Pingle i gymtimen

[Gjest Morra]

Hva gjør man når dattera kommer hjem og sier at hun fikk en ball i hodet, og at guttene i klassen gjorde narr av henne, og hermet etter henne, og sa at hun ikke tåler noe...

Skal sies at hun er sytete, og ikke klarer å ta imot en ball uten å syte.

Husker selv hvor irriterende de jentene i klassen var, som var sånn. Selv var jeg en fotballjente, og tøff.

Har lyst til å be henne være tøffere, og ikke syte for alt,- men da blir hun dødsfornærmet.

Hun er 12 år.

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når dattera kommer hjem og sier at hun fikk en ball i hodet, og at guttene i klassen gjorde narr av henne, og hermet etter henne, og sa at hun ikke tåler noe...

Skal sies at hun er sytete, og ikke klarer å ta imot en ball uten å syte.

Husker selv hvor irriterende de jentene i klassen var, som var sånn. Selv var jeg en fotballjente, og tøff.

Har lyst til å be henne være tøffere, og ikke syte for alt,- men da blir hun dødsfornærmet.

Hun er 12 år.

Du skal hvertfall ikke mobbe henne slik klassekameratene gjør.

Det er ikke alle som er flink i idrett , men de har garantert ferdigheter på andre områder.

Dyrk heller det.

[Gjest Reka]

Støtt henne, noen er ikke like hardhuda som andre, slik er det! Kanskje hun vokser det av seg når hun blir eldre, men akkurat nå kan du ikke gjøre noe med det!

[Gjest Frk Åberg]

Vet du om dette er et engangstilfelle eller om hun jevnlig får slike kommentarer?

Jeg kan skjønne fristelsen til å be henne om å ta seg sammen, men samtidig må du huske på at dere antakeligvis er forskjellige på dette området. Det er ikke sånn at det som funker for en selv må funke for sitt eget barn.

Kanskje det å be henne om å bli tøffere bare gjør det verre for henne, hvis hun er en sårbar sjel? Jeg tenker også på det at gymtimen er en litt vanskelig del av skolehverdagen for noen. Man blir litt ekstra sårbar der, med tydelige prestasjoner foran hele klassen, hvor det blir veldig synlig hvem som faller utenfor, i tillegg til mer kroppslige ting som å kanskje måtte vise seg i lite klær og dusje sammen med andre. En del gruer seg til gymtimene av disse og adre årsaker. Jeg tror jeg ville gått veien om å prate med henne om hvordan hun trives i gymmen. Er det noe som kan gjøres for at hun kan få det bedre om hun mistrives (som du kan snakke med lærer om)?

Uansett om hun kan oppfattes som "pinglete", er det ikke noen unnskyldning for at andre barn gjør narr av henne. I gymtimen skulle man tro at læreren ville fange det opp også, i motsetning til i friminutt hvor lærere ikke er der hele tiden.

[Glynis]

Jeg ville snakket med henne om å bli med i en eller annen form for idrett på fritiden, sånn at hun blir vant til dette. Da mener jeg ikke at du skal tvinge henne med på et håndballag, men det finnes mange tilbud som fokuserer mer på idrettsglede enn på ferdigheter. I enkelte byer finnes det 'idrettsskoler' som lar barna prøve ulike idretter hver uke, fokuset er på allsidighet og at det skal være gøy. Aldri konkurranser eller resultater.

Kanskje ikke akkurat dette forslaget passer for henne, men tenk på at hun skal ha gym i mange år fremover, og dette kan bli en ukentlig belastning for henne.

[Gjest Gjest]

Folk er forskjellige. Du var tøff, datteren din er sutrete - get over it. Det er vel forrestne ikke så uvanlig at jenter er sutrete i den alderen, jeg ville sett det an en stund og sett om det bedret seg.

[Branna]

Jeg husker selv hvor mye jeg gruet med til hver eneste gymtime gjennom hele skolegangen, fordi jeg ble mobbet i begynnelsen of følte at jeg ikke klarte noenting. Jeg er veldig ømtålig, får lett vondt, og var av dem som måtte holde tårene tilbake hvis jeg ble truffet av en ball. Det har faktisk litt med fysikk og smerteterskel å gjøre, noen er veldig lett utsatt for smerter fra utsiden, noen tåler ikke så lett innvendige smerter. Selv om du var en tøff idrettsjente, betyr ikke det at datteren din er helt lik deg. Jeg synes du heller burde fokusere på de områdene hun er flink i, enn å be henne om å bli tøffere i gymtimene.

