Når man blir fanatisk

[Gjest Gjest]

Jeg tar meg selv i å føle meg elendig hvis jeg ikke får trent eller hvis jeg spiser litt usunt en helg.

Tror dere man kan bli for opphengt i å leve sunt?

[Gjest Gjest]

Ja, definitivt. Jeg har gradvis gått fra å være sunn og trene jevnlig, til å få dårlig samvittighet og føler at jeg legger på meg hvis ikke jeg får trent hver dag eller unner meg noe godt. Det regnes faktisk som bulimi når man aktivt gjør en innsats for å få vekk kalorier (trene, kaste opp osv). Føler du at mat eller trening styrer livet ditt, bør du være oppmerksom !

[Gjest Gjest]

Ja, tenkte vel egentlig at jeg skulle skrive at det ikke var sånne ting jeg snakket om. Jeg mener ikke syke ting som å kaste opp mat, spise så lite at man går på sparebluss, hate kroppen sin osv.

Det jeg snakker om er å føle seg i dårlig form fordi man ikke fikk trent, være irritert fordi man spiste litt for mye usunne ting i et famlieselskap fordi man hadde følt seg kjip hvis man takket nei osv.

[Gjest Bolledeig]

Hm, interessant spørsmål igrunn. På en side ser jeg fort hvordan man kan bli for opphengt i å leve sunt. Mange vil sikkert se på meg som fanatisk fordi jeg ikke gidder å gå ut to ganger i uken eller spise godteri hele tiden, vanlige folks definisjon av å "kose seg" har i mine øyne til en viss grad strukket seg til å ha lørdag hele uken

Når det er sagt, er ikke min livsstil i veien for et normalt liv. Jeg går fremdeles i familiemiddager, ut og spiser med venner, og på fest. Ja, jeg føler meg dårligere når jeg ikke har trent på en stund, men det er ikke så rart, for under trening utløses en del "happy-hormoner" som man lett blir avhengig av Derimot når man føler at kropp og utseende tar over hele livet, da er det et problem.

Fanatisk er et utslitt begrep i kostholdssammenheng. Hvis man ikke vil spise sjokolade hver dag er man fanatisk. Hvis man ikke "unner seg" chips 4-5 ganger i uken er man fanatisk. Hvis man trener mer enn 1 gang i uken er man fanatisk, hvis man teller kalorier er man i hvertfall fanatisk :-D

Hvis man føler at trening og mat begynner å overta livet og være nr 1 fokus døgnet rundt, bør man være obs. Hvis ikke er det lett for å begynne å måle sin egenverdi i maten man har spist og treningen man har gjort, og det er en vond sirkel. Det må man nesten føle litt på selv.

[skanky]

Den tanken slår meg hver gang jeg tar meg en pils. Før var det en ubekymret glede, nå får jeg dårlig samvittighet. Snakker ikke bare om det å gå på fest og drikke seg drita nå, men det å ta en øl eller to på kafé/pub etter jobben med en kompis. Gjorde det uten å tenke meg om før, men nå surrer kaloriene rundt i hjernen min. Nå når det blir varmere i været så blir jo utepils en kjær "aktivitet", men jeg kommer nok ikke til å drikke like ofte som før og det kommer kanskje heller ikke til å smake like godt..

Ellers har jeg ikke problemer med å holde meg til sunn mat, men hadde garantert fått dårlig samvittighet om jeg av en eller annen grunn skulle trykket i meg en pose chips en dag. Så jeg ser hvordan det å tenke for mye på kosthold kan få folk til å føle seg elendige, hvis de er typen som "sprekker" hele tiden.

Når det er sagt, så har mitt fokus på trening/kosthold hatt en veldig positiv effekt på psyken min. Aldri hatt det så bra

[Gjest gjest_en]

Det er ikke sunt å "hele tiden" bekymre seg over hva som er sunt eller ikke.

Det er kun en ting som gjelder, og det er å spise et variert og sammensatt kosthold.

Kroppen kunne ikke brydd seg mindre om man skeier ut en gang i blant så lenge man har en ok basis. Man kan spise alt, men ikke alltid!

