å treffe damer også. Mye utroskap via nettet, der det skjer.

[Gjest Venetia]

Synes du reagerer helt normalt, sykelig sjalu er vel mer når man er konstant sjalu hele tiden, uten å kanskje ha noen grunn til det. Jeg syns helt klart du har god grunn til å være usikker og sjalu på at han insisterer å holde kontakten med de gjenværende chattejentene... Syns virkelig han burde slette dem for din skyld, syns det virker veldig rart at det skal være "så viktig" for ham å holde kontakten med dem. Og det må være ubehagelig for deg å forestille deg all aktiviteten han har hatt på nett, og hva han muligens har unnlatt å fortelle deg...

[ameliebe]

Han tok opp min sjalusi med meg før jeg nådde å ta denne episoden opp med han. Siden dette har vært et stadig tilbakevendende tema, så har det vært utrolig vanskelig for han. Han har jo strekt seg langt. Likevel fortsetter jeg, graver og spør. Han sa at han følte seg helt på gråten og han ble redd for både det å fortelle ting og hvordan han sa ting, i redsel for at det skulle misforstås.

Denne kvinnen mener han at han ikke ble kjent med på denne erotiske gruppen, men at de var der samtidig tilfeldig. Jeg har jo selv sett hva som er skrevet der og hva de skrev, og det var relativt uskyldige greier. Han mener at de ikke har delt noe erotisk seg i mellom.

Noen ganger tror jeg man må lytte til hjertet og ikke se på situasjonen. Intuisjonen min sier at han ikke vil skade meg, selv om han ikke forteller meg alt.

Problemet mitt er også det at jeg har opplevd utroskap på en vond måte før. Det ble aldri innrømmet, men bevisene fortsatte å komme inn, over flere år. Han benektet og bortforklarte og til slutt trodde jeg oppriktig det var meg og min forståelse det var noe galt med. Det er først nå, så mange år etter skilsmissen at jeg begynner å tro at det var han det var noe feil med. han var utro, det kunne ikke bortforklares. Og samtidig så er jeg vel også blitt nesten paranoid, for når det aldri ble innrømmet, ble det aldri konfrontert og bearbeidet. Og jeg kunne ikke lenger stole på ordene eller på min egen intuisjon om at det skjedde noe.

Min nåværende kjæreste og min kommende ektemann er ikke slik som min eks. Jeg må nok prøve å øve meg på det, når sjalusien rammer meg, at det er ikke han dette dreier seg om, det er noe i situasjonen som minner om det jeg har opplevd. Og jeg må øve meg på å både stole på ord igjen og stole på min indre intuisjon - som denne gangen forteller meg at han ikke vil skade meg. Det er utrolig vanskelig, og jeg håper bare han ikke lar seg skremme vekk underveis. For det blir veldig skremmende for meg å igjen stole på ordene, når det straffet seg så hardt sist.