Men selvfølgelig, en ting er å være tøff og hardhudet, en annen ting er å syte og klage. Hvis du vet at hun "syter" veldig mye, kanskje du burde prate litt med henne om det? Ikke belære, men forsiktig si at det nok kommer til å hjelpe på ertingen om hun prøver å ta ting med et smil.

[Gjest Gjest_Medulla]

hei!

jeg kjenner meg litt igjen. jeg var en pingle i gym i de maskuline idrettene med bråkete guttene og ikke minst ofte bråkete lærerne som alltid mente gym=fotball.

på fritiden drev jeg med turn og ballett og jeg hevdet meg godt her. det var noe med stemningen i disse gymtimene som jeg aldri likte. dette røffe og harde. i ettertid har jeg skjønt at disse lærerne gjorde en forferdelig jobb. Det var faktisk ikke meg det var noe feil med.

ha forståelse for henne. forsøk å oppfordre til annen idrett som turn eller noe som krever en litt annen kroppsutfoldelse enn at man denger løs på vherandre med innebandykøller eller baller.

hva med ridning? mange jenter blir "tøffere og mestrer " når de er på en ridebane uten disse masete guttene som skal tøffe seg hele tiden.

ellers handler det også om at gym skal være like mye dans som fotball.

[Gjest Evine]

Det er stor forskjell på å ikke være flink i gym og å være en pysete pingle.

Datteren din bør lære å bli tøffere .. hvis hun slutter å gråte og bli lei seg for småting så vil de andre slutte å gjøre narr av henne .. Det er bare sånn verden er ..

I barneårene så husker jeg at det var morsomst å holde narr med de som ble sinte og løp etter oss .. De som ikke brydde seg var det heller ingen som gjorde noe galt hos. Akkurat likt er det med barn .. De andre synes det er morsomt å kaste ball på pysene - spesielt hvis de blir veldig lei seg og begynner å gråte ..

Lær henne å bli tøffere ...

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Kaster de på henne med vilje er det mobbing!

Da må du ta dette opp med gymlæreren!

Hun kommer til å grue seg til vær gymtime og kanskje friminuttene dersom det er en ball i nærheten.

Om hun får en ball i hue eller andre steder på kroppen ved uhell må hun ta seg sammen å ikke gråte over det.Du skal ikke si det på den måten til henne, men snakke med henne om at det ikke er uvanlig å få en ball på seg dersom man driver med ballspill.

Datteren din er ingen pingle bare så det er sagt, hun er nok bare veldig følsom og sårbar.

Er det mobbing slik jeg tidligere skrev er det for jævlig og det bør stoppes.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Blir jenta mobbet så må det tas opp med skolen, uansett om du mener at det er fordi hun er for sytete eller ikke. Mobbing er ikke akseptabelt.

Hva skal til for at hun skal komme ut av det sporet hun er inne i med "syting" og gråting? Snakk med henne, ordentlig - ikke med "da jeg var ung så tålte jeg alt"-holdning, lær henne å late som. Hun kan trene på å late som at det ikke gjør vondt, eller hun kan lære seg å "syte" innvendig når en ball treffer henne.

Det er sikkert ikke lett for deg å se at hun ikke er den tøffe fotballjenta som du var, og det er sikkert derfor du ikke forstår deg på henne. Men alle foreldre bør tenke over at de barna vi får ikke er kloninger av sine foreldre. Jeg har tre barn, to av dem er helt ulik meg - de er mye tøffere enn jeg var og det syns jeg er herlig å se. Og så har jeg en som er like sjenert og forsiktig som jeg var, og siden jeg har min erfaring der så har jeg roen og troen på at det vil endre seg med tiden. Samtidig som at jeg følger med sånn at jeg kan fange opp hvis det blir "unormal" sjenerthet. Han slipper også den kritikken jeg fikk fra mine foreldre som overhodet ikke forsto seg på sin sjenerte datter.

Barna våre er ikke oss, de er like forskjellige som alle andre vi omgir oss med.

[annie79]

Ja, for alt i verden. Støtt henne! Det finnes da andre ting her i livet som er mye viktigere enn gym. Siden hun kanskje ikke er den "tøffe fotballjenta" som du, så har hun garantert kvaliteter som går i en annen retning. Fokuser på dem og bygg opp hennes selvtillit på den måten.