Ortoreksi er en tilstand som er på frammasj, og ser ut til å delvis være forsterket av dagens sunnhetshysteri. Det begynner uskyldig med å få litt dårlig samvittighet over ikke å ha trent en dag, eller å ha spist en sjokoladebit, men hos enkelte kan det bli ekstremt.

De som er værst rammet tenker hele tiden på hvor sunne/usunne de er, må alltid sjekke næringsinnhold i mat, de føler at det viktigste er å være sunn, alt annet kommer i andre rekke.

Det er veldig mange helsetips i media, det folk ikke tenker på er at rådene ofte er tatt ut av sin sammenheng. F eks er de egentlig anbefalt til en spes gruppe mennesker, eks overvektige 40 åringer med fare for hjerte og karsykdommer.

Problemet er at ofte så ender de som har en ok livsstil fra før å suge til seg disse rådene, og da kan det bli problematisk.

Jeg har selv hatt anoreksi og ortoreksi, og vil på det sterkeste understreke hvor ødeleggende et unormalt forhold til mat kan være! Det begynner uskyldig, ingen tenker at det kan ramme dem, men utvikler seg fort!

[Gjest Bond]

Ja det har et navn også - jeg husker jeg leste om dette ikke så lenge siden, men er helt blåst hva det heter.

Det er en måte spiseforstyrrelse hvis mennesker blir helt hekta å være supersunn hele tiden. Orthorexia heter det på engelsk!

http://www.eatingdisordershelpguide.com/orthorexia.html

Men da er du helt fanatisk over sukker osv.. Men kanskje noe å være obs over?

Baaah.. ser Bolledeig har allerede skrivet om dette også

Endret 15. april 2008 av mrs_bond

[murray]

Den tanken slår meg hver gang jeg tar meg en pils. Før var det en ubekymret glede, nå får jeg dårlig samvittighet. Snakker ikke bare om det å gå på fest og drikke seg drita nå, men det å ta en øl eller to på kafé/pub etter jobben med en kompis. Gjorde det uten å tenke meg om før, men nå surrer kaloriene rundt i hjernen min. Nå når det blir varmere i været så blir jo utepils en kjær "aktivitet", men jeg kommer nok ikke til å drikke like ofte som før og det kommer kanskje heller ikke til å smake like godt..

Ellers har jeg ikke problemer med å holde meg til sunn mat, men hadde garantert fått dårlig samvittighet om jeg av en eller annen grunn skulle trykket i meg en pose chips en dag. Så jeg ser hvordan det å tenke for mye på kosthold kan få folk til å føle seg elendige, hvis de er typen som "sprekker" hele tiden.

Når det er sagt, så har mitt fokus på trening/kosthold hatt en veldig positiv effekt på psyken min. Aldri hatt det så bra

Jeg teller også kalorier når jeg drikker øl. Feks "ja, nå har jeg drukket to pils. Det er så og så mange kalorier, da kan jeg ikke spise ditt og datt " osv.

Samme hvis jeg spiser en kjeks eller tar en neve potetgull.

[Gjest Bolledeig]

Ja det har et navn også - jeg husker jeg leste om dette ikke så lenge siden, men er helt blåst hva det heter.

Det er en måte spiseforstyrrelse hvis mennesker blir helt hekta å være supersunn hele tiden. Orthorexia heter det på engelsk!

http://www.eatingdisordershelpguide.com/orthorexia.html

Men da er du helt fanatisk over sukker osv.. Men kanskje noe å være obs over?

Baaah.. ser Bolledeig har allerede skrivet om dette også

Så skal det jo sies at det nå omtrent fines en spiseforstyrrelse som er skreddersydd hver enkelt person på jorden. Jeg sier ikke at ikke ortoreksi kan være reelt, men jeg sier at det er en tendens mot å sykeliggjøre alle grupper i samfunnet som jeg ikke er noen tilhenger av. Og at en person skal begynne å tro at man har begynnene ortoreksi fordi man ikke synes det er kjempekult å la være å trene og spise sunt, blir i mine øyne litt tåpelig.

