Vielse i kirken

[Amadea]

Jeg har vel litt bryllupsnerver og har plutselig begynt å tenke så mye på dette i det siste. Jeg er altså ikke kristen mens kjaeresten er det. Jeg synes det var greit å gifte meg i kirken fordi jeg vet det betyr mye for han (og hans familie). Jeg har heller ikke problemer med dåp av eventuelle fremtidige barn. Men nå har jeg begynt å lure på om jeg synes det hele blir litt rart. Jeg er agnostiker (ikke ateist) og jeg har ikke noen problemer med kristendommen sånn sett. Jeg er av og til med kjaeresten i kirka ved helligdager for eksempel og selvfölgelig ved dåp, bryllup, konfirmasjoner og begravelser. Jeg reiser meg når alle andre gjör det og synger (det liker jeg). Men jeg sier aldri “amen”, trosbekjennelsen (selvfölgelig) eller Fadervår. Nå lurer jeg på om det blir merkelig å sitte der oppe ved alteret og vaere stille som en östers… (Presten er inneforstått med at jeg ikke er kristen og har ikke problemer med det, dette går kun på meg selv) Men jeg vil gjerne gjöre det for kjaerstens skyld.

Noen som er eller har vaert i samme situasjon?

[Gjest Gjest_Moo_*]

Er i akkurat samme situasjon selv.

Men har ikke fått de helt store nervene ennå. Vi har et kompromiss: han får kirkebryllupet han gjerne vil ha, men vi velger salmer og tekster som handler om kjærlighet og som ikke er veldig forkynnende.

[Possibly]

Noen som er eller har vaert i samme situasjon?

Ja, jeg er i nøyaktig samme situasjon. Vi gifter oss i kirken fordi det er riktig for samboeren min og familien hans, i tillegg til praktiske grunner og at det blir litt mer høytid over det enn 10 minutter på tinghuset.

Jeg har ikke noen store kvaler med å gjøre det, for jeg ser ikke på det å gifte seg som en religiøs handling. Jeg hadde hatt større motforestillinger mot å døpe barna mine, det er tross alt det samme som å melde dem inn i et trossamfunn.

Jeg har ikke tenkt på det med trosbekjennelse og sånt. Pleier man å si trosbekjennelse og fadervår i vielsen? I så fall kommer nok jeg også til å være nokså stum. Men jeg har ingen motforestillinger mot å synge salmer, da.

[Fun Light]

Vi gifter oss i september, og skal vies i kirke. Ingen av oss er kristen, men jeg tror det finnes en slags gud.. En altomfattende energi eller noe i den duren.

Mitt motiv for å gifte meg i kirken, er litt tradisjon, men også at jeg ikke kjenner meg komfortabel med andre alternativer.. Som skrevet over; ti minutter på tinghuset blir veldig upersonlig for meg.

Vi gifter oss i den kirken jeg er døpt og konfirmert, så slik sett er det ei kirke jeg har et forhold til.

For meg kjennes det riktig ut å love å elske min tilkommende overfor Gud (den guden jeg tror på, som ikke nødvendigvis er den samme Gud man leser om i Bibelen) og vitners nærvær.. Vi ønsker et fokus på kjærligheten under vielsen, både i forhold til preken, salmer og høytlesninger!

Dår er jeg ikke så komfortabel med på grunn av hvorfor man døper, der heller jeg mer mot navnefest, men det er en annen diskusjon.

[Amadea]

Takk for svar!

Er i akkurat samme situasjon selv.

Men har ikke fått de helt store nervene ennå. Vi har et kompromiss: han får kirkebryllupet han gjerne vil ha, men vi velger salmer og tekster som handler om kjærlighet og som ikke er veldig forkynnende.

Hvilke salmer og tekster velger dere?

(...)

Jeg har ikke tenkt på det med trosbekjennelse og sånt. Pleier man å si trosbekjennelse og fadervår i vielsen? I så fall kommer nok jeg også til å være nokså stum. Men jeg har ingen motforestillinger mot å synge salmer, da.

Hehe, nei det er kanskje ikke med det? Husker ikke helt jeg. Kanskje man kan velge?

(...)

Vi ønsker et fokus på kjærligheten under vielsen, både i forhold til preken, salmer og høytlesninger!

(...)

Har dere valgt de? I tilfelle, vil du dele?

[Gjest Gjest_Moo_*]

Vi har valgt "Guds godhet sang i sinnet" og "Det er så yndig å følges ad"

http://www.orkdalsmenighetene.no/vigsel/salmer/lr844.htm

http://www.orkdalsmenighetene.no/vigsel/salmer/s97-98.htm

Av tekst skulle vi velge minst to, en fra hvert av testamentene. Har valgt fra Salomos høysang, kapittel 8 (GT) og kapittel 13 fra det første korintherbrevet (NT).

Lykke til med valget ditt.

[Gjest Gjest]

Det eneste som alle skal si "felles" under vielsen er Fader vår og den pleier å bli bedt mens brudeparet kneler, altså som en fortsettelse av forbønn for brudeparet etter selve ekteskapsinngåelsen. Med andre ord har bruden ryggen til gjestene og ingen ser at hun ikke ber - bortsett fra presten og brudgommen, da.

[Gjest Gjest_lisa_*]

Er i akkurat samme situasjon selv.

Men har ikke fått de helt store nervene ennå. Vi har et kompromiss: han får kirkebryllupet han gjerne vil ha, men vi velger salmer og tekster som handler om kjærlighet og som ikke er veldig forkynnende.

Hvilke velger dere da? jeg vil gjerne ha slika salmer selv...men kommer ikke på hva vi skal velge...

[Gjest Gjest_lisa_*]

Hvilke velger dere da? jeg vil gjerne ha slika salmer selv...men kommer ikke på hva vi skal velge...

Sorry, så ikke svar lenger nede :gjeiper:

[Yoshi]

Jeg hadde opprinnelig tenkt at jeg som ateist ikke skulle gifte meg i kirken. Men så møtte jeg mannen i mitt liv om viste seg å være mormoner. Så da syntes jeg det var mest riktig at han fikk gifte seg i kirken sin. Og jeg angrer ikke. Vielsen var helt fantatisk. Og jeg deltok ikke i bønner, og jeg la ikke noen løfter ovenfor noen gud. I kirken deres hadde de egne løfter for vielse mellom medlemmer og med en ikke-medlem. Syntes det var kjempegreit.

Om man har noen røtter, eller er agnostiker så er det nok greit å vie seg i kirken. Spesielt om den ene parten er kristen. Så tror ikke du trenger å tenke så mye på det. Er mange som gifter seg i kirken selv når ingen av dem er kristne. Bare for tradisjonens skyld.

Forøvrig hadde vi salmer som handlet om kjærlighet som min forlovede plukket ut. pluss min forlovers kjæreste sang You raise me up.

Endret 17. april 2008 av Yoshi