Hva gjør vi med forholdet?

[Gjest Gjest_Lilje_*]

Nå strever jeg i forholdet til samboeren. Vi er i midten og slutten av tjueåra, og har vært sammen i ca fem år. Vi har definitivt hatt våre opp og nedturer i løpet av disse årene. I helga sa han at han er utbrent og dritt lei av alt. Jeg spurte hva han vil gjøre med det, om han slår opp. Han ville ikke gjøre det slutt, men tenke på situasjonen.

Nå reiser han bort i jobben for et par uker, og jeg sitter igjen og ikke vet hva jeg skal gjøre. Vi bor begge et sted hvor ingen av oss har slekt eller familie. Selv kan jeg tenke meg å bo nærmere slekt og venner etterhvert, og kanskje ta videre utdanning på den kanten også. Han har store muligheter her i forhold til jobben, og vil gjerne benytte seg av dem mens han kan.

Etter at han sa at han er lei, så går jeg på nåler... Han er typen som ikke er flink til å si ifra om ting der og da, han ruger heller på det og venter at jeg selv skal se ting som irriterer han. Han synes også at gjentakelser er masete, så han sier kun fra om ting én gang. Er dette normen blant menn? Samboeren min er en veldig snill og omtenksom mann, en sånn som er til å stole på. De eneste bakdelene er at han ikke er så flink til å kommunisere, og ikke er like glad i barn og dyr som jeg er.

Det siste året har jeg hatt det tungt, på grunn av et dødsfall i nær familie, som jeg fikk alt det praktiske på egenhånd i forhold til. I tillegg går jeg på incestsenter og bearbeider ting fra fortida. En krevende jobb i tillegg har gjort at jeg ikke orker stort når jeg kommer hjem fra jobb, inkludert å pleie forholdet. Det er trist og jeg har dårlig samvittighet for det overfor han. Men jeg har rett og slett ikke overskudd. Heldigvis begynner jeg å se enden på alt det praktiske jeg har hatt å styre med.

For tida har jeg ikke spesielt mye til overs hverken for meg selv eller han. Jeg er bare sliten og vil også at ting skal ordne seg. Når jeg ikke er i form, så har jeg heller ikke mye å gi til han. Dessuten er han typen som må 'sparkes igang' litt, vanligvis er det jeg som tar initiativ til å gjøre ting. Nå som jeg har hatt mye annet å tenke på og ikke orket organisering i forhold til våre aktiviteter også, så har vi gjort fint lite sammen den siste tida. Jeg er ikke helt meg for tida siden jeg har mye å streve med. Er sur og irritabel innimellom og tenker at jeg ikke er enkel å leve med nå, selv om han ikke klaget før i helga.

Avogtil er jeg nær å bare takke ja til skoleplass nær familien min til høsten, si opp jobben og bare flytte. Men jeg elsker han jo, og tror jeg kommer til å angre på valget mitt og savne han noe fryktelig. Dessuten har jeg en tendens til å 'rømme fra' ubehagelige situasjoner. Har en jobb her vi bor som jeg trives i og som gir meg også god og nyttig arbeidserfaring. *dilemma* Håper på råd fra KG-damene som har noen år på baken.

Hvis du var i min situasjon, ville du ha blitt et år til og prøvd å jobbe med forholdet og sett hvordan det utviklet seg, eller bare reist?

[Pokahonta]

Hmm, for meg høres det ut som begynnelsen på slutten..

Det virker som han vil begynne å forberede deg på at det er slutt.

Ikke gå på nåler. Dette handler ikke om deg. Ingen grunn til å gå på nåler, det gjør deg bare usikker og til en annen person enn du er!

Ja, legg de planene DU ønsker, uavhengig av om dere forblir sammen eller ikke!

[Gjest ts]

Noen flere som har innspill, tips eller råd?

Pokahonta: Hva mener du med at dette ikke handler om meg? Det er jo jeg som har vært en vanskelig person å leve sammen med etter at pappa døde. :'(

[Pokahonta]

Noen flere som har innspill, tips eller råd?

Pokahonta: Hva mener du med at dette ikke handler om meg? Det er jo jeg som har vært en vanskelig person å leve sammen med etter at pappa døde. :'(

Jeg mener at du ikke skal gå på nåler for å være redd for hans reaksjoner! Derimot virker typen din som en fin fyr, som faktisk holder ut i tykt og tynt om dagen, og attpåtil er ærlig om sine følelser..

Det høres likevel ut som du har en jobb å gjøre, om dere ikke skal splittes helt.

Gå til legen, får kanskje medisiner som kan hjelpe deg på vei.. Evt kan du kjøpe Johannesurt på apoteket uten resepter (men de kan du ikke bruke dersoom du går på p piller).. Og søk igjen til den nærheten du og samboeren din har.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Lilje_*]

Pokahonta:

Jeg fulgte rådet ditt og fikk snakket med fastlegen. Er veldig sliten og villig til å prøve alt som kan hjelpe meg å komme ovenpå igjen. Håper at tablettene hjelper meg til å gå en mindre slitsom vår i møte.

Det har vært stusselig det siste året, har ikke hatt overskudd til å pleie forholdet noe særlig... Ja, han er en fin fyr, absolutt. Men kommunikasjon er vanskelig, han er en mann av få ord og sier ikke fra når han er misfornøyd med noe før det 'renner over'. Noen som kjenner seg igjen?