Når det gjelder typen "trenings-bulimi" snakker man også da EKSTREME mengder trening gjerne i forbindelse med like ekstreme dietter, ikke det å trene litt ekstra fordi man har hatt en usunn uke. Med sånne kriterier hadde vi trolig hatt 4-5 spiseforstyrrelser alle mann. Er du ortorektiker styrer mat hele livet ditt, og en del får så snevre dietter at de faktisk får mangelsykdommer. Å spise og leve sunt er like lite litt ortorektisk som det å spise et ekstra stykke pizza er et forstadie til en tilværelse som overspiser.

[Gjest Tigress]

Vel tala, Bolledeig.

[Gjest extreningsnarkoman]

Det er ikke sunt å "hele tiden" bekymre seg over hva som er sunt eller ikke.

Det er kun en ting som gjelder, og det er å spise et variert og sammensatt kosthold.

Kroppen kunne ikke brydd seg mindre om man skeier ut en gang i blant så lenge man har en ok basis. Man kan spise alt, men ikke alltid!

Ortoreksi er en tilstand som er på frammasj, og ser ut til å delvis være forsterket av dagens sunnhetshysteri. Det begynner uskyldig med å få litt dårlig samvittighet over ikke å ha trent en dag, eller å ha spist en sjokoladebit, men hos enkelte kan det bli ekstremt.

De som er værst rammet tenker hele tiden på hvor sunne/usunne de er, må alltid sjekke næringsinnhold i mat, de føler at det viktigste er å være sunn, alt annet kommer i andre rekke.

Det er veldig mange helsetips i media, det folk ikke tenker på er at rådene ofte er tatt ut av sin sammenheng. F eks er de egentlig anbefalt til en spes gruppe mennesker, eks overvektige 40 åringer med fare for hjerte og karsykdommer.

Problemet er at ofte så ender de som har en ok livsstil fra før å suge til seg disse rådene, og da kan det bli problematisk.

Jeg har selv hatt anoreksi og ortoreksi, og vil på det sterkeste understreke hvor ødeleggende et unormalt forhold til mat kan være! Det begynner uskyldig, ingen tenker at det kan ramme dem, men utvikler seg fort!

Bra sagt! Selv har jeg vært "treningsnarkoman", det førte til slutt til at jeg endte opp med div skader, senebetennelse osv. I dag trener jeg fremdeles, men nå legger jeg vekt på at treningen skal være en glede.

Og nei, det er ikke snakk om å sykeliggjøre alle, men man har_lov_å være litt obs. Hvis man har dårlig samvittighet for å ha vært litt "usunn" en dag så er det en uheldig tendens som kan utvikle seg hos enkelte.

Enhver som har hatt en form for spiseforstyrrelse vet hvor raskt man kan bli "avhengig".

[Gjest Bond]

Og nei, det er ikke snakk om å sykeliggjøre alle, men man har_lov_å være litt obs. Hvis man har dårlig samvittighet for å ha vært litt "usunn" en dag så er det en uheldig tendens som kan utvikle seg hos enkelte.

Det er akkurat det jeg tenkte også! Med å være oppmerksom over å ikke bli for fanatisk, er det kanskje mulig å unngå spiseforstyrrelser. Da en allerede starter spiralen, er det vanskeligere å stoppe.

[Gjest Bolledeig]

Selvfølgelig er det lov å være litt obs, det er ikke det jeg sier. Jeg sier bare at det finnes stadig flere spiseforstyrrelser, med stadig videre og mer diffuse grenser for hva som faller innenfor kategorien. Jeg sier ikke at man ikke skal være bevisst sitt eget forhold til mat og trening, det vil jeg anse som alfa og omega.

Men når det å "ha dårlig samvittighet for å ha spist en bit sjokolade" er et forstadie til ortoreksi, vil jeg tørre å påstå det er overveldende mange potensielle ortorektikere her i landet, kanskje størsteparten av befolkningen? For det å ha et fullstendig skyldfritt forhold til mat er ganske uvanlig, etter det jeg har fått inntrykk av.

