Et hjertesukk! konfirmasjon igjen...

[Gjest Lei meg]

Jeg har en konfirmant som ikke ønsket seg selskap, og hvis h*n skulle ha selskap skulle det bare være de aller nærmeste som foreldre, søsken, tanter/onkler, besteforeldre og oldeforeldre.

Vi foreldrene aksepterte dette ønsket med ett unntak, og det var at fadderne med følge også måtte inviteres.

Det ble et så lite selskap som overhodet mulig i en slik sammenheng, og konfirmanten var fornøyd med kompromisset.

Men så begynner styret.. på fars side lurer fars fettere og kusiner på hvorfor de ikke er inviterte, og på mors side lurer mors tanter og onkler på det samme.

Dette holder på å utvikle seg til den reneste familietragedien... det er sårede mennesker på alle kanter... "Hvorfor er vi ikke inviterte?" "Fordi konfirmanten ikke ønsker et stort selskap!" "Men hvorfor er de inviterte da, og når vi ikke er det?", "jo det er fordi de er faddere, og det er ikke dere..." (idiotisk å velge familie som faddere, jeg har lært det nå!)

Så her sitter jeg og prøver å finne en løsning for å hindre at det hele utvikler seg til et (billedlig talt) blodbad uten like, og med bare to uker igjen til konfirmasjonen har jeg ikke så mange alternativene...

Er det noen gang mulig å gjøre noe rett?

[milla-mor]

Det er jo konfirmanten sin dag, så det der må nesten skuffede familiemedlemmer bare akseptere... Kanskje alle som ønsker kan komme i kirken/rådhuset, og så blir bare de nærmeste med til selskapet?

Og, nei, du kan ikke gjøre alle fornøyde, dessverre. Det er bare bortkastet tid og frustrasjon å prøve...

Moren min og forloveden orker ikke engang å gifte seg, for hele familien lager så mye baluba hvis ikke alle blir invitert. Så de forlovet på sjette året...

Skal ikke være lett, nei!

[Rakel]

Nei, det er ikke mulig å gjøre alle til lags.

Men den viktigste nå er jo konfirmanten, og at han ønsket det slik.

Skjønner at det er vondt når de ringer med slike spørsmål, men det er jo egentlig litt frekt av dem også å ikke respektere dere.

Det beste er nok å si at du gjerne ville bedt personen, og at han ville vært selvskreven i et "vanlig" selskap, men at når konfirmanten har ønsket det slik, så blir desverre mange av de nærme utelatt.

Lykke til!!

P.S: Svar på mitt inlegg også, da. Rett under her.. hehe.

[Eplekake]

Enig med milla-mor, dette må jo bare folk respektere og om noen er villig til å gå bananas fordi de ikke blir invitert i en konfirmasjon så har de for lite å ta seg til. Er det rart det er krig sier jeg! Syns det er flott jeg at du setter konfirmantens ønsker først og ikke sære familie medlemmer!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde bare blitt glad til om jeg hadde sluppet å bli invitert i konfirmasjon, synes sånne selskaper er noe av det kjipeste som finnes

[ToveM]

Vi inviterer kun nærmeste familie, det er det vi har plass til.

[Gjest Evine]

Jeg hadde bare blitt glad til om jeg hadde sluppet å bli invitert i konfirmasjon, synes sånne selskaper er noe av det kjipeste som finnes

til dels enig .. jeg hadde neppe laget noe stort oppstyr av å ikke bli invitert.

[Kalorina]

Bestem sjæl, det er da ingen andre som har noe med det. Lev og la leve, blås i de "teite folka"

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å starte nye tradisjoner i familier hvor slike ting er veldig viktig. Da må man nok regne med noen sure miner. Men man kan likevbel ha i bakhodet at man ikke har gjort noe galt, og at de andre bare får være sure. Det eri kke galt å invitre nermeste familie og faddere. Det er helt naturlig at faddere blir invitert. Jeg trodde ikke denne ordningen var så uvalig jeg da.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hei, og takk for svar alle sammen.

Jeg synes også det er viktig at det er konfirmantens ønsker som avgjør hvem som skal inviteres, spesielt når h*n ikke vil ha selskap i utgangspunktet...

Det var vanlig på den ene siden av vår familie å invitere alle både stort og smått, men der denne ene familien fremdeles er relativt liten, er den andre familien veldig stor... hadde vi bedt alle med stort og smått hadde vi blitt over 70 stykker... 18 fra ene siden, og 56 fra den andre.

Det kan vel ikke kalles et lite selskap lenger da?

Men nå har jeg snakket med mine foreldre, svigerforeldre og ikke minst konfirmanten selv, og vi har kommet fram til en løsning vi håper at alle kan akseptere.

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg trodde slike forholdsvis små selskaper var vanligst i konfirmasjon. Foreldrenes fettere og kusiner - i vår familie ville det blitt svært mange (besteforeldrene mine hadde 3-6 søsken alle sammen, omtrent alle disse har barn), noen av dem har jeg ikke møtt en gang, selv om jeg regner med at foreldrene mine vet hvem de er...

Nå har ikke alle i min generasjon konfirmert seg, men jeg vil anslå at det var ca 25 gjester i den siste konfirmasjonen jeg husker for en av fetterne mine; dette var besteforeldre (tre gjenlevende på det tidspunktet), tanter og onkler på begge sider (seks stk + ektefeller/kjærester, så 10-11), søskenbarn fra begge sider (ca sju?) og konfirmantens søsken (tre), i tillegg til konfirmanten og foreldrene. Det var et ganske stort familieselskap Hvis man skal invitere enda flere, fjernere slektninger blir jo festen på bryllupsstørrelse - er det virkelig å forvente?

[Gjest Lily1]

Jeg er veldig enig i at ett sted må grensen gå, men jeg skjønner også at slekt som er vant til å bli inkludert, men som plutselig blir utelatt til fordel for andre kan føle seg såret.

Det er noe som veldig ofte kan skje der en familie er spredt over hele landet, mens den andre delen er bosatt lokalt... (slik er det hos oss)

Men dette er ikke noe vi kan ta hensyn til.

Gutten min ville ikke ha selskap, og vi valgte å be de nærmeste på dagen, så kommer vi til å invitere resten av de lokale slektningene til kaffe og kaker dagen etter selskapet.

[Gjest Reka]

Jeg skjønner problemstillingen, det er vanskelig å ikke bli invitert. Men det er jo konfirmantens dag, og er det ikke bedre at han/hun kan tenke tilbake på dagen med glede og føle at det var en fin dag med en akkurat passe stor feiring, istedet for at han/hun skal føle at det var altfor mange og en kjip dag?

Håper konfirmasjonen blir vellykket uansett! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Konfirmanten må få siste ordet synes jeg, det er hans/hennes dag, og det bør være en fest han/hun er komfortabel med. Jeg synes det er ytterst sært av familie å i det hele tatt SPØRRE hvorfor de ikke er invitert, for ikke så snakke om å prøve å krangle seg inn på festen... Ganske frekt igrunnen.

Både blant mine venner da jeg selv ble konfirmert, i familiene til meg og mannen og til våre tenåringsbarns venners familier er det vanlig med selskaper der man inviterer nærmeste familie; besteforeldre, tanter og onkler, konfirmantens kusiner og fettere + faddere. Jeg har også vært i konfirmasjoner der veldig nære venner av familien har blitt invitert (sånne som er nesten-onkel/tante til konfirmanten), men hvor det ellers bare var nærmeste familie.

Perifer familie som konfirmanten ikke har kontakt med i noen særlig grad er jo ikke så viktig for en 15-åring, og jeg forstår dem godt.