At media derimot fyrer oppunder flere og flere fikse ideer med tanke på kosthold er derimot en dårlig skjult hemmelighet, ettersom du knapt kan åpne en avis eller se på TV uten å få beskjed om et eller annet som kommer til å ta livet av deg... Kanskje på tide å slappe litt av, av den grunn

[X-life]

Dersom man spiser litt annerledes enn den gode gamle brødskiva med brunost og melk til, så har man en sykdom i norge.

[Gjest Gjest]

Det _er_ jo lett å få et problematisk forhold til mat og trening. Jeg har alltid hatt et avslappet forhold til mat, delvis basert på uvitenhet, delvis på at jeg ikke har lett for å legge på meg. Etter hvert som jeg har blitt glad i å lage mat, har også matgleden utviklet seg - så langt er alt positivt. Men jeg har i perioder også blitt veldig opptatt av hva som er sunt, pris, hva som er det beste etiske valget - i kombinasjon noe som kan føre til laaaange handleturer om man lar det gå for langt, og til at det blir vanskelig å handle i nærbutikken med lite utvalg. Nå har ikke dette tatt av hos meg, men jeg merket godt at jeg fikk kontrollfriktendenser. Jeg trives bedre med å i all hovedsak velge sunne og reine varer, og heller overse at noen få varer inneholder noe som ikke er supersunt. Hvis jeg skal veie absolutt alt for og i mot tar det også mye av tankevirksomheten min, som jeg strengt tatt burde bruke på andre ting.

Om man trener med bestemte mål, eller er vegetarianer etc, har man selvsagt andre kriterier enn meg for hva man legger i vogna, uten at man er syk av den grunn. Jeg tror ikke det er sykelig å være toppidrettsutøver (ikke verre enn å være en ekstremt fokusert dataingeniør, kunstner etc i hvert fall), og jeg tror ikke det er sykelig å konsekvent velge bort enkelte ingredienser, samme hvor "vanlige" de er for andre. Jeg tror det er mer når man ikke hadde dette som bevisst mål i utgangspunktet, men føler seg skremt/jagd/motivert av at man "får en følelse" av at stadig mer trening og stadig nye og kanskje skiftende mat-tabu er nødvendige, at man får et problem.

[skanky]

^Handleturer er jo en historie i seg selv! Jeg går sikkert i 3-4 forskjellige butikker for å handle inn alt jeg trenger nå, mens jeg før kjøpte alt på nærmeste Rimi. Og så går kaloritellinga for fullt i hodet hele tiden, noe som gjør at disse handleturene kan ta evigheter.

En gang sto jeg sikkert et kvarter i knekkebrødhylla og leste næringsinnholdet på ALLE pakkene før jeg fant ut hvilken jeg skulle ta. Da følte jeg meg litt småfanatisk

Men selv om det krever litt innsats å leve sunt, så betyr det ikke at det er sykelig.

[Gjest Elfrida]

Jeg syns jo det er en viss forskjell på å være bevisst på kosthold og næringsinnhold i mat, og det å bruke mye energi på å angre seg for man allikevel har spist.

Har man spist noe man selv mener man ikke burde ser jeg ikke helt nytten i å lage masse negative tanker om seg selv på grunn av det.

Skjønner ikke helt vitsen med å ta en utepils i sola, og så sitte og angre etterpå?

[skanky]

Jeg syns jo det er en viss forskjell på å være bevisst på kosthold og næringsinnhold i mat, og det å bruke mye energi på å angre seg for man allikevel har spist.

Har man spist noe man selv mener man ikke burde ser jeg ikke helt nytten i å lage masse negative tanker om seg selv på grunn av det.

Skjønner ikke helt vitsen med å ta en utepils i sola, og så sitte og angre etterpå?

Jeg angrer ikke etterpå, jeg har jo bestemt meg for å unne meg det. Men det er ikke med heeelt ren samvittighet, som det alltid har pleid å være! Poenget var bare at det er den eneste gangen jeg tar meg i å tenke at livet var litt enklere før jeg visste hva en kalori var. Hvis du skjønner..

Selvfølgelig er det ikke nyttig å lage negative tanker om seg selv etter man har spist noe man mener man ikke burde, men folk gjør det jo ofte automatisk.